De berømte amerikabåtene, eid av Den norske Amerikalinje A/S, var lenge det viktigste bindeleddet over Atlanteren, også for utvandrede nordmenn som ønsket å vende tilbake til gamlelandet.
Men Amerikalinjen representerer mer enn et skipsrederi; den symboliserer den gjensidige, historiske påvirkningen mellom lille Norge og det store USA med utgangspunkt i den veldige folkeforflytningen.
I år er det to hundre år siden den organiserte utvandringen til USA begynte. Av de om lag én million kvinner og menn som krysset havet, reiste 800 000 i årene 1860 til 1920 – på jakt etter bedre leveforhold. Mange norske bygder mistet store deler av befolkningen sin, noe som igjen påvirket demografiske, økonomiske og sosiale forhold.
I dag mister USA mye av sin status som det store forbildet – som den drømmen mange nordmenn bar på.
Nordmenn som utvandret, sendte penger tilbake til familiene sine i Norge og bidro til lokal, økonomisk vekst og utvikling. Den andre veien ble i noen grad norsk teknologi, for eksempel innen skipsbygging og fiskeri, kjent og anvendt i USA.
De norske utvandrerne bidro også til utveksling av kulturelle tradisjoner. De skapte et nettverk i USA med sterke bånd til Norge. Flere organisasjoner ble dannet for å støtte norske immigranter, bevare norsk kultur og språk, samt hjelpe nye immigranter med å tilpasse seg livet i det nye landet.
Påvirkningen fra USA til Norge var nok likevel sterkest. Ideer om demokrati, likhet og individuelle rettigheter gjorde inntrykk og påvirket politiske bevegelser i Norge. Den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen og feministbevegelser har inspirert liknende bevegelser i Norge. Norsk fagbevegelse ble påvirket av den amerikanske, særlig av Industrial Workers of the World’s inkludering av alle yrkesgrupper og bransjer, noe som har preget LOs historie helt til i dag.
I dette nummeret av Apollon tar vi opp de norske amerikalinjene – basert på et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo om møter med demokratiet i Amerika.
I dag mister USA mye av sin status som det store forbildet – som den drømmen mange nordmenn bar på. Tapet kan dels forstås i lys av endringene i USA – som når presidenten angriper høyesterettsavgjørelser, frie medier og universiteter.
Men ideen om det gode, amerikanske demokratiet med likhet og individuelle rettigheter kan også ha falmet av amerikaniseringen av det norske samfunnet. Alt fra økende forskjeller mellom fattig og rik til hvordan rettshjelpen har blitt mer og mer avhengig av folks betalingsevne, kan kollidere med vår oppfatning av rett og rettferdighet – og med den drømmen vi bar på.