The Codfather

Kjetill S. Jacobsen er forskeren fra UiO som har fått en sal stappfull av medisinere til å sitte som tente lys og høre på et foredrag om torsk.

Foto: Millimeterpress

Hva i all verden er et genom?

- Vi skiller mellom gen og genom. Et gen er en bitte liten bit av DNA (arvestoffet vårt). DNA består faktisk bare av ca 2–5% gener. Resten kan vi for enkelhets skyld kalle «andre ting». Og hele den samla arvemassen vår – altså hele DNAet, kaller vi et genom. Uten hensyn til om det er gener eller ikke.

Er en torsk bare en torsk?

- Skreien vandrer fra Barentshavet til Møre. Fjordtorsken er stasjonær og bl.a. tilpasset ulike lokale forhold som kan variere i temperatur og saltinnhold. Og selv om fjordtorsken ikke liker dype havområder, kan den godt finne på å ta seg en svømmetur over Skagerrak. Den drar også til Svalbard når det er varmt nok i vannet. Så svaret er at den har en betydelig evne til å tilpasse seg.

Hvem har deltatt i forskningsarbeidet?

- Universitetet i Oslo, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Nofima, Høyskolen i Hedmark, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og Havforskningsinstituttet i Bergen. I tillegg har vi trukket inn eksperter fra Sanger Centeret i Cambridge, Roche 454 Life Sciences USA og fra Max Plank Instituttet i Berlin.

Hvor vanskelig er dette arbeidet?

- Per i dag er fagmiljøet i Oslo-området (UMB, Nofima og UiO) ledende i Norge. Vi må kunne kalle oss selvlærte og underveis har det naturlig nok vært mye tung innsats og litt frustrasjon. Vi har samarbeidet med andre forskere og utviklet nye regneprogrammer for å kunne sette sammen genominformasjonen. Og dette krever utrolig mye datakraft. Da vi startet opp maskinene her på UiO, fikk ikke meteorologene kjørt langtidsvarselet sitt! Etter det har vi kjøpt noen vegger med datamaskiner – som vi selvsagt har kalt COD1 og COD2.

Hva har dere oppdaget som virkelig har overrasket dere?

- Torsken ser ut til å mangle den ene halvdelen av immunsystemet! Den mangler det vi forskere kaller MHC II. Hadde torsken vært et menneske, hadde den vært dau! Men torsken er jo en suksess. Her er det noe rart! Den må ha løst det på en annen måte. Det er ingen lærebøker som beskriver dette, men vi hadde en anelse om at det var noe å finne, ettersom andre forskere har påpekt at det var noe rart med torsken.

Kan du forklare litt nærmere?

- Tenk på småbarn. De går i barnehagen og blir smittet hele tiden. Resultatet er at de opparbeider immunitet. Det kalles immunologisk hukommelse. Torsken kan altså ikke gjøre dette, siden den mangler MHC II. Men den har antistoffer. En forklaring kan ligge i at torsken har ti ganger så mye som mennesker av det vi kaller MHC I, som kan beskrives som immunsystemets virusforsvar. Den har også et medfødt forsvar som er helt annerledes enn hos andre fisk. Vi sjekka andre torskefisk slik som hyse, hvitting og lake, og fant at dette er sannsynligvis felles for all torskefisk. Laksen derimot er annerledes. Den har MHC II. Derfor kan vi forholdsvis enkelt lage vaksiner for laks og mennesker, mens det fungerer ikke like enkelt for torsk.

Hva skal vi bruke denne kunnskapen til?

- Akvakultur og forvaltning er selvsagte områder. Alt fra funn av varianter av gener som gjør at torsken kan klare seg både i kaldt og varmt vann, til kunnskapen om at vi ikke kan lage vaksiner for torsk på tradisjonell måte, er viktig. I tillegg er vill torsk utrolig viktig økonomisk og som matkilde, og jo mer vi vet, desto bedre kan vi forvalte. Men det er også medisinsk interessant.

Jaha. Hvilken betydning har dette for de som sysler med medisinsk forskning?

- I og med at torsken kan overleve uten den samme immunreguleringen og den immunologiske hukommelsen som oss, gjør funnene at vi må se på immunforsvaret til mennesker og dyr på nye måter. I tillegg er MHC II forbundet med autoimmune sykdommer (astma, allergier, ms, cøliaki osv). Torsken har en spesiell måte å løse dette på,
som gjør at vi kan tenke utenfor boksen i forhold til tradisjonell immunologi. De medisinske miljøene innenfor dette feltet er opptatt av funnene våre. Det var derfor medisinerne satt som tente lys og hørte på et torskeforedrag.

Hva tror du skjer med torsken i Norge i et 20-års perspektiv?

- Om vi bruker hodet i forhold til torskeoppdrett kan vi få en sterk akvakultur. I tillegg håper jeg at vi kan beholde den ekstremt viktige ville torskestammen. Det er en gullgruve av informasjon vi sitter på her - vi må bare bruke den fornuftig.

Publisert 5. mars 2012 14:49 - Sist endret 25. juni 2015 13:43