Eyvind Elstad har skrevet en omfattende veiviser for lærere i det moderne undervisningslandskapet. Boken tar opp en rekke nøkkeltemaer som er relevante for undervisning i dagens skole, og viser hvordan ChatGPT spesifikt kan integreres i undervisningspraksisen.
«… boken [gir] et veikart for lærere som ønsker å omfavne teknologien uten å miste av syne de tidløse trekkene ved læringens kunst.»
Med 22 kapitler utforsker boken de mange komplekse utfordringene og mulighetene kunstig intelligens har brakt med seg for lærere verden over. Elstad undersøker og eksemplifiserer hvordan generativ kunstig intelligens, som ChatGPT, kan og bør integreres i pedagogiske settinger for å støtte læringsprosessene.
Boken starter med en introduksjon til det skiftende landskapet lærere står overfor i møte med et mangfold av digitale verktøy, med ChatGPT som et av disse. Elstad går her gjennom teori om læring, læringsprosesser, hukommelse og kognitiv kapasitet for å tydeliggjøre hvordan ChatGPT både kan være et potensial og en hemmende hindring for elevenes utvikling. Dette er et gjenkjennelig bilde for mange lærere, og danner et viktig bakteppe for de neste kapitlene.
Videre i boken rettes søkelyset mot de ulike elementene som «deltar» i det dynamiske læringsarbeidet i klasserommet: viktigheten av å bygge på elevenes eksisterende forkunnskaper, å legge til rette for en suksessiv fordypning i undervisningen, å kombinere ulike tilnærminger osv. Dette er kjente aspekter for de aller fleste som jobber med elever.
Elstads nyskapende vinkling viser imidlertid hvordan ChatGPT kan være et verktøy både for læreren når hen konstruerer undervisningsforløpene og planlegger vurdering, men også for elevene når de nærmer seg nytt stoff, skal lære nye begreper eller bli kjent med ulike kilder til bruk i drøftinger, refleksjoner og diskusjoner. Hele tiden balanseres det mellom muligheter og begrensninger i dette verktøyet, noe som styrker bokens troverdighet for mottakere med solid pedagogisk erfaring.
Særlig interessant er de svært konkrete eksemplene forfatteren kommer med underveis i boken. Et eksempel fra kapittel 6 handler om ChatGPTs mange muligheter når det gjelder undervisningsplanlegging. Her beskrives helt konkret hvordan ChatGPT kan «bakes» inn i et undervisningsforløp, skape variasjon og ulike tilnærminger til fagstoffet.
Elstad trekker her også fram Curipod, som i likhet med ChatGPT er et verktøy basert på kunstig intelligens, men som har flere pedagogiske muligheter enn ChatGPT. Ut fra et faglig tema læreren skriver inn i programvaren, genererer Curipod ferdige plansjer, aktiviteter, timeopplegg, interaktive og visuelle oppgavetyper, flervalgsoppgaver, ordskyer, tegninger osv. Dette verktøyet trekkes fram som mer avansert enn ChatGPT når det gjelder å lage helhetlige og pedagogiske opplegg.
En av bokens mange styrker er forankringen i teori om læring, læringsprosesser og hukommelse. Tidlig i boken gir Elstad en gjennomgang av hvordan arbeidshukommelse og langtidshukommelse fungerer. Elstad opererer deretter med disse begrepene gjennom boken for hele tiden å «måle» nytten av verktøy som ChatGPT, og stadig minne om at det er læring vi jakter på: «Hvis ingenting har endret seg i langtidshukommelsen (dvs. intet er blitt lagret), er ingenting blitt lært.» (Elstad, 2023: s. 54). Dette viktige teoretiske poenget trekkes for eksempel inn i kap. 11, der Elstad viser hvordan ChatGPT kan være et anvendelig verktøy for å synliggjøre, bearbeide og sammenstille gruppemedlemmers tenkning og dermed skape en kollektiv arbeidshukommelse.
Læreren møter ChatGPT går ut over å bare fremheve ChatGPTs rolle i undervisningen. Den utforsker hvordan teknologien kan bidra til å forme fremtiden for læring, samtidig som den løfter frem de fundamentale verdiene ved pedagogikk og lærerens avgjørende rolle. Gjennom denne tilnærmingen gir boken et veikart for lærere som ønsker å omfavne teknologien uten å miste av syne de tidløse trekkene ved læringens kunst.