KeyNote, Numbers, Showbie. Disse og lignende digitale verktøy bruker elever for å vise frem hva de har lært. Gikk du på skolen før 2015, var slike verktøy sjeldne. Nå preger de skolehverdagen.
Har endret sjangre i alle fag
‒ Nye digitale verktøy har endret måten elevene kan vise kunnskap på i alle fag, sier Øystein Gilje, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Han er leder for det nylig avsluttede prosjektet MuLVu.
MuLVu står for Multimodale lærings- og vurderingsformer i 1:1-klasserom (klasserom der alle elevene har sin egen digitale enhet). Multimodale tekster er blant annet video, illustrasjoner og simuleringer.
– Funnene fra prosjektet kan gir lærere større bevissthet om hvordan vi lærer, uttrykker kunnskap og vurderer elevenes kompetanse når de viser hva de har lært gjennom multimodale tekster, sier Gilje.
Og fortsetter:
‒ Når elevene lager podkast framfor å skrive en tekst for å forklare hvordan vaksiner virker i naturfagstimen, endres sjangrene lærere, elever og foresatte kjenner til.
Det gir både nye muligheter og utfordringer, fordi det kan være krevende for lærerne å vurdere hvordan elvene kan vise kompetanse på slike måter.
– På mange måter kan vi si at digitaliseringen har destabilisert de sjangrene elevene har brukt, og fremdeles bruker i skolen, for å vise hva de har lært, fortsetter han.
‒ Trenger nye kriterier for vurdering
MuLVu-prosjektet har særlig lagt vekt på undervisningsopplegg der elevene har fått uttrykke seg i autentiske sjangre som de kjenner fra sin egen hverdag. Slik har forskerne sammen med lærerne identifisert en rekke nye problemstillinger i vurderingsarbeid.
‒ Vi trenger vurderingskriterier som fanger opp hvordan elevene uttrykker kunnskap i de digitale programmene. Det handler ikke bare om at de forstår sjangeren. En naturfaglærer vet ikke nødvendigvis hvordan hen lager en podkast-jingle (kort sang eller melodistubb) og vil ikke legge vekt på dette i vurderingen av et naturfagsprosjekt, fremhever Thea Kadri Vikebø.
Hun er spesialrådgiver og Bærum kommunes prosjektleder i MuLVu.
Vikebø fortsetter:
‒ Det er tydelig i vårt prosjekt at elevene blir engasjerte og inspirerte av å komme frem til og vise frem fagkunnskap på ulike måter.
Fakta om MuLVu
• MuLVu var et innovasjonsprosjekt som i første fase startet med å studere undervisnings praksiser i Bærumsskolen. Resultatet ble en bok der lærere og forskere har skrevet ulike kapitler, og en nasjonal kompetansehevingsressurs
• Forskerne som deltok i prosjektet er og var ansatt på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, samt Universitetet i Sør-Øst-Norge.
• Prosjektet viser hvordan læring og vurdering skjer i klasserom der lærere og elever har bred erfaring med å arbeide med digitale enheter i tillegg til læremidler og materielle ressurser
• Hovedfunnene viser at bruken av digitale verktøy rokker ved skolens tradisjonelle sjangre, noe som krever en forståelse av læreres vurderingskompetanse i den digitale skolen.
• For å lykkes med digitaliseringen er det nødvendig med systematisk kompetanseheving for lærere og en helhetlig nasjonal strategi for digitalisering i skolen.
‒ Kan bidra til mer inkluderende undervisning
Samtidig peker Vikebø på at dette også betyr at læreren hele tiden må vurdere hvor mye frihet elevene skal få.
‒ For eksempel bør læreren i noen tilfeller bestemme hvilke maler elevene skal bruke i de ulike verktøyene, sier Vikebø.
I tillegg hevder hun at det å jobbe med multimodale tekster kan være inkluderende:
‒ Alle elevene fikk vist frem minst én ting de var gode på når de jobbet med ulike sjangre og presentasjonsmåter.
‒ Det er også målet med tilpasset opplæring. Når de skal skrive med penn og papir er det for noen vanskelig å vise hva de kan, forteller Vikebø.
‒ Digitaliseringen av norsk skole er ikke mislykket
Funn og erfaringer fra prosjektet er samlet i boken «Vurdering og læring i den digitale skolen», som ligger gratis tilgjengelig for alle.
I tillegg har lærerne sammen med forskerne laget fire kompetansepakker som ligger tilgjengelig på Utdanningsdirektoratet sin kompetanseportal som alle lærere og skoleledere kan bruke.
‒ For å lykkes i klasserommet kreves det nå at læreren forstår kompleksiteten i å arbeide på digitale flater. Undervisningsopplegget og vurderingsarbeidet må tilpasses på en hensiktsmessig måte, sier Gilje.
– Mange politikere hevder at digitaliseringen av skolen har vært en mislykket strategi. Vi i prosjektet mener ikke det. For å vurdere elevenes kompetanse når de bruker digitale verktøy trenger lærerne en vurderingskompetanse for vår tid. En slik kompetanse må utvikles i tillegg til de vurderingsformer der elever uttrykker seg kun skriftlig, sier han avslutningsvis.
Aktuell bok
«Læring og vurdering i den digitale skolen» er redigert av Øystein Gilje. Inneholder 14 kapitler, to av dem er skrevet av forskere som er invitert fra Sverige og Singapore.
En versjon av saken er publisert på forskning.no og Teksiden.no. Se også kronikk i Skolemagasinet.