Kvinner kan gå årevis uten behandling for høyt kolesterol

"Kvinner går lenge ubehandlet, ikke bare fordi de diagnostiseres sent, men fordi vi har for lite kunnskap om hvordan vi best kan følge dem opp i livsfaser som graviditet og amming."    Kirsten B. Holven

Amming er bra for barnet, men også for mor. Forskning tyder på at kvinner som ammer, i gjennomsnitt har lavere risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet.

Amming fører til hormonelle endringer og påvirker hvordan kroppen tar opp, bruker og lagrer næringsstoffer. Dette kan virke inn på reguleringen av blant annet blodsukker, fettstoffer i blodet og blodtrykk. Kvinner som ammer, har i gjennomsnitt gunstigere utvikling av blant annet kroppsvekt, blodtrykk og stoffskifte senere i livet.

Men for én gruppe kvinner kan ammeperioden også innebære et dilemma.

Fjerner ikke fettstoffet

Kvinner med familiær hyperkolesterolemi (FH) er født med en arvelig genfeil som gjør at kroppen ikke klarer å fjerne det vi kaller LDL-kolesterol («det dårlige kolesterolet») fra blodet slik den normalt skal. Når disse kvinnene ønsker å få barn, blir situasjonen komplisert.

Hos friske personer fjernes LDL-kolesterol fra blodet ved hjelp av spesielle reseptorer i leveren. Hos personer med familiær hyperkolesterolemi fungerer denne mekanismen dårligere, slik at det uheldige kolesterolet blir værende i blodet og holder seg på et høyt nivå fra fødselen av. Over tid kan dette føre til økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Det er ikke bare under selve svangerskapet at kvinnene ikke kan bruke medisinene som skal holde kolesterolnivået i sjakk.

– Kvinner med arvelig høyt kolesterol og som planlegger graviditet, er gravid eller ammer, anbefales å ikke ta medisiner mot høyt kolesterol. Dette gjelder også for dem som bruker statiner, som er den vanligste behandlingen, påpeker professor Kirsten B. Holven ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. Det gjør at mange av disse kvinnene må leve med ubehandlet, høyt kolesterol i lange perioder.

Nesten tre år uten medisiner

Nylig publiserte Holven og kollegene hennes en studie som viser at kvinner med arvelig høyt kolesterol i gjennomsnitt gikk 2,9 år uten kolesterolsenkende behandling i perioden der de stiftet familie. Noen kvinner var uten behandling i kortere perioder. Andre kvinner i studien kunne gå så lenge som tolv år uten medisiner.

– Mange tenker at dette bare handler om de ni månedene kvinnen er gravid. Men for noen blir den samlede perioden uten kolesterolsenkende behandling svært lang, påpeker Holven.

Kroppen som en kopp

Å gå uten behandling, selv i korte perioder, kan få konsekvenser på sikt. Kirsten B. Holven ber oss forestille oss kroppen som en kopp som gradvis fylles med kolesterol gjennom livet. Hos friske renner det sakte. Hos personer med arvelig høyt kolesterol derimot, står «kranen» mer åpen, slik at koppen fylles mye raskere opp.

– Når koppen er full, oppstår problemer, påpeker hun, og viser til at skaden av høyt kolesterol i stor grad er kumulativ og ikke reversibel.

– Det skyldes at LDL-kolesterol ikke bare flyter fritt i blodet. Når nivåene er høye over tid, trenger kolesterolet inn i blodåreveggene og blir liggende der. Kroppen forsøker å rydde det bort, men over mange år kan det bygge seg opp fettavleiringer – såkalt åreforkalkning.

Fettavleiringer som allerede har dannet seg i blodårene, kan ikke fjernes helt. Behandling kan likevel bremse utviklingen ved å redusere mengden kolesterol som sirkulerer i blodet, og gjøre avleiringene mer stabile, slik at risikoen for at de sprekker og utløser en blodpropp blir mindre. Både graden og varigheten av det forhøyede kolesterolnivået har altså betydning for risikoen for hjerte- og karsykdom. 

Et kunnskapshull

Ved arvelig, høyt kolesterol sier både nasjonale og internasjonale retningslinjer at statiner bør avsluttes før graviditet og ikke brukes under graviditet eller amming – med enkelte unntak for kvinner med svært høy risiko som vurderes individuelt av spesialist. Holven viser til at dette først og fremst skyldes at forskningen er mangelfull og at man ikke har nok kunnskap ennå. Historisk har mange kvinnespesifikke problemstillinger, som graviditet, amming, menstruasjon og overgangsalder fått mindre oppmerksomhet enn mange andre medisinske temaer i forskningen.

Streng praksis

De siste årene har imidlertid flere studier antydet at risikoen ved statinbruk under svangerskap kan være mindre enn man tidligere har trodd. Men kunnskapsgrunnlaget er fortsatt begrenset. Når det gjelder amming, finnes det enda mindre forskning.

– Bekymringene har i stor grad vært bygd på eldre dyrestudier med kolesterolsenkende legemidler, særlig statiner, forklarer Holven. I disse studiene ble det brukt svært høye doser, og de er ikke sammenliknbare med det kvinner blir behandlet med. Man observerte blant annet misdannelser i skjelettet hos forsøksdyr, som rotter og kaniner, og i noen tilfeller økt fosterdød eller lav fødselsvekt hos avkommet deres. Disse funnene bidro til en streng føre-var-praksis da statiner først ble tatt i bruk, forteller professoren.

Justerer advarslene

Hun viser til at enkelte land, blant andre USA, allerede har begynt å justere sine advarsler, og mener det kan bli aktuelt i større grad å gjøre individuelle vurderinger der man veier mulig risiko opp mot dokumentert belastning av ubehandlet, høyt kolesterol.

– Vi bør tenke mer fleksibelt rundt behandlingspauser eller tidspunkt for oppstart og pause av medisiner, avhengig av kvinnens situasjon, mener Holven.

Da trengs mer kunnskap. Nå undersøker hun og kollegene hennes derfor hvordan amming påvirker kolesterol, fettstoffer og andre risikofaktorer hos kvinner med arvelig høyt kolesterol sammenliknet med kvinner uten sykdommen. Forskerne ønsker også å få mer kunnskap om hvor mye statiner som eventuelt overføres til morsmelk.

– Kvinner går lenge ubehandlet, ikke bare fordi de diagnostiseres sent, men fordi vi har for lite kunnskap om hvordan vi best kan følge dem opp i livsfaser som graviditet og amming. For å kunne gi disse kvinnene bedre råd, er vi nødt til å vite mer. Derfor er forskningen så viktig.