Store forhåpninger til Norges største og mest moderne universitetsbygning

Bygningen har kostet svimlende 13,7 milliarder kroner.

– Aldri før har landet investert så mye i en universitetsbygning. Det forplikter. Når samfunnet viser oss en slik tillit, skal vi sørge for å skape et kraftsenter for utdanning, forskning og innovasjon for hele regionen – og dermed forhåpentlig styrke den norske konkurransekraften, sier viserektor og medisinprofessor Jens Petter Berg.

Bygningen, som er 250 meter lang og 70 meter bred, skal huse 1000 ansatte og 1250 studenter fra Universitetet i Oslo (UiO) og 650 ansatte fra Oslo universitetssykehus (OUS).

De første som flytter inn i de 97 000 kvadratmeterne, er kjemikerne og farmasøytene. Så kommer biologene, medisinere og forskere fra Oslo universitetssykehus. Alle skal være på plass i løpet av 2027.

Og deg som ikke er så kjent i Oslo: Den nye bygningen ligger midt mellom Rikshospitalet, Forskningsparken og Campus Blindern.

Tross problemer med kvikkleire og flere runder med kostnadsøkninger og høye byggekostnader, står huset ferdig etter planen.

– Det er vi stolte av. Bygningen er planlagt til minste detalj og oser av kvalitet, uten at det virker råflott – en fin balanse, mener kjemiprofessor Carl Henrik Gørbitz, direktør for UiO:Livsvitenskap.

Samling av forskningsmiljøene

Bygningen har en lang forhistorie. Den første planen var en ren kjemibygning. Så skulle farmasøytene få være med.

– Biovitenskap kom sent med i løpet. De hoppet på mens toget var i fart, sier Gørbitz.

Den gamle kjemibygningen på nedre Blindern ble bygd slik at forskerne ikke skulle møte hverandre.

– I dag er filosofien en annen. Livsvitenskapsbygningen er designet slik at folk skal treffe hverandre. Det er da noe nytt kan skje. I den nye bygningen finnes møteplasser overalt, forteller Gørbitz.

Men det aller viktigste:

– Under samme tak samler vi nå topp fagfolk som til nå har sittet spredt på diverse lokaliteter. Sytti prosent av landets forskning i livsvitenskap skjer innenfor en radius på fem kilometer. Bygningen vil bli navet i all livsvitenskap i Norge.

Nye faglige muligheter

Biologi-professor Melinka Butenko ser frem til å flytte inn i bygget.

– Her får vi viktige kjernefasiliteter som er essensielle for den eksperimentelle livsvitenskapen. Biologien er hjørnesteinen i livsvitenskapen, understreker hun.

Mange forskere innenfor livsvitenskap samarbeider med forskere fra helt andre fagområder enn sitt eget. Ett eksempel er et samarbeid mellom medisinere og teologer om det etiske ved organdonasjon. Et annet er medisinere, fysikere og filologer som samarbeider om hvordan språkvitenskapen kan brukes til å undersøke DNA-kodingen for en gruppe proteiner i blodplasma, som kalles for gammaglobulin.

– De vil forstå hvordan immunsystemet fungerer. Dette er et eksempel på hva nye tverrfaglige koblinger kan føre til av resultater som ingen har tenkt på, påpeker Gørbitz.

Medisinprofessor og dekan Hanne Flinstad Harbo på Det medisinske fakultet har store forhåpninger.

– Livsvitenskapsbygningen gir oss muligheten til å jobbe på helt nye måter: Forskere fra mange ulike fagområder, på tvers av fakulteter, sykehus og andre samarbeidspartnere, vil nå dele felles arealer, høyteknologisk infrastruktur og avanserte laboratorier i såkalte kjernefasiliteter. Det åpner for samtaler og diskusjon om nye forskningsideer og innovasjoner, som kan testes ut i nye samarbeid, og med tilgang til topp moderne teknologier. Helt fra byggeprosjektet startet, har vi hatt som mål at den fremragende forskningen kan videreutvikles i Livsvitenskapsbygningen gjennom «konvergens, synergi og samarbeid». Vi har nå fått fantastiske muligheter til å virkeliggjøre dette viktige arbeidet.

Dekanen forteller at fakultetet hennes flytter inn med hundre ansatte. I tillegg vil mange av de øvrige ansatte samarbeide tett med fagmiljøene i den nye bygningen. Til enhver tid har fakultetet 1350 ph.d.-studenter. Mange av dem kommer også til å være innom den splitter nye bygningen.

– En stor del av de vitenskapelige ansatte på fakultetet vårt er overleger på sykehuset. Bygningen vil derfor fungere som en slags bro mellom universitetet og sykehuset, forteller Hanne Flinstad Harbo.

