– I avhandlingen fokuserer vi på spesifikke mentale prosesser, som vi kaller eksekutive funksjoner, og rollen de spiller i å gjennomføre valg for å opprettholde en god munnhelse, sier Adam.
Hvorfor handler noen pasienter kanskje kontraintuitivt? Hvor ofte pusser vi tenner eller bruker tanntråd sammenlignet med hvor ofte vi ønsker å gjøre det? Spørsmålene førte til at han undersøkte hva som påvirker atferden deres.
Adam Austin Rogers er universitetslektor ved avdeling for tannpleievitenskap og bakgrunnen derfra og fra atferdsfag, har bidratt til at interessen hans ble vekket.
– Motivasjon er en av de store drivkreftene våre, ifølge den brede psykologiske faglitteraturen, sier Adam.
– Hvilken verdi ser vi i atferden? Hvilken belønning gir det meg? Disse spørsmålene representerer en typisk tilnærming til motivasjon, men vi undersøkte også vår evne til å omgjøre motivasjon til handling. Vi forsøkte også å teste en intervensjon som var rettet mot å trene deltakere i ferdigheter som gjelder eksekutive funksjoner, for å se om det kunne ha en effekt, fortsetter Rogers.
Innflytelse fra atferdsfag og helsepsykologi
– Denne studien er basert på at vi har sett på tidligere forskning som har tatt for seg dette temaet innen generell helse og vi vil bygge videre på det.
Og Adam fortsetter – hvilken rolle spiller hjernen i å omgjøre våre planer til handling?
Eksekutive funksjoner, de hjerneprosessene man bevisst bruker for å styre tanker og atferd, har ikke fått oppmerksomhet når det gjelder vaner knyttet til munnhelse. Til tross for at disse mentale prosessene er viet mye oppmerksomhet i forbindelse med helsevaner som f.eks. har med spiseatferd og fysisk aktivitet å gjøre.
Gjennomgang av faglitteraturen
I den første studien gjorde de en systematisk gjennomgang av faglitteraturen. De så på hva som har vært de generelle temaene når det gjelder generell kognitiv kontroll, det betyr at vi bruker hjernen til å kontrollere oppførselen vår i forbindelse med munnhygiene. Selv om få studier har sett på eksekutive funksjoner, har flere sett på oppfattet selvkontroll eller kontroll over egne handlinger.
– Det vi fant, var at det definitivt er en forbindelse mellom prosessene for selvkontroll og munnhygiene atferd, spesielt når det gjelder bruk av tanntråd, forteller Rogers.
– Vi studerte også om pasientene hadde samme atferd for å pusse tennene, men den forbindelsen var ikke der.
– Gjennomgangen av faglitteraturen var informativ. Den viste oss at disse prosessene kanskje er mer knyttet til atferd som har mindre med vaner å gjøre, og er vanskeligere å gjennomføre. Et større krav til selvkontroll skjer også når vi ser mindre av en umiddelbar belønning, som f.eks. den friske pusten du opplever at du får ved å bruke tannbørste og tannpasta.
– Så vi utførte en rekke studier/tester som skulle finne ut mer om eksekutive funksjoner og se spesifikt på atferd knyttet til bruk av tanntråd.
Å gjøre intensjon til handling
– Vi fant at eksekutive funksjoner modererer det å omgjøre intensjonen til å bruke tanntråd, til at du faktisk gjør det, forteller Adam.
– Det betyr at når du er mer motivert, forventer vi at du bruker tanntråd oftere. Men hvor mye motivasjon og bruk av tanntråd som matchet, var avhengig av de eksekutive funksjonene og hvordan de er disponert i individet.
Så hvis du skårer høyt på eksekutive funksjoner, er det større sannsynlighet for at intensjonene matcher atferden din. Men når det er lavere skår, matcher de ikke i like stor grad. Det tyder på at eksekutive funksjoner bidrar til å omgjøre hensikter til handling.
– Og vi fant at funksjoner knyttet til følelseskontroll og veksling mellom ulike oppgaver var relevante.
