Genene indikerer hvilken utdanning du har

På en talerstol i et auditorium i Oslo står to nærmest identiske personer foran en samling forskere og andre nysgjerrige konferansedeltakere.

Ser vi dobbelt? Nei da. Det er de walisiske tvillingene Rosa og Margie Cheesman som presenterer et prosjekt om en genetisk forskningsmetode som kan gi oss alle en score på våre anlegg for en rekke ting, særlig sykdommer.

– Polygenisk score har vært i bruk en stund innen medisinsk genetikk – for eksempel til å vurdere risiko for hjerte- og karsykdom, forteller Rosa fra talerstolen.

Sju prosent av utdanningsvalget forklares av gener.

Vi har alle vår egen, unike polygeniske score. Det vil si, Rosa og Margie har ikke det. Som tvillinger har de den samme.

De er begge høyt utdannete forskere, Rosa innen genetikk ved Universitetet i Oslo, mens Margie er antropolog og lektor ved King’s College i London. Nå har de slått sine pjalter sammen.

– Denne teknologien sprer seg nå raskt. Til psykiatrisk genetikk, til samfunnsforskning, og til stadig flere typer studier. I dag finnes polygeniske scorer for alt fra utdanningsnivå til hvor mye tid folk tilbringer på puben, forteller tvillingene.

En halv million individer

Samarbeidet mellom søstrene er et work in progress. Men genetikeren Rosas nyeste, publiserte forskningsartikkel kan kaste lys over årsakene til at tvillingene, og alle vi andre, valgte de utdanningsløpene og yrkesveiene vi gjorde.

I artikkelen «Genetic associations with educational fields» studerer hun og medforfatterne om det er noe i genene våre som peker i retning av hva vi velger å utdanne oss til og jobbe med.

– Alle har en historie om hvorfor de valgte akkurat den utdanningen eller den jobben. Vi er alle rammet av tilfeldighetene og påvirket av nærmiljøet. Men vi har også ulike personlighetstrekk – for eksempel om en person foretrekker mennesker eller maskiner, forteller Rosa Cheesman.

Forskerne har ikke studert disse historiene folk forteller om seg selv – de kan inneholde rasjonaliseringer og feiloppfatninger. I stedet kobler de hva folk har falt ned på av utdanning og yrke, med harde, genetiske data.

Mye genetisk data.

– Vi har undersøkt nesten en halv million, nærmere bestemt 463 134, ulike mennesker fra Norge, Finland og Nederland, på tvers av landene og med stor variasjon i livsløp og bakgrunn.

Interesser framfor vellykkethet

Kilden er noen enorme databaser som er bygd opp de siste tiårene. Den norske mor, far og barn-undersøkelsen inneholder genetiske data fra 114 000 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre med formål å kartlegge årsaker, risikofaktorer, forløp og konsekvenser av sykdom og helseutfall. Det finske motsvaret, Finngen, er enda større med sine over 500 000 deltakere.  

Da forskerne hadde skaffet seg data om arvestoffet og kunnskap om utdanningsfelt på alle disse individene, satte de i gang med det de lurte aller mest på: Er det noe i genene våre som gjør at en blir lærer, mens en annen blir ingeniør og en tredje kunstner?

– Det fins en rekke studier som har pekt på sammenhenger mellom gener og utdanningsnivå, inntekt og så videre.

Men ingen har hittil undersøkt helt spesifikt om det er noe i genene våre som indikerer at vi har større sannsynlighet for å velge den eller den fagretningen.

– Jeg ville se på interesser snarere enn vellykkethet. Interesser betyr mye for meningen vi føler i livene våre, sier Rosa Cheesman, som har et blikk også utenfor høyere utdanning.

– Vi har tatt med de som spesialiserer seg i yrkesfag på videregående nivå. Alle utdanningsløp i spekteret fra kunstfag til finans krever svært ulike typer kulturelle, økonomiske, tekniske og kommunikative ferdigheter.

