Historien gjentar seg ikke, men gamle tragedier kan hjelpe oss å forstå nye tragedier, nye og aktuelle problemer i verden i dag.
I denne utgaven av Apollon retter vi derfor oppmerksomheten mot imperiet. Denne historiske samlingen av stater underlagt sentral kontroll, har gitt teknologisk og kulturell framgang noen steder, men først og fremst representerer den brutalitet og undertrykking av erobra land og folkegrupper.
Å studere imperier er viktig, kanskje viktigere enn noen gang – av flere grunner:
For det første kan historiske imperier gi oss innsikt i hvordan stormakter ekspanderer sitt innflytelsesområde i dag. Rivaliseringen mellom USA, Russland og Kina kan vi forstå bedre om vi ser på maktpolitikk og hegemoni i tidligere tider.
En annen viktig grunn til å studere imperier, er at den voksende nasjonalismen i deler av verden også har en kobling til kolonihistorien. Diskusjoner om nasjonal suverenitet, landegrenser og etnisk identitet er ofte flettet sammen med landets koloniale fortid.
Men det er også andre grunner til at gamle megastater gir nye innsikter: Globaliseringen har gjort den historiske forbindelsen mellom nasjoner og koloniale hegemonier mer aktuell.
En bedre forståelse av imperier kan hjelpe oss til å skjønne hvordan verdensøkonomien har utviklet seg, og hvordan kolonial erfaring har formet moderne samfunn – og hvordan moderne stormakter som Kina, kan forme verden på ny.
Verden er rammet av en ulikhetskrise – ulikheter som kan spores tilbake til kolonitiden.
Studier av imperier kan derfor kaste nytt lys over de store økonomiske forskjellene mellom land og folk som preger verden.
I en tid med økt bevissthet om miljø og bærekraft kan slike studier dessuten gi verdifulle innsikter i langtidseffektene av ressursplyndring og store miljøinngrep.
Imperier har ikke erobret land og folk bare med rå makt. Historien viser at de også bygde sin egen kulturelle identitet, som så bidro til økt oppslutning om sentralmakten. Kulturen vant folks sjel og hjerte. Dagens ‘digitale imperier’, som Meta og Microsoft, koloniserer også tankeprosesser på en liknende måte, slik en av temaartiklene i dette nummeret viser.
Kunstig intelligens definerer hva som er viktig informasjon og former oppfatningene våre. Denne kulturelle imperiedominansen er kanskje enda sterkere i dag enn på de tradisjonelle imperienes storhetstid.