Innovasjon er et ord i flittig bruk i næringslivet. Nå brukes det stadig oftere også på universitetet. Forventningen er tydeligere enn før om at forskning skal være nyttig og bidra til verdiskaping, arbeidsplasser og til å løse store samfunnsutfordringer som det grønne skiftet.
Å innovere betyr, kort sagt, å sette noe nytt i virksomhet. Det kan for eksempel være et nytt produkt, en ny teknologi eller en ny medisinsk behandling. Nå ønsker universitetet å stimulere til innovasjon også fra fagmiljøene som vanligvis ikke bidrar med patenter eller produkter – nemlig samfunnsvitenskapen og humaniora.
Resultater og innsikter derfra kan for eksempel gi oss nye og bedre reguleringer, nye lover, nye måter å organisere ulike deler av samfunnet på. Begrepet samfunnsinnovasjon er temaoverskriften i denne utgaven av Apollon.
Men er innovasjon et godt begrep å bruke i denne sammenhengen?
Kanskje ikke alltid.
Det som samfunnsfagene og humaniora bidrar med, passer ikke like godt inn i den tradisjonelle forståelsen av innovasjon.
Noen ganger kan en forskningsbasert løsning på et problem brukes mange ganger og få en mer generell anvendelse. Da kan vi kanskje snakke om samfunnsinnovasjoner. Andre ganger kan forskningen tilby en god løsning på ett konkret problem. Da er det ikke like naturlig å kalle det en innovasjon.
Noen ideer, innsikter og resultater fra samfunnsforskning og humaniora kan det være klokt å sette ut i livet. Men ikke alle – selv om forskningen bak er aldri så god og viktig.
Samfunnsinnovasjon ligger slik et sted mellom en tradisjonell innovasjon og et politisk forslag.
Mens det ofte er klart uten videre diskusjon hvordan en tradisjonell innovasjon virker, må politiske forslag bli gjenstand for politisk diskusjon før vi skjønner helt hva de innebærer. Samfunnsinnovasjoner kan ikke undra seg en slik demokratisk test.
Da kan de bli teknokratiske og tilsynelatende opplagt sanne, mens de i realiteten kanskje bare favoriserer noen grupper på bekostning av andre.
Samfunnsinnovasjoner berører også andre nye trekk i forskningspolitikken. Som kjent spiller forskningen en stadig viktigere rolle for politikere i den politiske diskusjonen. I Dagsnytt 18 og på Stortinget spør journalister politikere – og politikere hverandre – om hva som er forskningsbelegget for de ulike forslagene.
Det er selvsagt flott at forskning og utredninger etterspørres og brukes, men det er like viktig at forskningen ikke blir politisk styrt, som at forskningen ikke styrer politikken.