– Følelseskontroll innebærer vår evne til å redusere følelser som vi kjenner i øyeblikket, eller i det minste hindre dem fra å påvirke tankeprosessene og atferden vår. Vi er utstyrt med ulike mentale egenskaper, og det vi tror skjer, er at selvforsvar eller beskyttelsesmekanismer bidrar til at vi kan bli negative til å utvide de mentale ressursene. Så hvis vi er slitne, føler vi det negativt, hvis vi blir konfrontert med ny atferd. Vi føler liten/ingen interesse eller nervøsitet ved å utføre den. Og det skjer kanskje ved bruk av tanntråd. Og derfor kan følelseskontroll spille en rolle i å regulere disse følelsene, slik at man faktisk kan utføre den handlingen.
– Å endre oppgaver er en annen funksjon som er knyttet til evnen til å bryte rutinene bevisst, som ikke er så enkelt.
– Hvis vi for eksempel får råd om å drikke vann istedenfor kaffe, så kan avgjørelsen om å drikke vann være avhengig av hvor vanemessig kaffedrikkingen er, men også hvor sterk oppgaveveksling-funksjonen er.
– Så disse funnene responderte med det vi trodde da vi startet studien, og viser at de eksekutive funksjonene sannsynligvis spiller en rolle, noe som kan utforskes videre.
Videointervensjon for å endre atferd blant unge voksne
Rogers brukte videointervensjon også som metode. Videointervensjonen var rettet mot kontroll av følelser. Tanken var å få dette til å passe inn som en del som kan støtte det forebyggende arbeidet tannpleiere gjør for å endre atferd.
Studien fokuserte spesielt på unge voksne, og de samarbeidet med SiOs studentklinikk for tannbehandling på Blindern. Deltakerne var unge voksne, som er i en fase der de nå er mer uavhengige i sine avgjørelser når det gjelder helsespørsmål. De opptrer mer selvstendig i denne gruppen, enn når du har en familie rundt deg som formaner deg om å huske og pusse tennene.
– Intervensjonsmodellen var å ha et kort, digitalt nettprogram, forteller Adam.
– Vi laget en serie filmer som oppmuntret til oppmerksomhetstrening (mindfulness), en praksis som er i fokus ellers i samfunnet, også. Denne praksisen er knyttet til større følelsesmessig kontroll, og til større kontroll over oppmerksomheten og kontroll over atferd. Oppmerksomhetstrening handler om en tenkemåte hvor vi fokuserer på sinnsstemninger og sanseinntrykkene vi opplever nå. I stedet for å tenke fremover på noe vi kan være engstelige for eller spente på i fremtiden, eller hendelser som har skjedd i løpet av dagen. Jo mer vi tenker på det som skjer nå, jo bedre kontroll får vi over våre handlinger.
– Så vi trente pasienter i oppmerksomhet ved å bruke pusteøvelser og praktiske tilnærminger som å pusse tennene på en oppmerksom måte: Der man følger med på tannbørsten, hvordan tannkremen smaker i munnen, for å knytte dette nærmere til opplevelsen.
– Vi forsøkte å lære pasientene, at når man er oppmerksom i denne situasjonen, så kan man enklere bruke tanntråd. Og de ser forhåpentligvis at de ikke kontrolleres av følelser eller sinnstilstanden de er i, men at de nå kan utføre handlingen. Gitt at de er i den rette sinnstilstanden.
– Dessverre fikk vi ikke så mange deltakere i den randomiserte kontrollprøven/intervensjonen, men studien viste at pasientene i oppmerksomhetstrenings-gruppen økte bruken av tanntråd, og disse pasientene rapporterte om de mest positive endringene i følelseskontroll. Ettersom det ikke var nok deltakere, så fikk vi ikke testet ut effektene tilstrekkelig. Men jeg ser fram til å gjennomføre denne intervensjonen med et større utvalg og gjøre flere og mer robuste sammenligninger senere.
Endre munnhygienevaner
Rogers er opptatt av å få unge voksne til å endre oppfatning om munnhygienevaner og bedre munnhelsen.
– Jeg tror deler av det er fremtidsorientert i den forstand at det handler om hvordan vi vil få unge voksne til å endre atferd. Og kanskje en ny tilnærming vi vil ha til unge voksne som lider mest i forhold til orale sykdommer. Det har vist seg at tilfeller av tannbehandling topper seg mellom 16 og 30 år.
– Vi lærer folk gode tannhelsevaner i barndommen, men vi har fortsatt utfordringer når det gjelder å ta dette inn i voksenlivet opptil fylte 30 år. Hvis vi ikke forankrer gode munnhygienevaner i denne aldersgruppen, så kan det bidra til utviklingen av ulike tannsykdommer, som karies, tannkjøttbetennelse og periodontitt (tannløsning).
