ME-pasienter opplever at de ikke blir tatt på alvor fordi symptomene de har, feilaktig blir tolket som psykiske. Samtidig setter sykdommen store begrensninger for livet. Selv hverdagslige aktiviteter blir krevende, og drømmer og fremtidsplaner må settes på vent.
Myalgisk encefalomyelitt (ME)
- Også kjent som kronisk utmattelsessyndrom er kjennetegnet av nyoppstått, omfattende utmattelse som i vesentlig grad (mer enn 50 prosent) begrenser fysisk og mental kapasitet i hverdagslivet.
- Personen ofte flere andre plager, som søvnforstyrrelse, smerter, svimmelhet, konsentrasjonsvansker og overfølsomhet for sanseinntrykk.
- Diagnosen kan først stilles når symptomene har vart mer enn seks måneder for voksne eller tre måneder for barn og unge.
Kilde: snl.no
ME forbindes med langvarig utmattelse, men sykdommen kan også føre til sterke smerter, søvnforstyrrelser, overfølsomhet for sanseinntrykk og nedsatt kognitiv funksjon. Mange med ME opplever også utfordringer med reguleringen av kroppstemperatur, hjertefrekvens og mage- og tarmfunksjon.
– ME er mye mer enn bare utmattelse. Det mest karakteristiske symptomet er anstrengelsesutløst symptomforverring, såkalt PEM. Selv små fysiske eller mentale anstrengelser kan føre til en betydelig forverring av symptomene. Forverringen kan oppstå først flere timer eller dager etter anstrengelsen, og den kan vedvare i flere dager eller lenger, sier Marte Kathrine Viken.
Hun er molekylærbiolog og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus, og forsker blant annet på sammenhengen mellom gener, immunforsvar og ME.
Kollegaen hennes, Ola Didrik Saugstad, påpeker at ME-pasienter kan få problemer i møte med helsevesenet nettopp fordi anstrengelser forverrer symptomene deres.
– Mye forskning tyder på at ME først og fremst har en fysiologisk forklaring. Men helsepersonell som ikke kjenner denne forskningen godt nok, kan lett mistolke pasientenes begrensninger. De kan tro at pasientene mangler vilje, unngår anstrengelser eller motsetter seg behandling, når det i virkeligheten er selve sykdommen som setter grensene.
Saugstad er professor i barnesykdommer og har vært leder av et stort forskningsinstitutt med lang tilknytning til Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. I mange år har han også fulgt opp alvorlig syke ME-pasienter.
Endringer i blodsirkulasjonen
Når vi anstrenger oss mentalt eller fysisk må nervesystemet, hjertet og lungene samarbeide for å sende nok oksygen og næring dit det trengs. Hos personer med ME fungerer ikke denne reguleringen lenger optimalt.
– Mange med ME har høyere hvilepuls enn friske personer. Når de reiser seg, reagerer også hjertet annerledes. Hos noen øker pulsen mer enn normalt, mens den hos andre øker for lite. Blodårene klarer heller ikke alltid å styre blodstrømmen etter kroppens behov, forklarer Saugstad.
ME-pasienter viser tegn til nedsatt funksjon i endotelet, det innerste cellelaget i blodårene, som blant annet regulerer blodårenes evne til å trekke seg sammen og utvide seg.
– Vi mener også at det er holdepunkter for at immunsystemet kan være involvert ved ME, forteller Marte Kathrine Viken.
Saugstad og Viken viser blant annet til forskning på betennelsessignaler og autoantistoffer. Normalt beskytter immunforsvaret kroppen mot infeksjoner uten å angripe kroppens egne celler og vev. Dette skyldes mekanismer som hindrer immunforsvaret i å reagere mot kroppen. Når disse mekanismene svikter, dannes autoantistoffer – antistoffer som retter seg mot kroppens egne bestanddeler, og som i noen tilfeller kan bidra til betennelse og vevsskade.
Forskere i Norge og andre land har funnet forskjeller i deler av immunforsvaret hos grupper av ME-pasienter. Men fortsatt vet vi ikke nøyaktig hva disse forskjellene betyr. Er de en årsak til sykdommen, eller en konsekvens av den? Og gjelder funnene alle med ME?
Viken forklarer:
– Autoantistoffer kan påvirke blodårenes funksjon ved å binde seg til reseptorer som regulerer hvordan blodårene trekker seg sammen og utvider seg. Disse reseptorene finnes blant annet på endotelceller og glatte muskelceller i blodårene, og på nerveceller og immunceller.
Vi mener det er holdepunkter for at immunsystemet kan være involvert ved ME.
Noen pasienter har også en lavgradig betennelse i hjernen, utdyper Saugstad. Hjernen har sine egne immunceller, kalt mikroglia, og ved hjelp av bildeundersøkelser med PET-skanning har forskere i Japan og USA funnet tegn på at disse cellene er aktiverte hos en undergruppe av ME-pasientene som slet spesielt med kognitiv svikt.
– Det kan forklare mye av smertene ME-pasienter opplever, og det som ofte omtales som hjernetåke – at de får dårligere hukommelse og har vansker med å konsentrere seg og holde fokus, sier Saugstad.
Infeksjoner kan utløse ME
ME regnes i dag som et postakutt infeksjonssyndrom, og det er stor overlapp mellom ME og long covid. Basert på anslag fra flere internasjonale studier, oppgir mellom 60 og 70 prosent av personene med ME at sykdommen oppsto kort tid etter en infeksjon. En hypotese er at kroppen fortsetter å reagere som om den må håndtere en belastning – selv lenge etter at infeksjonen faktisk er over.
– Mange ME-pasienter forteller at det nesten føles som om de har influensa hver dag, sier Saugstad.
Når vi får en infeksjon, sender immuncellene ut signalstoffer som påvirker blodårene, nervesystemet og stoffskiftet. Dette gjør at kroppen omfordeler energi og næringsstoffer for å støtte immunresponsen. Ved alvorlige infeksjoner som sprer seg i kroppen, prioriteres blodtilførselen til vitale organer som hjerne og hjerte, på bekostning av blant annet hud, muskler, mage-tarmkanal og nyrer.
Det er nettopp denne komplekse samhandlingen mellom immunforsvaret og resten av kroppen som kan være relevant for å forstå hva som skjer ved ME, mener Viken.
– Det er funnet forskjeller i T- og B-celler, som er viktige deler av immunforsvaret. T-celler bidrar blant annet til å oppdage og bekjempe infiserte celler og regulere immunresponsen, mens B-celler produserer antistoffer som kan gjenkjenne og bidra til å uskadeliggjøre fremmede stoffer og mikroorganismer. Men fortsatt er det uklart nøyaktig hvilke immunforandringer som er årsak til sykdommen og hvilke som er en følge av den.
Vikens forskergruppe har oppdaget at ME-pasienter ser ut til å ha enkelte genvarianter knyttet til immunforsvaret noe oftere enn friske. Blant dem er gener som spiller en viktig rolle når kroppen bekjemper virusinfiserte celler:
– Da vi startet i 2016, var studien vår den største genetiske studien av ME, men den var likevel for liten til å gi sikre svar. Nå har også foreløpige resultater fra den britiske DecodeME-studien, med over 15 000 pasienter, pekt på gener knyttet til immunforsvaret.
Denne studien identifiserte åtte områder i DNA-et der genvarianter er knyttet til ME. Funnene peker særlig mot genetiske faktorer knyttet til nervesystemet og til kroppens respons på infeksjoner.
Mye forskning tyder på at ME først og fremst har en fysiologisk forklaring.
Forskergruppen Viken er en del av har også undersøkt vesikler, små blærer med proteiner og andre signalstoffer som celler sender ut for å kommunisere med hverandre.
– Vi oppdaget at personer med ME hadde flere vesikler i blodet enn friske personer. Vesiklene inneholdt også andre mengder av enkelte proteiner, blant annet proteiner som spiller en rolle i immunforsvaret. For å bekrefte funnene og forstå hva forskjellene betyr, trenger vi imidlertid større studier.
En mulig mekanisme
Den nye forskningen tyder altså på at ME er forbundet med målbare endringer i immunforsvaret og reguleringen av blodårene. Men hvordan henger disse endringene sammen med den vedvarende og ofte kraftige energisvikten som personer med ME opplever? Saugstad beskriver en mulig mekanisme:
– En teori er at forstyrrelser i immunforsvarets regulering av blodårene gjør at musklene får mindre oksygen og næringsstoffer enn de trenger. På sikt kan dette igangsette prosesser som ytterligere svekker muskelcellenes evne til å dekke energibehovet sitt, og da havner kroppen i en ond sirkel.
ME i Norge
- Det anslås at nærmere 0,9 % av befolkningen har ME, tilsvarende rundt 50 000 personer, men sikre norske tall mangler.
- Diagnostiseringen kan være krevende fordi symptomene overlapper med andre tilstander. Personer med sykdommen kan derfor i møte med helsevesenet bli registrert med uspesifikke diagnoser som «slapphet og tretthet».
Muskelcellene ser nemlig ut til å være spesielt interessante om man ønsker å forstå ME. Fysisk aktivitet stiller store krav både til energiproduksjonen og til cellenes evne til å regulere konsentrasjonen av natrium, kalium og kalsium på innsiden og utsiden av cellemembranen.
– Inne i alle cellene i kroppen finnes mitokondrier. De kan sammenlignes med små energikraftverk. Her brytes noen av næringsstoffene fra maten ned, og oksygen er essensielt for å omgjøre dette til energi i form av ATP – en slags energipakke. ATP gjør at cellene kan frigjøre og bruke energi på en kontrollert måte.
