Forskerprofiler - Side 2

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.

Han har hatt Jürgen Habermas som «privatlærer», og han ble bedt om å hjelpe nasjonen med å forstå etter terroren 22. juli. Men hva han skal svare en sønn som spør om det kommer til å gå bra til slutt, er ikke Arne Johan Vetlesen helt sikker på.

Det stod mellom rockeband og realfag. No har Simen Kvaal eit unikt perspektiv på forskinga si.

– Det er fantastisk å ha en jobb hvor utgangspunktet er å stille spørsmål om ting man lurer på, mener Hege Hermansen. Og spørsmålene er utvilsomt viktige når forskningsfeltet angår fremtiden for barn og unge i hele landet vårt. Hvordan utvikles utdanningen av norske lærere?

Alexander er musikkforsker og førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap. – Forskningsresultater som publiseres uten medfølgende data, er ufullstendige, sier Alexander.

Professor Kjetil Taskén leder gruppen Signalling Networks in Health and Disease ved NCMM. Her forteller han om gruppens arbeid innen presisjonsmedisin og cancer drug sensitivity screening (CDSS).

– Det eitt år lange feltarbeidet mitt på Mauritius frå 1986-87 har prega retninga mi som forskar. Det ser eg no, seier Thomas Hylland Eriksen (55), professoren i sosialantropologi som er tildelt UiOs forskingspris for 2017.

Autofagi-teamet ved NCMM studerer prosessene som fører til intracellulær degradering av cytoplasma, også kalt autofagi eller selvfortæring. Teamet er spesielt interessert i rollen autofagi spiller i forhold til kreft.

På fritiden elsker Ann-Cecilie Larsen science fiction, Star Wars og finsk tungrock. På jobben håver hun inn millioner for å avsløre atomkjernenes indre liv i gigantiske stjerneeksplosjoner.

Spansk, fransk eller tysk -hvorfor velger elevene fag som de gjør? Det er blant temaene som opptar Gerard Doetjes. Forskeren er opprinnelig fra Nederland og mener språk er et uendelig komplisert fenomen, som stadig fascinerer ham.

Forskningsgruppen til Anthony Mathelier har som mål å utvikle nye bioinformatiske verktøy som kan komme pasientbehandlingen til nytte. Vi ønsker å skape neste generasjon banebrytende algoritmer og åpen programvare innen beregningsorientert biologi med direkte anvendelse på reelle biologiske problemer, sier Mathelier.

Den nye gruppelederen ved NCMM, er én av svært få i verden som forsker på kunstige celler som er festet til overflater. – Jeg forsøker å forstå det som ikke er drevet av genetiske mekanismer, men mest av materialenes egenskaper, sier Gözen.

– Jeg er opptatt av hvordan vi kan bedre kunnskapen som trengs ute i skolesystemet, sier professor Sol Lyster.

Det Willy Pedersen ikke vet om ungdom? Det kan det umulig være så nøye med.

Det var ikke jurist Kristian «Kikki» Andenæs ville bli. Likevel gikk han i sommer av som juss-professor etter snart 50 år som Norges fremste rettshjelper.

Hun er opprinnelig fra Island og skrev avhandlingen sin om digitale skiller i Sør Afrika. I sitt arbeid er Guðmundsdóttir opptatt av å skape sammenheng mellom lærerutdanningen på campus og skolene der studentene har sin praksis, og å styrke samarbeid -både nasjonalt og internasjonalt.

Med åpningen av C-REX vender Fangen delvis tilbake til ekstremismetemaet, som hun startet forskningskarrieren med. Men hun vil også fortsette med sine forskningstemaer fra senere år som innvandring og nasjonalisme.

Jan Grue er nyansatt professor innenfor fagfeltet kvalitativ metode.

– Alle forskere trenger nysgjerrighet og stahet, sier Grue med et smil. 

Hun flyttet til Norge med en doktorgrad fra University of California, Berkeley i bagasjen, og har jobbet ved Universitetet i Oslo siden 1984. Etter flere år som leder av Naturfagsenteret er Doris Jorde nå tilbake som professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Indiskfødte Dan Banik føler seg mer norsk enn indisk, men tolv år på kostskole har også satt sine spor.

Joke Dewilde er opptatt av å engasjere ungdom som medforskere. I postdoktorens prosjekt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning finnes både SMS-dikt og Bollywood-filmer.

Den nye forskningslederen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ønsker å bidra til både spiss og bredde gjennom å fremme forskningsprosjekter og samarbeid. Naturfag-didaktikeren Erik Knain er også opptatt av at skolen skal gi elever kunnskap om framtidens miljøutfordringer.

Denne høsten tiltrer Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal som førsteamanuenser i engelsk fagdidaktikk ved ILS. Gjennom prosjektet «LISA Extended» skal de begge blant annet arbeide med videomateriale fra engelsktimene ved ungdomsskoler i og utenfor Oslo.

Professor Rune Blomhoff er blant verdens én prosent mest siterte forskere i sitt fagfelt. Vi tok en prat med ernæringsprofessoren som nå vil finne ut hvilket kosthold som er best for kreftpasienter.

Marginalitet i det offentlige rom skaper utfordringer og ubehag. Ph.d.-kandidat Kaia Schultz Rønsdal har med seg mange års erfaring fra arbeid i rusomsorgen, når hun nå i sin ph.d.-avhandling forsker på sosiale mekanismer og marginalitet i det offentlige rom.