– Alt dette har sammenheng med at vi som tannhelsepersonell må være gode på å forstå mer av helseatferd. Vi må gi veiledning innen endringer av helseatferd. Dette er viktig for å kunne bidra til en hensiktsmessig helseatferd, og i tillegg noe som kan bidra til å opprettholde gode langsiktige tannhelsevaner.
– Når vi møter unge voksne så gjelder det først og fremst å skape en empatisk relasjon. Dette er det viktigste jeg gjør som kliniker, sier Adam.
– Vi snakker om hvorfor det er viktig å pusse tennene og hvordan karies utvikler seg, med antakelsen om at vaner endres, hvis man bare ser verdien av å utføre handlingen. Istedenfor, skal vi kanskje i større grad ta utgangspunkt i at pasientene forstår at en atferd er viktig, men de velger allikevel ikke å utføre den, da det de sliter med er å gjøre denne kunnskapen/forståelsen og mulige motivasjonen om til praktisk handling.
– Og kanskje bør vi snakke mer med pasientene om hvordan de føler seg i den situasjonen, hvor de selv formidler at de synes at det å bruke tanntråd er vanskelig.
– Visste du at sinnstilstanden din kan spille en stor rolle når vi fokuserer på handlinger vi vil gjøre, som for eksempel å bruke tanntråd?
– Det er mulig den korte informasjonen kan være nok til å hjelpe noen til å forstå seg selv bedre og føre til at de føler seg mer i stand til å følge anbefalinger som bidrar til opprettholdelse av oral helse. Det handler om følelsesmessig kontroll og det å kunne utføre oppgaver. Som kliniker vil jeg gjerne sette søkelys på det.
Innflytelse på forebygging
Å være empatisk med pasientens sinnstilstand er lærdommen Adam Austin Rogers ønsker at klinikere skal hente ut av denne studien. Ikke bare fordi det er interessant, men fordi det representerer en mer systematisk, evidensbasert og kunnskapsbasert tilnærming til forskning innen oral helse og forebygging.
– Vi har gjort lite forskning på dette feltet innen tannpleievitenskap, sier han.
– Jeg er en stor forkjemper for å utvikle en mer systematisk og preventivt/forebyggende og helsefremmende orientert tilnærming til munnhelse. Og jeg ønsker å inkorporere mer av atferdsvitenskap og psykologi inn i det vi gjør som tannpleiere. Vi bør oppmuntre flere tannklinikere til å jobbe med psykologiske fag for å finne andre løsninger til å forbedre pasientenes munnhelse. Og samtidig skape en mer systematisk forståelse for hvorfor folk sliter med noen typer atferd.
– Vi jobber nå med Veksthuset ved Universitetet i Oslo, som støtter det å gjøre ideer om til større og bedre forskningsprosjekter. Vi har fått noen midler til å begynne arbeidet, slik at dette kan bli til noe både klinikere og pasienter kan ha nytte av i fremtiden, avslutter Adam Austin Rogers.
Referanser
Rogers, A. A., Willumsen, T., Strømme, H., & Johnsen, J. A. K. (2022). Top‐down self‐regulation processes as determinants of oral hygiene self‐care behaviour: A systematic scoping review. Clinical and Experimental Dental Research, 8(4), 807-826.
Rogers, A. A., Halvari, A. E., Johnsen, J. A. K., & Solbakk, A. K. (2023). Executive functioning as a moderator of flossing behaviour among young adults: a temporal self-regulation theory perspective. Health Psychology and Behavioral Medicine, 11(1), 2249972.
Rogers, A. A., Halvari, A. E. M., Solbakk A. K., & Johnsen, J. A. K. (2024). Testing Dental Anxiety and Self-Care Behaviours as Mediators of the Association between Executive Functioning and Oral Health among Young Adults [Unpublished manuscript]. Institute of Clinical Dentistry, University of Oslo.
Rogers, A. A., Johnsen, J. A. K., Solbakk A. K., & Halvari, A. E. M. (2024). Effect of Mindfulness Training on Emotional Control and Dental Flossing Behaviour: A Randomised Controlled Trial [Unpublished manuscript]. Institute of Clinical Dentistry, University of Oslo.