Gerd Faltings er en ledende matematiker innen aritmetisk geometri og hans ideer og resultater har omformet feltet. Faltings har løst historiske matematiske gåter som lenge stod uløste, og etablerte dermed nye rammeverk som har gitt retning i videre matematisk tenkning. Han regnes som en ruvende skikkelse. Hans prestasjoner innenfor matematikk forener geometriske og aritmetiske perspektiver og er et fremragende eksempel på dyp matematisk innsikt, skriver Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) i pressemeldingen sin. De har delt ut den gjeve matematikkprisen siden 2003. Abelprisen på 7.5 millioner kroner deles ut av H.K.H. Kronprins Haakon i Universitets Aula i Oslo 26. mai 2026.
Løste stort matematisk problem
En av de eldste og mest sentrale deler av matematikken er å løse ligninger kun ved bruk av heltall. Disse problemene kalles diofantiske ligninger og er oppkalt etter den greske matematikeren Diofantos. Et eksempel er Pytagoras’ læresetning (x²+y²=z²). Denne ligningen har uendelig mange løsninger som er heltall. To enkle eksempler er 3²+4²=5² eller 9+16=25 og 5^2+ 12^2 = 13^2 eller 25+144 = 169. Diofantiske ligninger står i sentrum av Gerd Faltings’ arbeid innen aritmetisk geometri.
Forbløffet ekspertene
Et diofantisk problem kjent som Mordells formodning (1922) fascinerte den matematiske verdenen i 60 år. Denne formodningen, eller matematiske gåten, antar at en vid rekke med ligninger bare kan ha endelig mange rasjonelle løsninger. Faltings hadde ikke som mål om å løse Mordells formodning da han begynte å studere den, men håpet likevel at arbeidet ville føre til interessante funn. Da han overraskende og brått løste gåten som hadde opptatt matematikere i lang tid, ble han berømt nærmest over natten. Det matematiske beviset forbløffet ekspertene og Mordells formodning ble til Faltings’ teorem, skriver DNVA.
Første pris på ungdomsskolen
Gerd Faltings ble født i Gelsenkirchen i 1954 i Vest-Tyskland. Allerede på ungdomsskolen vant han en nasjonal pris i matematikk. Han valgte å ta utdannelse i matematikk og etter doktorgraden tilbrakte han et år på Harvard som stipendiat.
− Mitt første mål var å få fast ansettelse som professor, så jeg kunne leve av matematikk, sa Faltings i 2024, sier han til DNVA.
Da han var 28 år, ble han professor ved Bergische Universität Wuppertal i Tyskland. Året etter, i 1983, kunne han presentere beviset for Mordells formodning – og gjorde den til Faltings’ teorem.
Max Planck Institutt
I 1994 ble han ansatt på Max Planck Instituttet for Matematikk i Bonn. Som ansatt her fikk Faltings en unik frihet til å fortsette matematikkforskningen. Han har etablert seg som en av de mest prominente matematikere i Tyskland og har bidratt til å gjøre instituttet i Bonn til et verdenskjent senter for aritmetisk algebraisk geometri.
For tre år siden ble Faltings professor emeritus ved samme institusjon.
− Jeg arbeider fremdeles med matematikk, men jeg trenger ikke gå i administrative møter lenger, har Faltings uttalt.