Anmeldt av: Hilde Sandvik
I januar 1974 tok lærere og studenter i Kvinnesaksgruppa ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo initiativ til «Fri rettshjelp for kvinner», det som senere skulle bli JURK og som nå feirer 50-årsjubileum. Et festskrift er på sin plass. JURK utviklet seg til å bli en «Førstelinje i det norske rettshjelpsystemet» skriver redaktørene av festskriftet – og beviser det.
Festskriftet er en hyllest til de 1300 studentene som har behandlet over 100 000 saker og skrevet en mengde kronikker, høringsuttalelser og rapporter gjennom 50 år. Og festskriftet gir et overbevisende inntrykk i kraften som ligger i denne typen studentaktive læringsformer. Ikke minst fordi samarbeidet med Det juridisk fakultet også førte til endring i juridisk utdanning ved at faget kvinnerett ble etablert i 1975, med Tove Stang Dahl og Kirsti Strøm Bull som frivillige (!) forelesere og veiledere (side 17).
Kvinneretten viste at for å forstå kvinners rettslige problemer måtte en gå på tvers av de tradisjonelle, juridiske disiplinene, som avtalerett, ekteskapsrett, arbeidsrett og trygderett, og sette rettslige problemer i et kjønnsperspektiv. Kvinneretten var basert på feministisk teori om ulikheter mellom menn og kvinner. Saksmengden som JURK klarte å få fram, ga faget stadig oppdatert empiri om kvinners rettslige stilling i Norge. I dag kan ett års arbeid i JURK inngå i juristutdanningen ved Universitetet i Oslo, og mange som arbeider i JURK tar fagene ved kvinneretten.
«De tre tilbakeblikkene er kanskje det mest gripende ved festskriftet. Her er det voksne, etablerte jurister som ser tilbake på egen aktivistisk ungdomstid, og en kan ikke annet enn la seg imponere.»
Det er blitt et imponerende, omfangsrikt og grundig festskrift, med 20 kapitler og 25 forfattere. Festskriftet innledes med kapitlet «Hvorfor trenger vi JURK og kvinneretten i dag?». Andrea Vige Grønningsæter, Anne Hellum, Frøydis Patursson og Mira Sofie Stokke svarer at JURKs praksisbaserte kvinneperspektiv har bidratt til å endre den mannsdominerte rettskulturen som rådet på 1970-tallet, og at i dag – hvor politiske og religiøse bevegelser ser kvinners rett til selvbestemmelse og likestilling som trussel – trengs JURK og kvinneretten som aldri før.
Deretter følger tre tilbakeblikk av Marit Halvorsen, Elisabeth Gording Stang, Andrea Vige Grønningsæter, Beate Wenes, Ingeborg Aasness Fjeldstad, Karoline Sehl og Synne Skoglund. Så kommer fire tematiske deler: «Samlivsbrudd, samværshindring og vold i nære relasjoner», «Diskriminering», «Helse og abort» og til slutt «Rettighetsinformasjon, rettslig mobilisering og rettspolitikk». I disse tematiske kapitlene vises det til hvordan JURK har bidratt med rettshjelp og innspill til lovendringer.
De tre tilbakeblikkene er kanskje det mest gripende ved festskriftet. Her er det voksne, etablerte jurister som ser tilbake på egen aktivistisk ungdomstid, og en kan ikke annet enn la seg imponere.
Marit Halvorsen, i dag professor i offentlig rett, arbeidet i JURK i 1978–79 – som juridisk aktivist kunne en gjerne si. Halvorsen forteller historia om hvordan de hjalp ei 15 år gammel innvandrerjente som ble misbrukt av adoptivfamilien. JURK hjalp jenta, skaffet hybel og jusstudentene delte på å daglig følge henne til og fra skolen for å hindre vold og trusler fra mennene i adoptivfamilien. Uten å blande inn politi, barnevern og fremmedmyndigheter, men true mennene i adoptivfamilien med straffelova – («Til slutt tror jeg vi klarte å skremme dem», skriver Halvorsen s. 61) – klarte JURK å sikre jenta skolegang og drømmen om å bli sykepleier.
JURK var en del av det store kritiske juss-miljøet ved Universitetet i Oslo. Både Jussbuss og JURK drev rettshjelp fra 1970-tallet, men som Elisabeth Gording Stang viser i sitt tilbakeblikk, var det forskjell på hvem rettshjelpstilbudene traff. Mens de familierelaterte problemene dominerte JURKs saker (over 40 prosent hvis en slår familie, barne- og skiftesaker sammen), utgjorde disse bare 2 prosent i Jussbuss. Der dominerte fengselssaker. Jussbuss fikk flest henvendelser fra menn, JURK var for kvinner (side 68–69). I JURK arbeidet Gording Stang med volds- og mishandlingssaker og sikret voldsofre erstatning. Hun skriver sterkt om at det som slo henne da, var at det rettshjelp og rettigheter handler om, er å bli trodd, å bli anerkjent (side 72).
Internasjonal solidaritet er tema for Andrea Vige Grønningsæter, Ingeborg Aasness Fjeldstad, Karoline Sehl og Synne Skogluns tilbakeblikk om «Kvinnekamp, solidaritet og erfaringsutveksling – JURKs internasjonale arbeid». JURK samarbeidet med rettshjelpsorganisasjoner for kvinner i Tanzania og Guatemala fra 2003/2010 til 2018, da samarbeidet ble avsluttet pga. nye krav fra Norad. Dette tredje tilbakeblikket gir innsyn i et imponerende samarbeid, der JURK skaffet penger til organisasjonenes omfattende arbeid via støtte fra Norad, og om hvordan organisasjonene i Tanzania og Guatemala lærte JURK nye metoder i rettshjelp. Det internasjonale samarbeidet handlet om solidaritet utover eget nabolag, skriver forfatterne (side 57).
I de 17 kapitlene i de fire temadelene trekkes JURKs arbeid inn i varierende grad, og samlet sett gir dette et tydelig innsyn i 50 års rettshjelp. Kapitlene gjør rede for gjeldende rett, viser til Retstidende, greier ut om dommer og høringsuttalelser og om møter med Stortinget.
Tone Sverdrup får klart fram hvorfor JURKs arbeid er viktig: Det økonomiske oppgjøret etter samlivsbrudd er ikke lovregulert i Norge, skriver hun og forklarer videre hvordan JURK erfarte at kvinner ble stående på bar bakke etter samlivsbrudd. Erfaringene har gitt grunnlag for fagpolitisk seminar med Stortinget og medvirket til at Stortinget i 2022 enstemmig ba regjeringen om å utrede samboerlov. Forslag forventes i år. Det er på tide. Som Sverdrup minner oss om: I dag fødes 63 prosent av barna utenfor ekteskap.
Dette er et festskrift om hvordan retten er og hvordan retten bør være og om at jusstudenter er kompetente til å ta stilling til slike spørsmål. I sitt kapittel i den avsluttende seksjonen viser Anne Hellum hvordan fagene Internasjonal kvinnerett og Norsk likestillingsrett har gitt studentene forståelse for hvor viktig det er å bruke rapportering til internasjonale organ som virkemiddel, og hvordan JURK har bidratt ved å vise uro over kjønnsnøytral lovgivning i Norge, som ikke anerkjenner at kvinner ofte er den svakeste part, både fysisk og økonomisk.
Det er all grunn til å gratulere JURK med 50 år og redaktørene og forfatterne med et svært godt festskrift. Festskriftet anbefales på det varmeste.