Omfanget av antibiotikaresistens øker raskere enn mange hadde forutsett. Det utvikles også færre nye antibiotika enn vi har behov for.
– Jo mer antibiotika vi bruker, desto fortere går utviklingen i gal retning, sier professor emeritus Truls E. Bjerklund Johansen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo
En britisk rapport om utviklingen av antibiotikaresistens, kalt O’Neill-rapporten, ble publisert i 2016. Rapporten kartla utfordringer fremover og ga anbefalinger for å håndtere den globale krisen med økende antibiotikaresistens.
– Rapporten slo fast at om cirka 20 år vil flere mennesker i verden dø av infeksjoner med bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika, enn av kreft, forteller Bjerklund Johansen.
Situasjonen er derfor svært alvorlig.
– Vi ser resultatene av dette hos pasienter som får nye infeksjoner etter å ha fått mange kurer med antibiotika. Stadig flere dør av infeksjoner fordi vi ikke har antibiotika som fungerer godt, påpeker han, og legger til:
– Det er derfor nødvendig at nye antibiotika testes ut på en pålitelig og etterprøvbar måte.
Forskerne ønsker bedre metoder for å teste ut nye antibiotika
Bjerklund Johansen har ledet en tverrfaglig internasjonal gruppe som over flere år har analysert hvordan nye antibiotika testes ut. Gruppen har sett på studier som tester effekten av antibiotika på pasienter med alvorlige og kompliserte urinveisinfeksjoner.
I en artikkel publisert i the Lancet Infectious Diseases understreker Bjerklund Johansen og kolleger behovet for en bedre klassifisering av pasienter som deltar i studiene.
– Når pasienter kommer til legen for behandling baserer vi oss på kliniske retningslinjer. Disse retningslinjene bygger på resultater av sammenlignende studier, forteller han.
– Når resultatene av slike studier er upålitelige, påvirkes også de kliniske retningslinjene. Dette gjør dem mindre gode for pasientbehandling, påpeker han.
Urinveisinfeksjoner blir brukt som modell
Urinveisinfeksjoner brukes ofte som en modell for å studere effekten av nye antibiotika. Det er fordi vi stort sett vet hvilke bakterier som er årsaken til disse infeksjonene.
Alvorlige eller kompliserte urinveisinfeksjoner forårsakes vanligvis av tarmbakterier som krever behandling med antibiotika.
– Med urinveisinfeksjoner er det også lett å vurdere om bakteriene i urinveiene forsvinner som følge av behandlingen, sier Bjerklund Johansen.
– Dette er i motsetning til infeksjoner i mage og tarm eller i lungene, hvor det kan være mer utfordrende å finne ut hvilke bakterier som er årsaken til infeksjonen. Dermed også hvilken antibiotika de bør behandles med, sier han.
Har gjennomgått studier fra 2018 til 2024
Gruppen Bjerklund Johansen har ledet, har gjennomgått randomiserte kontrollerte studier (RCTs) på nye antibiotika publisert mellom 2018 og 2024.
– I slike studier som ser på effekten av ett nytt antibiotikum, sammenlignes gjerne antibiotika hos to grupper med pasienter, forteller han.
Typisk vil ett nytt antibiotikum bli sammenlignet med et gammelt antibiotikum som allerede er i bruk.
– Men hvis den ene gruppen har mange pasienter med risikofaktorer og den andre gruppen har få, blir resultatene skjeve og sammenligningen upålitelig, påpeker Bjerklund Johansen.
Forskerne avdekket store variasjoner i hvordan studier gjennomføres
Arbeidet til gruppen har avdekket viktige svakheter i dagens praksis for å teste ut nye antibiotika i behandling.
– Vi viste at det er svært store variasjoner i hvordan sammenlignende studier gjennomføres. Dette gjelder både i hvordan pasientene velges ut og hvor godt bakteriene kartlegges, forteller han.
Mange risikofaktorer kan påvirke resultatene
Videre vurderte Bjerklund Johansen og kolleger hvilke forhold hos pasientene som har mest å si for at behandlingen ikke virker.
– Dette kan være at det er flere pasienter med risikofaktorer i den ene gruppen enn i den andre. Eksempler kan være nyrestein, pasienter som bruker kateter, har immunsvikt eller annet, forklarer han.
Sammen med Per Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet utviklet han så statistiske modeller for å påvise hvor skjev inklusjonen av pasienter i en studie kan være, før det påvirker resultatene.
Til sist så de på hvilken innvirkning dette har for risikoen for bias i resultatene.
– Det vil si i hvilken grad vi kan stole på resultatene i enkeltstudier. Og i hvilken grad resultater av ulike studier kan sammenlignes, forklarer han.
Studier bør inkludere pasienter med likere utgangspunkt
Pasientene med alvorlige og kompliserte urinveisinfeksjoner kan ha svært ulike særtrekk og sykdomsforløp. Det betyr at pasientgruppene som brukes i disse studiene er svært varierte.
Studiene blir bedre hvis de gjennomføres med pasienter som har likere sykdomsbilde og risiko for et mer komplisert forløp, mener forskerne.
Da er det mer pålitelig å sammenligne effekten av et nytt antibiotikum med effekten av et gammelt preparat.
– Effekten av antibiotika kan se ut som om den er bedre hvis det studeres på pasienter med mindre alvorlige infeksjoner og færre risikofaktorer som kompliserer, sier han.
– For å være sikre på at vi tester antibiotika på en riktig måte, med uavhengige evalueringer, trenger vi nøye beskrivelser av faktorer som kan påvirke behandlingsresultatet. Det kan være den kliniske tilstanden, pasientenes og bakterienes særtrekk, legger han til.
Retningslinjene for forskningen må endres
Hvordan kan vi sørge for at nye antibiotika testet på en pålitelig måte?
Forskerne mener det må utarbeides nye kriterier for hvordan sammenlignende studier skal gjennomføres, hvordan pasienter skal velges ut i henhold til risikofaktorer og hvordan bakteriene skal kartlegges.
– Det er store institusjoner som blant annet Food and Drug Administration (FDA) i USA, som definerer retningslinjene for hvordan nye antibiotika skal testes ut, sier han.
– Vår undersøkelse viser at selve konseptet om «kompliserte urinveisinfeksjoner» ikke er godt nok. Retningslinjene for forskningen må endres, legger han til.
Slik kan vi bekjempe den voksende trusselen fra antibiotikaresistens.
Referanse
Bjerklund Johansen, T. E., Batura, D. et al. 2025. Consensus position statement on advancing the classification of patients and tests of cure in studies of antibiotic treatment of complicated urinary tract infections. The Lancet Infectious Diseases. doi.org/10.1016/S1473-3099(25)00142-2