Professor Harriet Bjerrum Nielsen har vært klasseromsforsker siden hun selv var barn, og har ingen planer om å gi seg. Når hun nå blir pensjonist, ser hun med bekymring på utviklingen for de aller yngste i skolen.
Farmasiprofessoren står opp kvart på fem hver morgen og lar seg begeistre av alt fra morkaker, fostre og legemidler til franske ord, svømmeregler og avdanket porselen.
Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.
Han har hatt Jürgen Habermas som «privatlærer», og han ble bedt om å hjelpe nasjonen med å forstå etter terroren 22. juli. Men hva han skal svare en sønn som spør om det kommer til å gå bra til slutt, er ikke Arne Johan Vetlesen helt sikker på.
Det stod mellom rockeband og realfag. No har Simen Kvaal eit unikt perspektiv på forskinga si.
– Det er fantastisk å ha en jobb hvor utgangspunktet er å stille spørsmål om ting man lurer på, mener Hege Hermansen. Og spørsmålene er utvilsomt viktige når forskningsfeltet angår fremtiden for barn og unge i hele landet vårt. Hvordan utvikles utdanningen av norske lærere?
Munk, professor og reformator. Modig, stri og uforsonlig. Å forstå 1500-tallets superkjendis, krever et helt liv i forskningens tjeneste.
Alexander er musikkforsker og førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap. – Forskningsresultater som publiseres uten medfølgende data, er ufullstendige, sier Alexander.
Professor Kjetil Taskén leder gruppen Signalling Networks in Health and Disease ved NCMM. Her forteller han om gruppens arbeid innen presisjonsmedisin og cancer drug sensitivity screening (CDSS).
– Det eitt år lange feltarbeidet mitt på Mauritius frå 1986-87 har prega retninga mi som forskar. Det ser eg no, seier Thomas Hylland Eriksen (55), professoren i sosialantropologi som er tildelt UiOs forskingspris for 2017.
Autofagi-teamet ved NCMM studerer prosessene som fører til intracellulær degradering av cytoplasma, også kalt autofagi eller selvfortæring. Teamet er spesielt interessert i rollen autofagi spiller i forhold til kreft.
På fritiden elsker Ann-Cecilie Larsen science fiction, Star Wars og finsk tungrock. På jobben håver hun inn millioner for å avsløre atomkjernenes indre liv i gigantiske stjerneeksplosjoner.
Spansk, fransk eller tysk -hvorfor velger elevene fag som de gjør? Det er blant temaene som opptar Gerard Doetjes. Forskeren er opprinnelig fra Nederland og mener språk er et uendelig komplisert fenomen, som stadig fascinerer ham.
Forskningsgruppen til Anthony Mathelier har som mål å utvikle nye bioinformatiske verktøy som kan komme pasientbehandlingen til nytte. Vi ønsker å skape neste generasjon banebrytende algoritmer og åpen programvare innen beregningsorientert biologi med direkte anvendelse på reelle biologiske problemer, sier Mathelier.
Den nye gruppelederen ved NCMM, er én av svært få i verden som forsker på kunstige celler som er festet til overflater. – Jeg forsøker å forstå det som ikke er drevet av genetiske mekanismer, men mest av materialenes egenskaper, sier Gözen.
– Jeg er opptatt av hvordan vi kan bedre kunnskapen som trengs ute i skolesystemet, sier professor Sol Lyster.
Det Willy Pedersen ikke vet om ungdom? Det kan det umulig være så nøye med.
Det var ikke jurist Kristian «Kikki» Andenæs ville bli. Likevel gikk han i sommer av som juss-professor etter snart 50 år som Norges fremste rettshjelper.
Karen Helene Ulltveit-Moe hadde det ikke morsomt som ungdom. Voksenlivet, derimot, blir stadig morsommere.
Hun er opprinnelig fra Island og skrev avhandlingen sin om digitale skiller i Sør Afrika. I sitt arbeid er Guðmundsdóttir opptatt av å skape sammenheng mellom lærerutdanningen på campus og skolene der studentene har sin praksis, og å styrke samarbeid -både nasjonalt og internasjonalt.
Marianne Fyhn har bidratt til en norsk nobelpris. Men det er når hun får løpe opp fjell, at hun virkelig er lykkelig.
Med åpningen av C-REX vender Fangen delvis tilbake til ekstremismetemaet, som hun startet forskningskarrieren med. Men hun vil også fortsette med sine forskningstemaer fra senere år som innvandring og nasjonalisme.
Jan Grue er nyansatt professor innenfor fagfeltet kvalitativ metode.
– Alle forskere trenger nysgjerrighet og stahet, sier Grue med et smil.
Hun flyttet til Norge med en doktorgrad fra University of California, Berkeley i bagasjen, og har jobbet ved Universitetet i Oslo siden 1984. Etter flere år som leder av Naturfagsenteret er Doris Jorde nå tilbake som professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Indiskfødte Dan Banik føler seg mer norsk enn indisk, men tolv år på kostskole har også satt sine spor.