De fleste har opplevd at musikk kan vekke følelser. Likevel varierer følsomheten – eller musikksensibiliteten – betydelig fra person til person: Noen opplever intense følelser, mens andre knapt merker det.
Nå har forskere undersøkt hvilke personlighetstrekk som kjennetegner mennesker som blir sterkt følelsesmessig påvirket.
Doktorgradsstipendiat Heidi Marie Umbach Hansen har studert koblingen mellom musikksensibilitet og de fem store personlighetstrekkene åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.
– Musikksensibilitet ser ut til å henge tett sammen med åpenhet og omgjengelighet, men også med det mer emosjonelle trekket nevrotisisme. Disse sammenhengene skyldes trolig primært felles, underliggende genetikk, sier Umbach Hansen, som jobber ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Både gener og miljø spiller inn
Photo: UiO
Om musikk er noe vi lærer å like, eller om musikalitet er medfødt, er et grunnleggende spørsmål som har blitt studert av flere forskere tidligere. Disse tidligere studiene har tydet på moderat arvbarhet, altså at både gener og miljø er viktig.
– Men musikalitet er et vidt begrep, og tradisjonelt tenker mange da på hvor gode vi er til å fatte en rytme eller hvor godt gehør vi har. Tidligere forskning har også handlet mye om det. I dette tilfellet har vi undersøkt hvordan gener og miljø påvirker forskjeller i følsomhet for musikk, sier Umbach Hansen.
Å se nærmere på nettopp dette er viktig for bedre å forstå hva musikalitet består av, legger hun til.
Datamaterialet hennes omfatter rundt 2600 norske tvillinger, og funnene tyder på at mesteparten av musikksensibiliteten vår – inntil 64 prosent – kan tilskrives genene. Men miljøet spiller også en viktig rolle.
Søkte svar blant eneggede og toeggede tvillinger
Tvillingstudier er mye brukt for å forstå hvilken menneskelig atferd som skyldes arv og hvilken som skyldes miljø. Eneggede tvillinger er nemlig genetisk like, mens toeggede tvillinger deler like mye arvemateriale som vanlige søsken.
Hvis eneggede tvillinger i en studie er mer like hverandre enn toeggede, tyder det dermed på at gener spiller en rolle for det man studerer – for eksempel personlighet, depresjon eller musikalitet.
I tvillingdataene ligger også nøkkelen til å forstå hvordan musikksensibilitet henger sammen med de fem store personlighetstrekkene.
– Tvillingstudier er ikke bare nyttige for å finne ut hvor mye gener og miljø påvirker ett enkelt personlighetstrekk. De kan også brukes til å undersøke sammenhenger mellom ulike trekk, forklarer Umbach Hansen.
Åpne, omgjengelige og følsomme musikkelskere
Da hun selv ønsket å undersøke sammenhengen mellom musikksensibilitet og de fem store personlighetstrekkene, fant hun ikke noen korrelasjon til det å være ryddig, ordentlig og organisert (planmessighet) og det å være utadvendt og sosial (ekstroversjon).
Hun så derimot at de som skåret høyt på musikksensibilitet, også skåret høyt på
- åpenhet, som omfatter kreativitet, nysgjerrighet, estetisk sans, følsomhet og empati
- omgjengelighet og medmenneskelighet
- nevrotisisme, som hvor ofte du opplever depressive eller engstelige tanker.
– Disse sammenhengene så i hovedsak ut til å være der på grunn av felles genetikk. Resultatene tyder derfor på at følsomhet for musikk delvis springer ut fra dypere trekk i menneskenaturen, sier Umbach Hansen.
Musikkens magi er fortsatt et mysterium
Musikk er i dag er svært utbredt over hele verden. Ifølge en global undersøkelse fra 2023, lytter vi i gjennomsnitt til musikk rundt 21 timer hver uke. 71 prosent av de som ble spurt, sa at musikk var viktig for den mentale helsen deres.
– Samtidig vet vi ikke hvorfor musikk oppstod i første omgang. Trolig kan det ha startet som en tidlig form for kommunikasjon som hjalp til med å knytte mennesker sammen, sier Umbach Hansen.
Hun kaller spørsmålet om hvorfor musikk kan treffe oss så hardt, et mysterium. En bedre forståelse for mekanismene bak, og også for hvorfor noen får sterkere opplevelser enn andre, kan være nyttig på flere måter, mener hun.
– I dag finnes det for eksempel flere sykehus som tilbyr musikkterapi som del av behandlingen. Hvis vi vet mer om variasjonene mennesker imellom, tror jeg dette kan hjelpe oss å tilpasse behandlingen slik at den treffer enda bedre enn i dag.
Umbach Hansen er tilknyttet RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse og senteret PROMENTA, begge ved Pyskologisk institutt, Universitetet i Oslo.