Farmasiprofessor og dekan Solveig Kristensen på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet jubler også.

– Vi flytter fra nedslitte og utdaterte lokaler til topp moderne forsknings- og undervisningslokaler. Det vil gi våre ansatte og studenter en helt ny arbeidshverdag, fremhever hun. Kristiansen ser frem til et langt tettere samarbeid mellom forskningsmiljøene deres fra farmasi, kjemi og biovitenskap med forskere fra medisin, odontologi og sykehuset.

En tredjedel av de ansatte vil være fra OUS.

– Rett over gaten får vi det mest avanserte og største sykehuset i landet, det nye Rikshospitalet. Drømmen vår er selvsagt å få en glassbro over veien som skiller oss, sier Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør på Oslo universitetssykehus (OUS).

Oralbiologene på Det odontologiske fakultet blir også med på lasset.

Viserektor Jens Petter Berg forteller at enorme mengder data vil bli skapt – fra ulike områder som genetikk, proteomikk (studier av proteiner) og metabolikk (studier av små molekyler i biologiske prøver). Forskerne skal få hjelp av informatikere og bioinformatikere i Informatikkbygningen på den andre siden av trikkeskinnene til å bearbeide de store datamengdene.

– Presisjonsmedisin er et nytt og viktig område. Nå får vi muligheten til å skaffe oss mer kunnskap om hva som er mekanismene bak sykdommer, hvordan de oppstår hos den enkelte og hva som er de beste, persontilpassete behandlingene. Jo mer vi klarer å fange opp, desto større er sjansen for at vi kan oppdage nye behandlinger og nye biomarkører, fremhever Berg.

Multiresistente bakterier

Noen sykdommer mangler i dag gode behandlingsmuligheter. Et stadig økende problem er antimikrobiell resistens.

– Derfor blir dette et sentralt forskningsområde for oss. Moderne medisin baserer seg jo på at vi er i stand til å behandle infeksjoner, minner Berg om.

Én av de mange som ser frem til innflyttingen, er professor Tone Tønjum ved Institutt for klinisk medisin. Hun mener de nye laboratoriene i bygningen vil gjøre det mulig å komme mye lenger i kampen mot antimikrobiell resistens. Det at mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og parasitter blir motstandsdyktige mot medisiner, slik som antibiotika, er i dag en av verdens største helseutfordringer.

– Problemet i Norge økte under flyktningkrisen fra Syria i 2016. De siste årene har vi dessuten fått mange ukrainske migranter med tuberkulose, viser Tone Tønjum til.

I dag har hver sjuende tuberkulose-pasient i Norge multiresistent tuberkulose.

– Vi befinner oss i en tid med mye migrasjon og store geopolitiske endringer. Beredskap og sikkerhet er viktig. Derfor har vi investert i et sikkerhetslaboratorium som kan håndtere hvilke som helst mikrober, forteller Tønjum.

Jens Petter Berg ser for seg store fremskritt også innen hjernehelse.

– I dag finnes det ikke effektiv behandling mot Alzheimer og andre former for demens. De nye fasilitetene vil bety mye for forskningen på hjernehelse.

En annen viktig satsing er utvikling av nye vaksiner.

– Det er viktig. Vaksinene må være klare om det skjer et utbrudd, sier Jens Petter Berg.

Han poengterer at grunnforskning er viktig.

– Mange av de store innovasjonene og de store fremskrittene innen medisin er blitt drevet frem av grunnforskning. Et av de beste eksemplene er immunterapi mot kreft. Det startet med basalforskning om hvordan immunapparatet ble slått av og på. Da oppdaget forskerne muligheten til å bruke denne mekanismen i kreftbehandling, sier Berg og legger til:

– Det å samle folk med ulik bakgrunn er svært viktig for ny, banebrytende forskning.

Topp moderne laboratorier

Bygningen rommer avansert, vitenskapelig utstyr for mer enn en halv milliard kroner.

Farmasibygningen er fra 1934, Kjemibygningen fra 1968 – og laboratoriene helt utdaterte.

– Den gangen ble virksomheten drevet på en helt annen måte. I dag kravene til Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) annerledes. Ventilasjonssystemet i den gamle kjemibygningen begynte å lekke. Folk ble syke. Det luktet vondt. Arbeidsmiljøet var dårlig. De nye laboratoriene er fleksible. Det skal være minst mulig skreddersøm hver gang noen flytter inn og ut, forteller Carl Henrik Gørbitz.

Ett av de største instrumentene skal måle magnetfelt. Det går over to etasjer og er plassert lengst mulig vekk fra T-banelinjen og trikken.

– Ikke glem at 80 tonn metall i bevegelser og som attpåtil bruker strøm, genererer magnetfelt, sier han.

En del av instrumentene er dessuten følsomme for vibrasjoner. Slik som elektronmikroskop.

– De tåler ikke små rystelser fra trikken og T-banen. Vi har derfor lagt inn vibrasjonsdempinger der det er nødvendig.

Mer helse av hver krone

Dekan Solveig Kristensen har store forhåpninger til at de nye laboratoriene kan styrke de eksperimentelle forskningsmiljøene til å komme i internasjonal forskningsfront.

Håpet til Jens Petter Berg er at det blomstrer opp nye firmaer slik at Norge får nye næringer i fremtiden.

– Vi ser på helse som investering for landets innbyggere. I Livsvitenskapsbygningen skal vi sørge for å få mer helse ut av hver krone, sier han. 

Carl Henrik Gørbitz er enig.

– Etter oljen er arbeidsplasser innen helse og livsvitenskap det mest lønnsomme som finnes. Vi skal være bevisste på at det vi forsker på, skal angå samfunnet og helsen vår, og vi skal bli flinkere til å ta kunnskapen i bruk.

Innovasjon er viktig. Oppstartsbedrifter må ha tilgang på risikovillig kapital.

– Vi må ikke se på helse og livsvitenskap som utgifter, men som investeringer. Unge mennesker med topp kompetanse skal være gründere i fremtiden. Da må de få det de trenger for å kunne lage flere oppstartsselskaper, understreker han.

Én av de store suksesshistoriene ved UiO er de to forskerne som rundt årtusenskiftet oppdaget hvordan det var mulig å bruke radioaktive nuklider til å behandle pasienter med prostatakreft med spredning til skjelettet. Oppfinnelsen ble etter hvert til firmaet Algeta. I 2014 ble selskapet solgt til Bayer for 17,6 milliarder kroner.

– Jeg ser nå for meg mange nye Algeta-er. Vi skal utdanne kandidater som har en helt annen holdning til det å bli gründere og innovatører enn tidligere. Vi vil også skape interesse hos politikere for å få verdiskaping på sikt. Vi ønsker internasjonale investeringer og internasjonale forskere. Det kan gi livsvitenskapen et løft. Og nye arbeidsplasser. Og bedre velferd for befolkningen, mener han.

Veksthus for verdiskaping

Professor Hilde Nebb, innovasjonsdirektør i Veksthuset for verdiskaping, som er et samarbeid mellom Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og UiO sentralt, skal sørge for mer innovasjon og kontakt med samfunn og næringsliv.

Hun poengterer at livsvitenskapsforskningen ved UiO kan måle seg med de sterkeste universitetene og universitetssykehusene i Norden og Europa. Men det er likevel et stort aber.

– Vi ligger langt bak når det gjelder å realisere potensialet for verdiskaping. Vi ligger faktisk helt på bunn, konstaterer Hilde Nebb.

Dekan Solveig Kristensen er enig.

– Vi har mange svært gode forskningsmiljøer med stort potensial for innovasjoner, som vi dessverre ikke får tatt ut i stor nok grad i dag, og nevner forskning innen molekylærbiologi, syntetisk biologi, materialforskning, farmasøytisk bioanalyse, nukleærmedisin og radiofarmasi.

Ketil Widerberg, leder for Oslo Cancer Cluster, viser til at Norge har kunnskapen, pasientene og sterke, offentlige miljøer, men at vi er fortsatt for svake til å koble dette raskt nok til innovasjon og industri.

– Livsvitenskapsbygningen kan bli en ny motor i et slikt skifte, mener han.

Hilde Nebb viser til at det nå er større politisk vilje til å kommersialisere forskning enn tidligere.

– Samfunnet forventer at universitetet tar en mer aktiv rolle i å bygge broer mellom akademia og næringslivet. Det var nettopp en av forutsetningene for å investere i Livsvitenskapsbygningen, minner hun om.

Nebb ønsker å bruke bygningen som møteplass mellom studenter, forskere og næringslivet.

– Veksthuset skal hjelpe forskerne med å vurdere om innovasjonsideene deres er gode nok til å kunne bli kommersialisert.

Bjørn Erik Reinseth, administrerende direktør i Forskningsparken i Oslo sier at en stor del av jobben deres er å støtte den kommersielle delen av forskningen. Forskningsparken har til enhver tid 190 oppstartsselskaper i stallen sin.

– Jeg pleier å si det litt tabloid: Som inkubator tar vi et selskap fra barnedåp til konfirmasjon. Men ikke fra unnfangelsen og fødselen, sier han.

Reinseth poengterer at Forskningsparken og Livsvitenkapsbygningen ikke skal bli dårlige kopier av hverandre.

