Når livet svinger
Tenk deg at du har perioder i livet der du svinger mellom å være på toppen av verden eller ekstremt nedfor. I noen perioder kan du være ekstra impulsiv med masse energi som flommer over. I andre perioder kan du være dypt deprimert, helt tiltaksløs og mangler energi. Slike perioder med unormale svingninger i humøret er helt vanlig for en person med bipolar lidelse.
Bipolar lidelse er i stor grad genetisk. Det betyr at noen har en medfødt sårbarhet for å utvikle sykdommen senere i livet.
– Bipolar lidelse er en av de mest arvelige psykiske lidelsene. Vi vet at arveligheten er antatt å være rundt 80 prosent, som er veldig høyt, sier forsker Kevin O’Connell ved Senter for presisjonspsykiatri ved Universitetet i Oslo.
Høy arvelighet betyr ikke nødvendigvis at enkeltpersoner med en bestemt sykdom i familien har høy risiko for å få en lidelse. Det betyr at bipolar lidelse i hovedsak kan forklares med genetiske faktorer.
– Men likevel er de fleste av de underliggende genene som øker risikoen for å få sykdommen, fortsatt ukjente, sier professor og senterleder Ole Andreassen, som ledet studien.
Den største studien hittil på bipolar lidelse og genetikk
Sammen med et stort internasjonalt forskerteam har O’Connell og Andreassen utført den største studien som hittil er gjort på bipolar lidelse og genetikk. Studien inkluderte mer enn 2,9 millioner mennesker, og er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.
I studien har forskerne identifisert 298 områder på genomet som er knyttet til bipolar lidelse.
Studiens størrelse og antall deltakere bidro til at antall områder som ble identifisert på genomet, økte med nesten fire ganger sammenlignet med hva som er funnet tidligere.
– 267 av de 298 områdene vi fant, har ikke vært koblet til bipolar lidelse tidligere, sier O’Connell.
De fant videre 36 gener som spiller en nøkkelrolle i utviklingen av sykdommen.
Mer kunnskap gir muligheter for ny og bedre behandling
Resultatene gir ny innsikt i de biologiske mekanismene bak utviklingen av bipolar lidelse.
– Vet vi mer om genetikken bak sykdommen kan vi bruke denne kunnskapen til pasientenes fordel, sier Andreassen, og legger til:
– Dette kan føre til forbedret diagnostisering og behandling, mulighet for intervensjon på et tidlig tidspunkt og forebyggende tiltak for personer som er i risiko for å utvikle bipolar lidelse, sier han.
Har funnet spesifikke områder knyttet til sykdommen
Men hva betyr det egentlig å ha identifisert mange områder på genomet som er knyttet til bipolar lidelse?
Genomet er den totale mengden av vårt genetiske materiale. DNA er selve materialet som bærer den genetiske informasjonen.
Når forskerne har identifisert 298 områder på genomet knyttet til bipolar lidelse, så betyr det at de har funnet spesifikke steder i DNA-sekvensen vår som er knyttet til sykdommen.
Å identifisere slike områder er viktig for å forstå de genetiske faktorene som bidrar til at noen utvikler bipolar lidelse.
Vi har genetisk informasjon til felles med våre nærmeste slektninger
I identifiserte områder av genomet kan man finne gener som er knyttet til en sykdom. Det kan være gener som påvirker risikoen for å utvikle en sykdom, og gener som sier noe om en sykdoms alvorlighetsgrad.
De 36 genene som O’Connell og kolleger fant i denne studien spiller en nøkkelrolle i bipolar lidelse.
Alle er vi genetisk unike, men vi har mye genetisk informasjon til felles med våre nærmeste slektninger. Derfor kan denne informasjonen si noe om arveligheten til en sykdom.
Nerveceller i spesifikke deler av hjernen kan også ha betydning
Ved videre analyser fant forskerne indikasjoner på at nerveceller i spesifikke deler av hjernen, som prefrontal cortex og hippocampus, kan ha en betydelig rolle i utviklingen av bipolar lidelse.
– Her trenger vi mer forskning for å forstå biologien bedre, påpeker O’Connell.
Er det forskjeller i genetisk risiko mellom ulike typer bipolar lidelse?
Det er to hovedtyper av bipolar lidelse. Bipolar type 1 innebærer veksling mellom depresjon og mani, mens bipolar type 2 innebærer episoder med depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani.
Funnene i studien antyder også at det kan være forskjeller i den genetiske risikoen mellom de to hovedtypene av bipolar lidelse. Det ser ut til å være et spekter av risiko fra mildere til mer alvorlige typer av bipolar lidelse.
– Ved å forstå de genetiske forskjellene mellom ulike typer bipolar lidelse kan forskningen bidra til mer persontilpassede behandlingsmetoder, sier Andreassen.
Bipolar lidelse har en stor innvirkning
Det er rundt 160.000 personer som lever med bipolar lidelse i Norge, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Globalt regner man med at det er rundt 40 til 50 millioner mennesker som lider av sykdommen.
Bipolar lidelse er koblet til mange negative utfall, som blant annet selvmord. Det tar i gjennomsnitt åtte år å få en diagnose.
– Å få innsikt i de biologiske risikofaktorene for bipolar lidelse kan også støtte klinikere i å håndtere tilstanden bedre og gi mer målrettede behandlinger. Behandling kan tilpasses den enkelte pasients genetiske profil, forventede respons og bivirkninger, sier Andreassen, og legger til:
– Selv om funnene våre ikke umiddelbart påvirker behandlingen av pasienter, finnes det flere muligheter på lang sikt.
Videre gir studien også grunnlag for videre forskning som kan lede til utvikling av nye medisiner, da spesielt rettet mot de genetiske faktorene knyttet til bipolar lidelse.
Internasjonalt team av forskere gjorde det mulig
Mer enn 158 000 personer med bipolar lidelse og omtrent 2,8 millioner friske personer deltok i studien. Forskerne analyserte data på personer med europeisk, øst-asiatisk, afroamerikansk og latinamerikansk opprinnelse.
Studien er gjennomført av The Psychiatric Genomics Consortium, som er et internasjonalt team av forskere dedikert til å studere det genetiske grunnlaget for psykiske lidelser.
– Teamet vårt spenner fra psykiatri til psykologi, genetikk, biostatistikk, utvikling av cellemodeller og utforskning av nye legemidler, forklarer O’Connell.
– Dette arbeidet har vært mulig på grunn av det gode samarbeidet på tvers av hele gruppen, sier han.
Referanse
O’Connell, K. S., Koromina, M., Van der Veen, T., Boltz, T. David, F. S., et al. Genomics yields biological and phenotypic insights into bipolar disorder. Nature (2025). http://doi.org/10.1038/s41586-024-08468-9
Kontakt
Les mer
- Ny kunnskap om genetikkens rolle i utvikling av bipolar lidelse (Ekspertsykehuset OUS)
Identifiserte 64 DNA-varianter som øker risikoen for bipolar lidelse
De samme genene bak både cannabisbruk og alvorlige psykiske lidelser
Ny studie avdekker genetisk sammenheng mellom schizofreni og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom