Har inflammatorisk tarmsykdom, men kutter ut mat de ikke trenger å unngå

Inflammatorisk tarmsykdom (ofte forkortet IBD) rammer stadig flere, og Norge har en av de høyeste forekomstene i verden. Også blant unge nordmenn er sykdommen blitt vanligere. IBD kan gi magesmerter, diaré, kvalme og tretthet, og påvirker både matlyst, opptak av næringsstoffer og generell ernæringsstatus. Fordi symptomene kan være svært plagsomme, prøver mange å lindre dem ved å endre kostholdet sitt.

– Mange pasienter gjør store endringer i kostholdet sitt før og etter diagnosen, ofte uten å vite om det faktisk hjelper, sier Insaf Zerouga. Hun er klinisk ernæringsfysiolog og fersk doktor ved Institutt for klinisk medisin, og har forsket på sammenhengen mellom kosthold og IBD.

"Vi vet ikke om det å kutte ut bestemte matvarer faktisk lindrer sykdommen. Derimot vet vi at det å inkludere næringsrike matvarer som brokkoli, blomkål og frø sannsynligvis kan ha flere positive effekter."

Hun forteller at pasienter kutter ut eller begrenser inntaket av visse matvarer basert på egne erfaringer og teorier om hva tarmen reagerer på.

– Noen innfører også restriksjoner i kostholdet sitt på bakgrunn av råd de får fra venner eller av influensere i sosiale medier. Tarmforskere har imidlertid ikke klart å finne én bestemt diett som gir dokumentert bedring. Dermed er det usikkert om slike kostrestriksjoner egentlig hjelper. I verste fall kan de øke risikoen for dårlig ernæring og mangel på næringsstoffer.

Kartla kostholdet

For å få bedre kunnskap om dette tok Zerouga blant annet utgangspunkt i data fra IBSEN III-studien, en stor studie som følger pasienter med nydiagnostisert, inflammatorisk tarmsykdom. Særlig var hun interessert i hva pasientene faktisk spiste kort tid etter at de fikk diagnosen.

– Jeg fikk tilgang til et omfattende datamateriale som gjorde det mulig å studere både kosthold og ernæringsstatus hos nylig diagnostiserte pasienter, og ble nysgjerrig på temaet, forteller Zerouga.

Hun kartla kostholdet gjennom et spørreskjema med over 250 mat- og drikkevarer. For å se hvordan kostholdet deres skilte seg fra resten av befolkningen, sammenlignet Zerouga svarene deres med data fra den sjuende Tromsø-undersøkelsen (Tromsø7), som omfatter et representativt utvalg av friske, voksne nordmenn.

– Resultatene vister at pasientene med IBD hadde høyere energiinntak – altså at kaloriinntaket deres fra mat og drikke var høyere. Nærmere bestemt hadde de et høyere inntak av fett, særlig flerumettede fettsyrer som omega-6, samt kornprodukter og søte drikker. Samtidig drakk de mindre melk og alkohol, og spiste mindre meieriprodukter og jod.

Selv om inntaket av de fleste næringsstoffene for IBD-pasientene lå innenfor de nordiske kostrådenes anbefalinger næringsinntak, var det flere menn og kvinner i pasientgruppen som overskred anbefalingene for fett og tilsatt sukker, sammenlignet med friske personer.

– I tillegg hadde pasientene oftere anemi og lave verdier av det viktige proteinet albumin. Kvinnene hadde dessuten lavere nivåer av vitamin D enn anbefalt. Noen pasienter har allerede ernæringsmangler ved diagnosen, og dette er viktig å fange opp tidlig, understreker Zerouga.

Spiser mindre løk og bønner

Forskeren undersøkte også hvor mye av maten deres som inneholdt FODMAP – en forkortelse for fermenterbare karbohydrater og sukkeralkoholer. Disse kan gjære i tarmen, og noen tarmforskere mener derfor at et kosthold med mye fermenterbare karbohydrater og sukkeralkoholer kan føre til irritabel tarmsymptomer som magesmerter, diaré, forstoppelse, oppblåsthet og luftplager hos mennesker med overfølsom tarm som de med inflammatorisk tarmsykdom. For å lindre symptomene sine prøver derfor noen en diett hvor de begrenser inntaket av matvarer som hvete, løk, hvitløk, enkelte typer kål, epler, pærer, bønner og linser.

Zerougas analyser viser imidlertid ingen klar sammenheng mellom FODMAP-inntak og irritabel tarmsymptomer hos pasienter med IBD når sykdommen var stabil, og resultatene var de samme for den generelle befolkningen.

– Dette tyder på at FODMAP kanskje ikke spiller en så stor rolle for irritabel tarmsymptomer hos pasientene som mange tror, forklarer hun.

Matvarer og aktiv IBD

Zerouga så også nærmere på matvarene som pasientene selv ofte opplevde som symptomutløsere. De fleste matvarene hadde imidlertid ingen sammenheng med aktiv sykdom.

– Mange kutter ut matvarer på eget initiativ, men vi ser lite som tyder på at disse matvarene faktisk påvirker sykdomsaktivitet.

Derimot fant hun én tydelig kobling:

– Høyt margarininntak var knyttet til økt aktiv sykdom, men årsaken til sammenhengen er uklar. Enkelte ingredienser, som emulgatorer, kan spille en rolle. Emulgatorer er mye brukt som tilsetningsstoff i matvarer for å blande fett og vann, for eksempel i margarin. Men dette må undersøkes nærmere før vi kan si noe sikkert. Derimot ser det ut til at brokkoli, blomkål og ulike frø kan ha en sammenheng med redusert sykdomsaktivitet. Dette kan henge sammen med at slike matvarer inneholder forbindelser som motvirker betennelse og kan ha positiv effekt på tarmhelsen.

Zerouga understreker imidlertid at studien hennes ikke kan fastslå årsakssammenhenger, og at dette må undersøkes nærmere i fremtidig forskning. Analysene hennes kan likevel gi verdifull innsikt i hvordan matvalg kan påvirke både symptomer og ernæringsstatus hos nydiagnostiserte IBD-pasienter.

– Det ser ut til at mange pasienter med nyoppdaget IBD faktisk kutter ut matvarer som det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på at påvirker sykdommen deres. Det kan føre til unødvendige ernæringsmangler, advarer hun.

Hun oppfordrer derfor både helsepersonell og pasienter til å basere kostholdsråd på fagkunnskap.

– Vi vet ikke om det å kutte ut bestemte matvarer faktisk lindrer sykdommen. Derimot vet vi at det å inkludere næringsrike matvarer som brokkoli, blomkål og frø sannsynligvis kan ha flere positive effekter, konkluderer hun.

En personlig milepæl

For Insaf Zerouga har arbeidet med doktorgraden også hatt en personlig side. Hun er blant de få med hijab ved Det medisinske fakultet som har tatt en doktorgrad.

– Jeg håper det kan inspirere flere til å følge sine faglige interesser, uavhengig av bakgrunn.