
En fjerdedel av sommerfuglene våre står på dagens rødliste. Sommerfuglene er ikke alene. Svært mange insekter er truet, beklager førsteamanuensis Hallvard Elven på Naturhistorisk museum ved UiO.
Han har nylig jobbet med å kartlegge tilstanden for alle landets 2300 sommerfuglarter, for å se på hvem av dem som bør defineres som truet i neste rødliste. Det er Artsdatabanken som publiserer rødlisten. Den blir klar neste år.
At insektmangfoldet går sterkt tilbake, overrasker ikke Hallvard Elven.
– Dette skyldes først og fremst tap av leveområder. I Norge er dette et større problem enn miljøgifter. Derimot er sprøytemidler en langt viktigere årsak i mange andre deler av verden.

Færre blomsterenger
Mange insekter liker seg best i blomsterrike kulturlandskap. Her er fluer, bier og sommerfugler viktige insekter.
– De har fått dårligere kår etter at det norske jordbruket ble industrialisert.
– Hvor var disse insektene før mennesket startet med husdyr og slåtteng?
– Insektene i dagens kulturlandskap eksisterte lenge før jordbruket. Blomsterrike enger fantes også før menneskets tid. Ikke glem at ullhåret nesehorn og mammut har beitet her.
Andre viktige økosystemer med mye blomster er rasmarkenger, strandenger og brannflater etter naturlige skogbranner.

Industrialisert skogbruk
Mange insekter er avhengige av gammel skog. Dette er skog med naturlig foreldelse og mye dødt vev. Billene er den klart viktigste artsgruppen i skogen.
– Trær har et nytt liv etter døden. Da vrimler det av insekter og sopp.
Det moderne skogbruket ødelegger for insekt-ene. Det er nettopp de syke, svekkete og døde trærne som er de viktigste biotopene for insekter. Slikt er det lite av i plantasjeskog.
Utbygging og klimapress
Mange norske sommerfugler trives bare langs kysten av Oslofjorden og Sørlandet.
Uheldigvis er disse områdene også populære for oss mennesker. Det bygges mye. Samtidig får insektene drahjelp av klimaendringene.
– Når klimaet blir varmere, trekker sommerfuglene nordover.
Klimaendringene fører faktisk til at hele Europas fauna trekker nordover.
– Mange norske arter vil tape på at klimaet blir varmere. De artene som sitter igjen med svarteper, er de som lever langt mot nord og høyt til fjells. De har ingen steder å flykte til.
Hallvard Elven forsker på hvordan klimaendringene påvirker de nordligste artene.
– Jo lenger nord vi kommer, desto sterkere er klimaeffekten. Det går derfor hardest ut over de arktiske artene.
Desimeres
Selv om landets sørligste arter brer seg nordover, betyr ikke det nødvendigvis at de blir mer tallrike.
– Lokalt vil artene fortsatt gå tilbake fordi leveområdene forsvinner. Det gjelder særlig de insektene som er avhengige av blomsterenger og gammel skog.
Hallvard Elven beklager at han ikke har gode nok tall til å kunne gi eksakte svar.
– Ett av problemene våre er mangelen på langtidsovervåking. Vi har mye data om hvor insektene finnes i dag og hvor de fantes før. Vi kan se om antall lokaliteter går tilbake, men antall individer på de enkelte stedene har vi lite kunnskap om.

Store konsekvenser
Hallvard Elven advarer om store ringvirkninger når insektbestanden går tilbake. Insektene er langt nede i næringskjeden og er svært viktige brikker i økosystemet. De har spist planter så lenge de har eksistert. De fleste fugler spiser insekter. Mange insekter er dessuten viktige pollinatorer.
– De viktigste pollinatorene våre er bier og fluer. Alle snakker om bier, men totalt sett mistenker jeg at fluer er enda viktigere. Forklaringen er at det er uhorvelig mange flere av dem enn bier. Spesielt i nord.
Dessuten er det mange blomster som bare tiltrekker seg fluer. Et eksempel er kakaoplanten. Den trenger en helt spesiell sviknott til pollineringen sin.
– Uten sviknotten hadde vi ikke hatt sjokolade.

Manglende pollinering kan koste oss dyrt.
– Den årlige, globale verdiskapingen av pollinatorer er beregnet til 5,5 billioner kroner. Pollinatorene er derfor svært viktige for jordbruket, poengterer Hallvard Elven – og legger til noen alvorsord:
– Insektene må reddes for sin egen del og ikke bare for rollen sin i matproduksjonen. Jorden blir et fattig sted om vi ikke tar vare på naturen. Det er en tendens til at folk fremstiller naturen som et maskineri der hver enkelt art har sin rolle de skal oppfylle. De spør hva hensikten er med den enkelte art. Dette spørsmålet er feil. Hensikten til alle artene er bare å spise, formere seg og føre genene sine videre til neste generasjon. Sammen skaper de den naturen som vi er avhengige av.
Apollon er Universitetet i Oslos uavhengige populærvitenskapelige forskningsmagasin.