Kroppens bakterier påvirker faren for hjerneslag

Selv om bakterier forbindes med sykdom, er de fleste av bakteriene vi har i kroppen helt nødvendige for oss. I tarmen, munnen, på huden og i luftveiene lever enorme mengder bakterier i tett samspill med resten av kroppen. 

Bakterier utgjør faktisk omtrent 200 gram av kroppsvekten til et gjennomsnittlig voksent menneske, og de hjelper oss med mye. De er involvert i alt fra å fordøye maten og trene opp immunsystemet, til å produsere stoffer som hjelper kroppen med å regulere stoffskifte og betennelsesreaksjoner. 

Et eget organ 

Forskere har derfor begynt å snakke om bakteriesamfunnet i kroppen vår, mikrobiotaen, som et slags eget organ. Og dersom bakteriene vi lever i samspill med, samlet sett fungerer som et organ, er det naturlig å spørre om også dette organet noen ganger kommer i ubalanse og begynner å fungere dårligere. 

– Forskere undersøker nå om kroppens mikrober bidrar til diabetes, fedme, kreft, demens og hjerte- og karsykdommer. Det er ikke så rart, for vi har omtrent like mange bakterier i kroppen som vi har egne celler, forteller Kristine Stø, nevrolog ved Universitetet i Oslo. 

I doktorgradsarbeidet sitt undersøkte Stø om bakterier og stoffene de produserer kan være knyttet til åreforkalkning i halspulsårene. 

Når plakk i halspulsåren sprekker eller løsner, kan det føre til at blodtilførselen til hjernen blir blokkert. Da får man hjerneslag. Det er imidlertid uklart hvorfor plakk i halspulsårene i noen tilfeller løsner, forteller hun. 

– Mange mennesker går rundt med svært trange halspulsårer uten noen gang å få slag. Samtidig ser vi at andre får hjerneslag selv om innsnevringen ikke egentlig er så stor.

Plakk og betennelse

Åreforkalkning ble tidligere hovedsakelig forklart som en gradvis avleiring av fett og kolesterol i arterieveggen. Man betraktet det som en passiv prosess. 

– Forskere så for seg at fett, kalk og andre partikler bare ble liggende og hope seg opp i vevet eller på innsiden av blodårene, omtrent som kalk som gradvis legger seg på innsiden av et vannrør. Derfor la de liten vekt på hvordan kroppens egne prosesser kunne bidra til å tette årene. 

Vi har omtrent like mange bakterier i kroppen som vi har egne celler.

I dag vet vi at mer enn kolesterol tetter blodårene. Avleiringer skyldes også en kronisk betennelsesprosess, der immunceller i og rundt plakket reagerer på kolesterolholdige partikler som trenger inn i karveggen. Forskere er nå enige om at betennelse bidrar til at plakkene vokser og blir ustabile. Nettopp derfor er bakterier interessante, forklarer hun.

Fant spor av munnbakterier 

I studien sammenlignet Kristine Stø og kollegene hennes friske personer med pasienter som hadde betydelige innsnevringer i halspulsårene. Omtrent halvparten av pasientene hadde hatt hjerneslag eller drypp. Resten hadde ikke opplevd symptomer.

Forskerne analyserte avføring, spytt og blod. De undersøkte også plakk som kirurger hadde fjernet under operasjoner. 

Resultatene overrasket dem.

I tarmen fant de få forskjeller mellom friske og syke. Derimot hadde pasientene mer av stoffet butyrat, også kalt smørsyre, enn forskerne hadde ventet. Butyrat er et stoff som produseres når tarmbakterier bryter ned kostfiber. 

– Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom butyrat og mindre betennelse. Derfor hadde vi forventet å finne mer av dette stoffet hos de friske kontrollpersonene enn hos pasientene. Kanskje er dette et tegn på at kroppen prøver å kompensere for sykdom. Vi vet foreløpig ikke hva dette betyr, sier hun.

Bakteriene i munnen

De tydeligste forskjellene fant forskerne imidlertid i munnen.
Pasientene hadde en annen bakteriesammensetning enn de friske kontrollpersonene. De friske hadde også større bakteriemangfold, noe som er positivt. Et variert bakteriesamfunn gjør det vanskeligere for sykdomsfremkallende bakterier å dominere.

Da unngår man at en tannkjøttbetennelse oppstår og får utvikle seg. Forskerne fant også spor av sykdomsrelaterte munnbakterier i alle plakkene de undersøkte.

– Funnene viser ikke at bakteriene direkte fører til åreforkalkning. Men de indikerer at de kan spille en rolle i utviklingen av sykdommen, påpeker Stø.

Tannpuss og andre belastninger på tannkjøttet fører nemlig noen ganger til at bakterier fra munnhulen kommer over i blodbanen, også hos friske personer. Ved tannkjøttsykdom skjer dette oftere, og forskere undersøker om bakteriene bidrar til å aktivere immunsystemet og opprettholde en lavgradig betennelse over tid.

Selv om forskningen i dag ofte fokuserer på hvilke typer bakterier som finnes i kroppen, og mengdene av dem, tror Stø at fremtidens gjennombrudd kan komme et annet sted.

– Det mest interessante er kanskje ikke hvilke bakterier som er der, men hvilke stoffer de lager, og hvorfor, sier hun.

Må forebygge

Kanskje kan undersøkelser av bakteriesammensetningen i munnhule og tarm i fremtiden brukes til å si noe om hvem som har økt risiko for hjerneslag. 

Forskeren peker på dersom vi hadde klart å oppdage personer med økt risiko for hjerneslag tidligere, og sette inn forebyggende tiltak i tide, kunne vi forhindret alvorlige funksjonsnedsettelser og redusert antall dødsfall som følge av hjerneslag.

Mange mennesker går rundt med svært trange halspulsårer uten noen gang å få slag.

– Det viktige er å følge rådene om å spise variert, unngå røyking og ikke overdrive inntaket av enkelte matvarer. Selv om det kan virke lurt å få i seg store mengder sunne bakterier, for eksempel ved å drikke mye Biola eller ta melkesyretabletter, kan det også påvirke balansen mellom bakteriene i kroppen negativt. 

Selv bakterier som regnes som gode, kan påvirke balansen på en negativ måte dersom de tilføres i for store mengder.

– Vi vet fortsatt lite om hvordan de ulike bakteriene i kroppen vår og stoffene de produserer, påvirker hjerte- og karhelsen vår.