Sidesynstesten for førerkort er ubrukelig

Godt syn er viktig i trafikken. Men har du noen gang tenkt på at en synstest som avgjør om du får beholde førerkortet eller ei, er fullstendig uegnet?

I doktoravhandlingen til Thea Melsen Sudmann, med professor Øystein Kalsnes Jørstad som hovedveileder, slås det fast at resultatene fra synstesten gir nesten like tilfeldige svar som om du skulle ha slått kron eller mynt. Begge jobber som øyeleger på Oslo universitetssykehus.

Etter at testen ble innført i det norske regelverket for ti år siden, har mange hundre mistet førerkortet. To tredjedeler av dem kan ha mistet førerkortet ved en feil.

– Testen ble laget for å måle synsfunksjonen, men brukes i dag til å vurdere om man er egnet til å kjøre bil, poengterer Thea Melsen Sudmann.

Alle optikere og øyeleger som får inn en pasient med en øyesykdom der sidesynet kan ha blitt svekket, er pliktige til å gjennomføre eller henvise til en undersøkelse med denne testen.

– Det smerter meg å gjennomføre denne testen på pasientene mine. Det å frata noen førerkortet på bakgrunn av en test som vi vet er dårlig egnet, opplever jeg som vanskelig, selv om dette er et krav i regelverket som jeg er forpliktet til å følge, beklager Thea Melsen Sudmann.

Ikke alle som tar testen, er pliktige til å ta den. Flere optikerkjeder tilbyr testen som en rutineundersøkelse, selv om de bare er forpliktet til å bruke testen ved mistanke om innskrenket sidesyn.

– Jeg anbefaler ingen å ta denne testen frivillig, vilkårlig eller som en ekstra sjekk ved kjøp av nye briller. Hvis man ikke består testen, er både leger og optikere forpliktet til å varsle myndighetene. Da ryker førerkortet.

Testen

De to viktige synskravene for å kjøre bil handler om skarpsynet og sidesynet. Det store ankepunktet som de to øyelegene har forsket på, er hvordan sidesynet blir målt.

Med sidesynet mener de hele synsfeltet innenfor 120 graders bredde og 40 graders høyde. Den sentrale delen av sidesynet er den midtre delen.

Sidesynet blir målt med en såkalt perimeter. I perimeteren skal pasienten se rett frem på en buet skjerm og trykke på en knapp hver gang hen ser et lysglimt.

I løpet av vel tre minutter sender perimeteren ut 120 korte lysglimt.

– Hvis pasienten bommer på ett eneste lysglimt i den sentrale delen av synsfeltet og om bommerten gjentar seg, ryker førerkortet.

Om pasienten mister mange lyspunkter utenfor det sentrale synsfeltet, er det mulig å beholde førerkortet, såfremt tre av punktene ikke ligger helt inntil hverandre.

– Testen kan være krevende å gjennomføre. Resultatet kan påvirkes av dagsformen. Det er derfor lurt å være uthvilt og konsentrert, forteller Thea Melsen Sudmann.

Simulatorsjekk

For at forskerne skulle kunne slå fast at synstesten ikke er egnet, gjennomførte de en studie der de undersøkte kjøreferdighetene til 70 personer som hadde mistet førerkortet på grunn av svekket sidesyn.

– De måtte alle igjennom en krevende kjøretest i en simulator. Nesten to tredjedeler av dem kjørte trygt i simulatoren.

For å dobbeltsjekke kjøreferdighetene hos dem som fortsatt har førerkort, fikk de også tak i 37 friske kontrollpersoner. Av dem kjørte tre fjerdedeler trygt i simulatoren.

Forskerne sjekket også om det var mulig å bruke synstesten til å forutsi hvem som ville bestå den praktiske simulatortesten.

Her var sannsynligheten omtrent like stor som å slå mynt og kron.

– Mange av dem som deltok på studien vår, følte seg overkjørt av systemet. De opplevde det som smertefullt og livsomveltende å bli fratatt førerkortet.

Dobbelt problem

Problemet er ikke bare alle dem som mister førerkortet ved en feil. Den samme testen avgjør også hvem som kan beholde førerkortet.

– Dette er en dobbeltfeil. Selv om testen blir bestått, er man ikke nødvendigvis en god sjåfør. Vi vet at mange ganger tas førerkortet fra folk som er gode sjåfører, mens de samme testene kan sørge for at dårlige sjåfører beholder lappen. Forskningen vår tilsier at det ofte er feil personer som mister eller beholder lappen. Testen er derfor uegnet.

Manglende standard

EU har ingen klare anbefalinger om hvordan synsfeltet skal måles og hvilke synssvekkelser som skal aksepteres. Det har ført til at EU-land praktiserer regelverket forskjellig. Norge er blant de strengeste landene.

– Det er ingen presisering av hvor punktene skal ligge, hvor sterkt de skal lyse og hvor lenge de skal lyse.

De to øyelegene har varslet Helsedirektoratet. Signalene er positive.

– Selv om ting tar tid i byråkratiet, er de enige med oss om saken, poengterer Øystein Kalsnes Jørstad og legger til:

– Det er gode muligheter for at det kan komme en regelendring, men erfaringen fra Sverige, som ligger ett år foran oss i denne prosessen, er at det dessverre kan ta noen år før systemet blir endret.

Imens vil mange miste førerkort uten grunn.

Nytt forslag

Forslaget til de to øyelegene er at verken øyeleger eller optikere skal vurdere kjøreferdighetene alene.

– Vi skal selvsagt fortsatt ha det medisinske ansvaret, men den trafikkfaglige kompetansen bør være hos Statens vegvesen, poengterer Kalsnes Jørstad.

Apollon ba om kommentar fra Helsedirektoratet.

– Forskningsresultatene gir grunn til å vurdere om det er mulig at flere personer med synsfeltutfall kan kjøre bil uten at det gir økt risiko i trafikken, påpeker avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet.

– Når vil dere erstatte denne testen med en annen test?

– Vi er i prosessen med å vurdere helsekravene til synsfeltutfall. Dette arbeidet er ikke avsluttet, så vi har ingen konklusjon ennå.

– Hvor mange kan de siste ti årene ha mistet førerkortet ved en feil?

– Statistikk fra årene 2018–2021 viser at omtrent 550 personer har mistet førerretten årlig, fordi de ikke oppfylte helsekrav til syn. Denne kategorien omfatter alle krav til synsfunksjon, ikke bare synsfelt. Hvor stor andel av disse som gjelder synsfeltutfall, er ikke spesifisert i våre tall. Vi har ikke grunnlag for å slå fast at noen har mistet førerretten ved en feil. De avgjørelsene som er tatt, skal være fattet etter gjeldende regelverk. Vi ser nå på om det er behov for å endre helsekravene.

Les mer i den vitenskapelige artikkelen.