Tarmkreft er en av de vanligste formene for kreft. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomst av denne kreftformen.
Omtrent 30 prosent av pasientene som får tarmkreft, får spredning til leveren, såkalt metastatisk tarmkreft.
Tarmkreft med spredning er vanskeligere å behandle enn primær tarmkreft som er begrenset til selve tarmvevet. Denne formen for kreft er også en kreftsykdom mange dør av.

– Det å ha tarmkreft med spredning til leveren er hovedårsaken til at disse pasientene dør. De dør sjeldent av tarmkreften i seg selv. De dør av spredningen, av metastasene, forteller Sheraz Yaqub, professor ved UiO og overlege ved Oslo universitetssykehus.
Den beste behandlingen for disse pasientene er å operere bort svulstene i leveren.
– Men selv når vi opererer bort svulstene, så får over halvparten av pasientene kreften tilbake igjen, forklarer han.
Studien er publisert i The Lancet Gastroenterology & Hepatology.
Aspirin har en forebyggende effekt på primær tarmkreft
Tidligere forskning har vist at Aspirin (acetylsalisylsyre) kan ha en forebyggende effekt på primær tarmkreft.
I disse studiene er det vist at pasienter med primær tarmkreft som brukte Aspirin, hadde lavere risiko for å få kreftsykdommen tilbake etter behandling. Pasientene på Aspirin hadde også bedre overlevelse enn pasienter som ikke brukte det.
Yaqub og kolleger ville undersøke om Aspirin kunne ha den samme forebyggende effekten for tarmkreft med spredning til leveren.
– Kan vi hindre tilbakefall av kreft i leveren ved å gi Aspirin også til pasientene som har tarmkreft med spredning til leveren? Det lurte vi på, forteller Yaqub.
Et rimelig, tilgjengelig og sikkert medikament
Aspirin er et lett tilgjengelig, reseptfritt legemiddel som brukes mot smerter, for å redusere feber og for å dempe betennelser.
– Aspirin er et svært rimelig medikament som er blitt brukt siden 1899. Det betyr at vi kjenner godt til hvor sikkert det er å bruke, sier Yaqub, og fortsetter:
– Det har få bivirkninger, så det er lett å ta det inn i klinikken hvis det viser seg å ha kreftforebyggende effekt også for denne pasientgruppen.
Samme effekt på tarmkreft med spredning til leveren?
For å finne ut om Aspirin har den samme forebyggende effekten på tarmkreft med spredning, gjorde Yaqub og kolleger en randomisert og placebokontrollert studie kalt ASAC-studien.
Kunne Aspirin redusere risikoen for tilbakefall hos pasienter som hadde hatt spredning til leveren?
Studien inkluderte 466 pasienter som var operert for levermetastaser fra tarmkreft i Norge, Sverige og Danmark. Pasientene ble tilfeldig fordelt i to grupper. Halvparten fikk Aspirin og halvparten fikk placebo.
– Hos de fleste pasientene kommer kreftsykdommen tilbake innen de første to årene, forklarer forskeren.
Forskerne fulgte derfor pasientene over tre år.
Ingen forskjell på effekt hos gruppene som fikk Aspirin og placebo
Da resultatene var klare fant forskerne ingen forskjell hos gruppene på tilbakefall.
– De som stod på Aspirin hadde like stor grad av tilbakefall av kreftsykdommen sin, som de som fikk placebo, forteller Yaqub.
– Med andre ord, Aspirin beskytter dessverre ikke mot tilbakefall av tarmkreft som har spredning til leveren.
Funnet har stor betydning for pasientgruppen.
– Vi kan derfor ikke anbefale denne pasientgruppen å begynne med Aspirin som forebyggende behandling, understreker forskeren.
– Vi vet at flere leger har anbefalt dette til sine pasienter basert på tidligere studier. Det er viktig at vi vet at det er en forskjell på hvilke pasienter som kan ha nytte av å bruke Aspirin, og hvilke pasienter det ikke har noen effekt for.
Kontrollerte kliniske forsøk gir to streker under svaret
Yaqub og kolleger har tidligere gjort en registerstudie hvor de koblet sammen data fra Kreftregisteret og Reseptregisteret i Norge. De fant da at tarmkreftpasienter som stod på Aspirin hadde bedre overlevelse enn de som ikke brukte medikamentet.
Til tross for at de tidligere hadde gjort registerstudier, var det likevel nødvendig å gjøre en randomisert studie, som denne ASAC-studien.
– Studier som er gjort med helseregistre viser sammenhenger. Først når vi gjør en randomisert og placebo-kontrollert studie kan vi sette to streker under svaret. Da kan man si om det virkelig fungerer eller ikke, sier han.
– Gjennom studier som ASAC-studien kan vi fremskaffe kunnskapsgrunnlaget for å kunne avgjøre om, og hvilke, pasienter med metastatisk tarmkreft som bør få Aspirin, legger han til.
Mange pågående studier på Aspirin og tarmkreft
Bruken av Aspirin ved tarmkreft har vært et sentralt tema i fagmiljøer verden over. Det er per nå syv pågående, store, randomiserte studier på dette temaet.
– Ved Karolinska Institutet i Sverige ble det tidligere i år publisert en nordisk randomisert studie med pasienter med primær tarmkreft (ALASCCA-studien). I den studien så forskerne at Aspirin hadde en forebyggende effekt hos en undergruppe av pasientene med en spesifikk mutasjon, forteller Yaqub.
Fremover skal Yaqub og kolleger forske enda mer på dette. De skal blant annet gjøre molekylærgenetiske analyser på dataene de har fra ASAC-studien. Kanskje kan de identifisere en undergruppe av pasienter som kan ha nytte av Aspirin?
– Det er langt fra umulig at akkurat den undergruppen vil ha nytte av Aspirin. Vi fortsetter arbeidet med å finne ut nøyaktig hvem som bør få Aspirin som kreftforebygging, sier han.
Referanse
Yaqub, S., Valberg, M., Bjørnbeth, B. A., Angelsen, J. H., Brudvik, K. W., Eilertsen, I. A., ... & Waage, A. (2026). Aspirin after curative-intent treatment of colorectal cancer liver metastases (ASAC): a multicentre, phase 3, randomised, double-blind, placebo-controlled trial. The Lancet Gastroenterology & Hepatology. DOI: 10.1016/S2468-1253(26)00260-8