– I Livsvitenskapsbygningen skal vi få frem den grunnleggende forskningen. Noen ganger kan resultatene kommersialiseres, sier han, og legger tilat UiO bør ha et tettere samarbeid med næringslivet.

– La kommersielle aktører bruke en del av utstyret i Livsvitenskapsbygningen, oppfordrer han.

Kontakt med næringslivet

Jens Petter Berg mener det ikke er mulig å be om en bedre plassering av Livsvitenskapsbygningen.

– Det blir mye større samspill med næringslivet enn det universitetet har hatt frem til i dag, tror han.

Viserektoren minner likevel om at de store gjennombruddene tar tid. Å utvikle nye legemidler, for eksempel, vil alltid ta mange år.

– Vi kan ikke garantere milliardfirmaer i løpet av kort tid, men potensialet er stort for å kunne skape nye inntekter. Det kan ta ti år fra idé til produkt. Konkurransen er stor, men hvis vi lykkes med et legemiddel, er oppsiden stor, fremhever Berg.

Direktør for Oslo Science City, Christine Wergeland Sørbye, sier det er stor interesse fra næringslivet for å inngå i tettere samarbeid med UiO og OUS. Sammen med de andre aktørene i Oslo Science City, arbeider hun iherdig for å koble universitetet, universitetssykehuset og de andre forskningsinstitusjonene i Oslo-området med næringslivet og sentrale samfunnsaktører.

– Vi har inngått strategisk partnerskap med ni av verdens ledende legemiddelfirmaer. Blant dem er GE Healthcare, som forvalter 150 år med norsk farmasihistorie, og AstraZeneca, forteller Wergeland Sørbye.

Blant de andre er Novo Nordisk og Bayer. Bayer har økt virksomheten sin i Oslo og har nå flere hundre arbeidsplasser her.

– Livsvitenskap er kritisk viktig forskning. Vi ønsker å bygge sterke landslag for at Norge skal hevde seg i kunnskapsøkonomien. Vi skal bidra til å ta forskningen fra laboratoriene ut i verden. Vi håper at livsvitenskapsforskningen skal sette Norge tydelig på kartet internasjonalt, og at dette miljøet vil tiltrekke seg både talenter og investeringer. Da er godt samarbeid avgjørende.

Rundt Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm er det nå etablert 180 bedrifter.

– Med den nye Livsvitenskapsbygningen og det nye Rikshospitalet, kan Oslo bli et minst like attraktivt sted å starte opp nye bedrifter, mener hun.

Guro Bjøntegaard, daglig leder i AstraZeneca Norge, er enig.

– Vi trenger samarbeid for å skape en bærekraftig fremtid for livsvitenskapsindustrien.

AstraZeneca er svært store i Sverige. Bare i Göteborg har AstraZeneca et tett samarbeid med 30 oppstartsselskaper.

– Vi regner med at industrien blir en del av økosystemet til Livsvitenskapsbygningen, sier Bjøntegaard.

Nina Therese Hovland, daglig leder i Novo Nordisk Norge, er like optimistisk. På årets livsvitenskapskonferanse sa hun dette:

– Jeg føler meg som en unge på julaften som får lov å komme inn her og kjenne på dette engasjementet og entusiasmen rundt denne bygningen. Vi har et felles mål. Vi skal hjelpe pasienter. Vi skal gjøre helsevesenet bedre. Da må vi ha med aktører som kan bidra til å finne de gode løsningene.

Teknisk på topp

Arkitekturen i Livsvitenskapsbygningen er annerledes enn det universitetet er vant med.

– Dette blir som et innendørs bygulv. Alle kan komme inn. Dette er et åpent universitet, poengterer underdirektør Gunnar Dick i Eiendomsavdelingen på UiO.

De to nederste etasjene er beregnet for studenter, undervisning, formidling og allmennheten. Hvis studentene skulle trenge litt avslapning, kan de boltre seg i husets studentpub. Etasjene lenger opp er stengt for vanlige folk. Der holder forskerne og laboratoriene til.

For å maksimere inntaket av lys, er bygget bygd i sikk-sakk med åpen glassfasade. Kontorplassene peker mot sør. Laboratoriene befinner seg i den nordre delen av bygningen.

Bygningen er delt opp i åtte bolker. Det blir mulig å styre strøm, vann og ventilasjon uavhengig av de andre bolkene. Da vil det være mulig å bygge om deler av bygningen i fremtiden uten at de andre områdene i bygget blir påvirket av dette.

Hele kjelleren er fylt av tekniske installasjoner. Foruten vann, strøm, varme og ventilasjon skal teknikerne også sørge for gass. Bygningen bugner av laboratorier. Til eksperimentene trengs det mange ulike typer gass. Forskerne kan velge mellom femten til tjue ulike gasser.