– Elevene konsumerer mange engelskspråklige medieprodukter, og de begynner tidlig. YouTube, musikk og gaming er mest populært. Det gjelder både første, sjette og tiendeklassingene i vår studie.
Det sier Pia Sundqvist, prosjektleder for STAGE (STarting AGe and Extramural English: Learning English in and outside of school in Norway and Flanders). Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).
I forskning kalles dette ekstramural engelsk (bokstavelig talt «utenfor (skole)-veggene»), alle de måtene vi bruker engelsk på utenfor skolen. Norske seksåringer kan i snitt 850 engelske ord når de begynner i første klasse. De har også lært grammatikk og ordstilling.
Likevel er det store individuelle forskjeller. Også når det gjelder hvor mye tid barna bruker på engelskspråklige aktiviteter.
Omgir seg med engelsk
En liten gruppe som forskerne intervjuet omgir seg selv med engelsk nesten hele tiden. Spesielt gjennom lesing og gaming.
– I en studie kaller Nasrin Ulfat de «escapers». Symptomatisk finnes det ikke et fullgodt norsk ord som beskriver denne gruppen. Disse elevene har internalisert engelsken, de tenker og dagdrømmer på engelsk. Det er overhodet ikke rart for dem, forteller Sundqvist.
Å drømme seg bort på norsk fungerer ikke for denne gruppen fordi det minner dem for mye om hverdagslivet deres. Hun fortsetter:
– Det er likevel individuelle forskjeller. Mange unge konsumerer ikke engelskspråklige innhold i det hele tatt.
– Mediebruken til elevene er i stor grad interessebasert, sier Sundqvist.
Hun forteller at det skaper en utfordring for lærerne med å tilpasse undervisningen når det er så store forskjeller i erfaringer og forkunnskaper.
– Følger ikke den tradisjonelle oppskriften for språklæring
«Poste» noe på Instagram, «adde» noen som venn på Snapchat, se på «streamere» på YouTube. De unge bytter til engelsk når de snakker om bestemte aktiviteter. Mange tror selv at de lærer mest engelsk utenfor skolen.
– Det stemmer ikke helt, og det er ikke nok. Siden sjangrene de er interesserte i ofte er underholdningssjangere, gir det dem ikke alt det de skal kunne på skolen. Hvis en tenker litt videre, hva trenger elevene engelsk til da? spør Ulrikke Rindal, førsteamanuensis ved ILS og forsker i STAGE.
Flere av elevene kan mange ord fra for eksempel ett spesifikt gaming-univers.
– Eller de kan ord som man ikke nødvendigvis tenker at man lærer først. Det gjelder i alle aldersgruppene vi har studert. De kan ord og uttrykk som en kanskje ikke forventer at de skal kunne, sier Rindal.
Et eksempel er «saturation» et uttrykk for fargeinnstillingene på tv- eller pc-skjermen.
– Sånn sett følger ikke denne engelskbruken den vanlige gangen i engelskopplæring, der en begynner med det grunnleggende og bygger videre på det. Tradisjonelt har man først øvd på «Hello, my name is», så farger og været, men mange kan andre ord nå, sier Rindal.
Men vi kan ikke overlate engelskundervisningen til YouTube. På tvers av aldersgruppene ser forskerne at vi trenger skolefaget og vi trenger engelsklæreren.
– Risikoen er at vi får elever som er så flinke i engelsk de har lært seg på fritiden at de kjeder seg i timene fordi de føler at de kan mer enn læreren, sier Sundqvist.
– Læreren trenger ikke å kunne det samme som elevene
En lærdom fra prosjektet er at det er viktig at læreren er klar over hva elevene har lært på egen hånd. Læreren kan bruke denne kunnskapen i undervisningen og la elevene lære av hverandre.
– Samtidig er det viktig å ikke blande seg for mye inn i elevenes privatliv. De fleste liker å ha sin egen personlige sfære. Dette er en vanskelig balanse som engelsklærere må forholde seg til hver dag. Vi håper at resultatene fra STAGE-prosjektet vil hjelpe lærere som synes denne balansen er utfordrende, sier Sundqvist.
– Hvis læreren greier å koble egen undervisning på det elevene har lært utenfor skolen, er grunnlaget lagt for at elevene fortsetter å lære, også når de forlater skolen og blir voksne, sier Sundqvist avslutningsvis.
► Se aktuelt arrangement fra STAGE: Engelsklærer-dagen 2025 17.september
En versjon av saken er publisert hos forskning.no
Kort om STAGE
• Forskerne undersøker betydningen av både engelskundervisning og ekstramural engelsk, engelsk som læres utenfor klasserommets vegger.
• De sammenligner læringsutbytte (vokabular, lesing og muntlig ferdighet) mellom norske elever som begynner tidlig med engelsk (i første klasse) og belgiske (flamske) elever, som begynner sent, i sjuende eller åttende klasse. Resultatene fra den kryssnasjonale sammenligningen blir publisert senere.
• STAGE-forskerne vil finne ut av om norske elever tjener på å begynne med engelskopplæring tidlig.
• STAGE er finansiert av Forskningsrådet og er et samarbeid mellom Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og en rekke forskere i Norge, Sverige og Belgia.
Kilder
Henrik Gyllstad, Pia Sundqvist, Elke Peters, Ulrikke Rindal, Gustaf B. Skar, Nasrin Ulfat (2025). Young learners’ receptive L2 English vocabulary knowledge in relation to extramural English exposure at the onset of formal instruction in Norway.
Pia Sundqvist, Elke Peters, Gustav B. Skar & Henrik Gyllstad (2025). Study Protocol: STarting AGe and Extramural English: Learning English in and outside of school in Norway and Flanders (STAGE).
Nasrin Ulfat (2024). Language learning and escapism: how five Norwegian adolescents escape reality through reading and/or gaming extramurally in L2 English.