Store steg siden genomet ble kartlagt

Helt konkret studerte forskerne det som kalles enkeltnukleotidpolymorfi, også kjent som SNP, forkortelsen av det engelske begrepet single-nucleotide polymorphism.

I bunnen ligger erkjennelsen av at vi mennesker i det store og hele er helt like. 99,9 prosent av arvestoffet vårt er helt identisk for oss alle. Det som varierer, er millioner av små posisjoner i DNA-koden, i praksis plasseringene av – og her blir det litt teknisk – de fire nitrogenbasene i nukleotidene i DNA-et vårt, symbolisert med bokstavene A, C, G og T.

En SNP – uttalt snip – er nettopp en slik bokstavforskjell mellom ulike individer.

– Kanskje har du en A på et bestemt sted i DNA-et, mens jeg har en T. Slike små variasjoner finnes i millioner av posisjoner på tvers av befolkningen, og vi kan analysere mønstrene i disse forskjellene, forklarer Rosa.

Ingen enkelt SNP har stor effekt. Det er summen av tusenvis av små, genetiske bidrag som til sammen kan gi et svakt signal – derfor kalles det «big data».

Vi har beveget oss langt forbi ideen om «ett gen for én egenskap».

Genetikken har utviklet seg voldsomt siden kartleggingen av genomet på starten av 2000-tallet. På den tiden kunne vi stadig lese overskrifter som «Har funnet genet som gir lungekreft» eller «Her er genvariasjonen som disponerer deg for alkoholisme».

Ikke noe av dette stemte.

– Vi har siden beveget oss langt forbi ideen om «ett gen for én egenskap». Det finnes ikke et eget «ingeniør-gen» eller «humaniora-gen» – alle mennesker har i utgangspunktet de samme genene. Vi kan aldri forklare hvorfor én enkeltperson tok ett valg. I stedet ser vi på mønstre i store befolkningsgrupper.

Sju prosent styres av gener

Etter at forskerne fjernet – kontrollerte for – betydningen av en rekke miljøfaktorer, sto sammenhengen mellom gener og fagfelt igjen. De konkluderte til slutt med at rundt sju prosent av variasjonen kan forklares genetisk.

– Det kan kanskje høres lavt ut, men i samfunnsvitenskapelig forskning er sju prosent ganske mye, sier Rosa og skyter inn:

– Det sier også noe om hvor stor rolle miljøet spiller. Det finnes enormt mange tilfeldigheter i et livsløp.

Funnet betyr at genene påvirker hva vi studerer, ikke bare hvor lenge.

– Dette er første gang vi kan påvise at genetiske faktorer spiller en selvstendig rolle i fagvalg, sier Cheesman.

I analysen trådte to dimensjoner tydelig fram. Den første skilte mellom tekniske og sosiale fag, den andre mellom praktiske og abstrakte retninger.

– Genetisk ser vi at mennesker som trekkes mot ingeniørfag, har mer til felles med de som velger økonomi enn med dem som studerer psykologi eller helse, forteller Cheesman.

Forskerne koblet deretter funnene til personlighetstrekk.

– De som genetisk tenderer mot kunst og humaniora, har oftere høy grad av åpenhet, mens de som velger mer tekniske felt, viser sterkere systemorienterte egenskaper.

Forskerne håper studien kan bidra til en dypere forståelse av hvordan interesser, evner og samfunnsstrukturer henger sammen – og hvorfor mennesker tar ulike veier inn i arbeidslivet.

Fagretning viktigere enn tidligere

Når høyere utdanning har blitt tilgjengelig for langt flere, har hva vi velger å studere, blitt viktigere.

– Tidligere var høyere utdanning et sterkt signal i seg selv, det hadde ikke så mye å si om du var lege eller advokat. I et samfunn der stadig flere har mastergrad, får det mer å si hvilket fagfelt en person har valgt å studere.

Det er nemlig slik at vi mennesker bruker fagspesialisering til å fortelle andre hvem vi er, for å få status, makt, penger og tiltrekke oss venner og partnere.