– Når et ATP-molekyl brytes ned, frigjøres energi som cellene kan bruke. Når molekylet er brukt, må cellene lage mer ATP. Da må de hele tiden sørge for at de har nok oksygen og næringsstoffer. Det har de ikke om blodtilførselen svekkes.
Cellene kan ikke bare bryte ned stoffer når de vil for å skaffe seg energi, fordi energien da kan frigjøres for raskt og gå tapt som varme. Når det er for lite oksygen, må cellene derfor ty til en slags nødløsning. De forsøker å lage ATP uten oksygen. Men da blir det mye mindre ATP, og i tillegg produseres melkesyre fordi de kjemiske prosessene utføres uten nok oksygen, forklarer Saugstad.
Pumpesvikt
Forskere i Bergen har funnet tegn til at ME-pasienter bruker denne nødløsningen mer enn friske.
– Når dette skjer, kan det skape enda flere problemer inne i cellene. Inne i cellene skal det finnes mye kalium, mens det utenfor cellemembranen bør finnes mer natrium enn innenfor. Cellene bruker faktisk mye energi på å opprettholde riktig konsentrasjon av natrium og kalium på hver side av cellemembranen. Det gjør de blant annet ved hjelp av en type pumper som finnes i cellemembranen, kalt natrium-kalium-pumper, forklarer Saugstad.
Mange med ME har høyere hvilepuls enn friske personer. Når de reiser seg, reagerer også hjertet annerledes.
At disse pumpene virker, er viktig, for det skaper en forskjell i elektrisk spenning mellom innsiden og utsiden av cellemembranen som er avgjørende for at cellene skal kunne utføre funksjonene sine normalt. Pumpene bidrar for eksempel til at nerveceller kan danne og lede elektriske signaler, slik at de kan kommunisere med hverandre. De bidrar også til at muskelcellene kan reagere på disse nervesignalene ved å trekke seg sammen. Pumpesvikten kan dermed være en årsak til at personer med ME føler seg svake i musklene og har vondt i dem.
En tysk forskergruppe har studert natrium-kalium-pumpenes funksjon og lansert en teori om at disse pumpene fungerer dårligere i muskelcellene hos personer med ME.
– Hvis pumpesystemet svikter, hoper natrium seg opp inne i cellen. Teorien er at det kan få en annen type pumpe, som vanligvis har som oppgave å sende kalsium ut av cellen, til å pumpe motsatt vei. Da kan kalsium hope seg opp inni cellene, og trolig kan dette forstyrre funksjonen til mitokondriene enda mer.
Flere deler av denne teorien er støttet av funn hos ME-pasienter, men foreløpig har det ikke blitt påvist at kalsium hoper seg opp inne i cellene.
På leting etter en kur
Det finnes foreløpig ingen kur for ME. I dag innebærer behandling derfor først og fremst å forsøke å lindre symptomene.
Behandling av ME
• Pasienter med alvorlig og svært alvorlig ME kan ha omfattende hjelpebehov, men det finnes få spesialiserte tilbud. Pårørende må ofte bære mye av byrden selv.
• Mange leger og sykepleiere har lite kunnskap om ME, blant annet som følge av begrenset undervisning om sykdommen i grunnutdanningen.
• ME-pasienter kan bli rådet til å øke aktivitetsnivået litt etter litt, med håp om at de etter hvert skal klare å gjøre mer uten å bli dårligere. For noen kan en slik opptrapping i stedet føre til en kraftig og langvarig forverring av symptomene.
På Røysumtunet på Hadeland, hvor Saugstad er forskningsansvarlig lege, får de sykeste ME-pasientene et individuelt tilrettelagt tilbud som skal redusere belastningen og dermed risikoen for symptomforverring (PEM). Pasientene skjermes blant annet for lys og lyd og får tilpasset aktivitet og pleie. Og Saugstad forteller om gode resultater:
– Omtrent en fjerdedel blir tydelig bedre, mens ytterligere en fjerdedel opplever noe bedring. Dette har vakt oppsikt internasjonalt.
Forskere ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen undersøker også om feilregulering av immunforsvaret kan behandles. I en liten studie fikk seks av ti pasienter bedring etter behandling med daratumumab, et legemiddel som retter seg mot bestemte immunceller og påvirker immunforsvaret. Rapamycin, et legemiddel som påvirker både immunforsvaret og prosessene som styrer hvordan cellene vokser og vedlikeholder seg selv, er undersøkt i en liten pilotstudie i USA med lovende resultater. Den tyske forskergruppen ønsker dessuten å utvikle et legemiddel som kan gjenopprette normal funksjon i natrium-kalium-pumpene.
– Vi mangler fortsatt behandlinger som er godt nok dokumentert til å kunne anbefales for ME-pasienter, erkjenner Marte Kathrine Viken.
– Derfor er videre forskning avgjørende.