Antibiotikaresistens er et økende globalt helseproblem. En grunn til at mikrober øker sin motstandsdyktighet er at det brukes mer antibiotika.
– Til tross for flere tiår med opplysningskampanjer og reguleringstiltak, øker bruken av antimikrobielle midler over hele verden, både til mennesker, til dyr og i miljøet, sier professor Heidi Fjeld ved UiO.
Trusselen fra resistens er global, men særlig akutt i lav- og mellominntektsland (LMICs).
– Dette er land som både har høyere forekomst av infeksjonssykdommer og stedvis overforbruk av antibiotika. Samtidig dør uakseptabelt mange pga. manglende tilgang til riktig og effektiv antibiotika, forklarer Fjeld.
Eksisterende forskning har ofte sett på antibiotikabruk som et spørsmål om hva som skjer i møtene mellom pasient og lege, eller veterinær og dyr. Men gjennom det NFR-finansierte forskningsprosjektet From Asia to Africa: Antibiotic Trajectories across the Indian Ocean (FAR) har forskerteamet til Fjeld undersøkt de nye forsyningsveiene av antibiotika etter at de store globale produksjonsmønstrene endret seg på 1990-tallet.
– Antibiotikaproduksjon og konsum henger sammen, og antibiotikaenes status som globale og lokale handelsobjekter er en del av faktorene som påvirker bruk lokalt. Det er derfor viktig å se på hvor legemidlene produseres og hvordan de fraktes over store avstander, før de når frem til lokale apotek og markeder, sier Fjeld, leder for FAR-prosjektet.
Handelstvister og storpolitikk
Gjennom kartleggingen til FAR-prosjektet så finner forskerne at antibiotikaproduksjonen i økende grad har blitt dominert av kinesiske og indiske leverandører.
– I FAR har vi spurt, hvor og hvordan antibiotika produseres, hvordan disse eksporteres og importeres, hvordan de reguleres i mottakerlandet, hvordan de sirkulerer nasjonalt og regionalt, og til slutt, hvordan de brukes av dyr og mennesker, forklarer Fjeld.
En av prosjektets doktorgradsstipendiater, Lise Bjerke, har studert globale handelsdata, og finner at det har vært en enorm vekst i eksporten av antibiotika fra India de siste 20 årene.
– Mesteparten av antibiotika som eksporteres fra India ender opp i USA, men også land i det globale sør blir stadig mer avhengige av antibiotika fra India, sier Fjeld.
Produksjonen er derimot ikke uten utfordringer. For å kunne produsere antibiotika er India helt avhengig av å få ingredienser fra Kina.
– Andelen antibiotikaingredienser eksportert fra Kina til India økte fra en allerede høy andel på 40 % i 2001 til 80 % i 2019. En slik avhengighet kan gi sårbarhet, sier Fjeld.
Mingyuan Zhang, postdoktor i prosjektet, har undersøkt handelstvister mellom India og Kina i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og kartlagt hvordan mange bedrifters produksjons og handelsnettverk er tett sammenvevd og dermed ikke enkelt kan forstås som «separate nasjonale blokker».
– Denne typen sammen¬vevde firma og landsrelasjoner gjør det vanskelig å følge «antibiotikaflyten» klart fra ett land til et annet, fordi mange aktører og mellomledd fra begge land er involvert, forklarer Fjeld og presiserer:
– Det som likevel er klart er at i Øst-Afrika, der vi har sett på hvordan antibiotika blir brukt av mennesker og dyr, er indiske og kinesiske antibiotika dominerende både innenfor og utenfor helsesystemet.
Feltarbeid i Øst-Afrika
Prosjektet finner at Tanzania fikk 58 % av all sin importerte antibiotika fra India i 2019, Uganda fikk 66 % mens Storbritannia bare fikk 2 % av sine importerte antibiotika fra India.
Gjennom langvarige feltarbeid i Moshi i Kilimanjaro-regionen i Tanzania, har prosjektets andre doktorgradsstipendiat Alex Muriithi Gateri og forskerlinjestudent Sine Grude sett på hvordan antibiotika sirkulerer, anskaffes og brukes lokalt av mennesker og dyr.
Gateri fant at de store endringene i landbruket de siste 20 årene, med nye krav om effektivitet og dermed nye husdyrholdsraser og metoder, har vært drivende for økt antibiotikabruk for dyr i Øst-Afrika.
– Gateri og Grudes forskning har vist at antibiotika er lett tilgjengelig utenfor det regulerte helsesystemet for både menneske og dyrehelse. Ikke alle har tilgang på helsepersonell når de blir syke, og medisiner solgt i private apotek er en viktig helsehjelp, sier Fjeld og legger til:
– Grude fant også at antibiotikaforeskiving i sykehusene er regulert, men håndhevelsen av retningslinjene er avhenger sterkt av ytre faktorer, som helseforsikringsreglement. Men mangel på riktig antibiotika til rett tid kan føre til bruk av mer bredspektret antibiotika. Og når produksjonen av enkelte antibiotika og deres ingredienser konsentreres blant et fåtall produsenter i India og Kina bidrar dette til forsyningsmangel, sier Fjeld.” sier Fjeld.
Referanser:
Bjerke, L. (2022). Antibiotic geographies and access to medicines: Tracing the role of India's pharmaceutical industry in global trade. Social science & medicine, 312, 115386.
Zhang, M., & Bjerke, L. (2023). Antibiotics “dumped”: Negotiating pharmaceutical identities, properties, and interests in China–India trade disputes. Medical Anthropology Quarterly, 37(2), 148-163.
Bjerke, L. (2025). Antibiotics in the environment: molecularisation, drug resistance and pharmaceutical pollution in India. BioSocieties, 1-28.
Skender, B., & Zhang, M. (2024). From local issue to global challenge: a brief overview of antibiotic shortages since the 1970s. Humanities and Social Sciences Communications, 11(1), 1-6.
Zhang, M. (2023). In shortage: understanding global antibiotic supply chains through pharmaceutical trade fairs. Anthropologica, 65(1), 1-16.
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.