– Valg av studieretning påvirker også holdninger, nettverk, fruktbarhet og hvem man gifter seg med – og dette kan merkes på tvers av generasjoner.

Studievalg følger klare sosiale mønstre

Kvinner er i flertall i omsorgsyrker som sykepleie og sosialt arbeid, mens menn dominerer i tekniske fag som ingeniørfag og finans.

– Mønstrene henger sammen med sosialisering, forventninger, status, kjønnsnormer og kulturelle stereotyper.

Foreldrenes utdanning spiller også en stor rolle for barnas valg av studieretning, og unge med høyt utdannete foreldre velger oftere utdanninger med større økonomisk risiko.

– Også hvor man bor – by eller distrikt – påvirker hvilke studievalg som oppleves som naturlige og hvilke tilbud som faktisk er tilgjengelige.

Nyanserer betydningen av gener

Rosa Cheesman er opptatt av at vi ikke går i fellen som tidlige formidlere av genetisk forskning gjorde – og konkluderer for bastant om genenes innvirkning på livene våre.

– Det viktigste for meg er at genetikk bare er én brikke i puslespillet. Miljøet er avgjørende.

Funnene fra forskningen skal ikke brukes til genetisk sortering eller karriereveiledning.

– Det er viktig å understreke at genene ikke bestemmer framtiden din. De påvirker sannsynligheter, ikke skjebner. Miljø, kultur og erfaringer betyr minst like mye.

Folk misforstår ofte hva genetiske studier egentlig viser.

– Jeg vil bruke genetikk til å belyse sosial ulikhet på nye måter, ikke til deterministiske forklaringer. Resultatene viser ingen faste sannheter om individer. I stedet viser det hvordan genetiske tendenser virker sammen med sosiale strukturer.

Ble rekruttert til tvillingforskning

I genetikken har tvillingstudier lenge vært en slags gullstandard. De har vært uvurderlige for blant annet å finne ut om en egenskap, sykdom eller misdannelse i hovedsak skyldes arv eller miljø.

Søstrene Cheesman har førstehånds erfaring fra ung alder.

– Vi var begge deltakere i den britiske Twins Early Development Study fra fødselen av – et stort prosjekt som følger alle tvillinger født i Storbritannia mellom 1992 og 1995. Det har kommet mange spennende studier, blant annet om læring, utvikling og mental helse, ut av det, forteller Rosa.

Jeg vet at søsteren min kommer til å være der og passe på meg.

Hun fant slik glede i det at hun ble ansatt i prosjektet.

– Jeg ble assistent i ung alder, og jobbet med å analysere dataene fra denne store undersøkelsen.

Søstrene var imidlertid fast bestemt på å ikke hele tiden gjøre det samme.

– Vi ble stadig vekk sammenlignet med hverandre, og da var det veldig naturlig for oss å oppsøke ulike arenaer.

De falt derfor ned på henholdsvis genetikk og antropologi. To fagfelt som ligger temmelig langt fra hverandre på det akademiske kartet.

Men i det siste har søstrene nærmet seg hverandre, også faglig.

– Vi oppdaget etter hvert at vi utviklet overlappende interesser. Det passer med en teori i atferdsgenetikk kalt «active gene-environment correlation». Den sier at vi over tid skaper miljøer som passer egne genetiske tendenser. Jeg har orientert meg mer og mer mot forskning på sosial ulikhet og samfunnsspørsmål i genetikk, mens Margie forsker på bruk av sensitive data – også genetisk data – i samfunnsvitenskap.

Under konferansen i Oslo med tittelen «Biodata, Surveillance and Society» var det Rosa som var fisken på land.

– Jeg er omtrent den eneste her som driver med genetisk forskning. Så jeg er litt nervøs, sa hun før foredraget.

Men hun var egentlig ikke bekymret.

– Jeg vet at søsteren min kommer til å være der og passe på meg.