– Da jeg oppdaget at suicidal oppførsel blant barn og unge blir forstått i lys av teorier om suicidale voksne, var det et rødt flagg for meg, sier Haghish Fardzadeh.
Den tysk-iranske forskeren er tidligere postdoktor ved Universitetet i Oslo. I mai i år disputerte han ved Psykologisk institutt, med en avhandling om selvmord og selvdestruktiv adferd blant ungdom.
Prosjektet ble delvis til fordi han så et behov for å studere suicidalitet blant ungdom mer helhetlig. Han ønsket å utvikle en teori som forklarer ikke bare dette, men også selvdestruktiv adferd blant unge. På denne måten kunne han inkludere annen livstruende oppførsel, som risikosøkende adferd og spiseforstyrrelser – og han kunne ta i betraktning alt som er viktig for en sunn utvikling.
Haghish innså at han hadde et svært godt grunnlag for å forske på temaet, med en doktorgrad i anvendt statistikk fra før av.
Klynger av risikofaktorer
I forbindelse med den nye avhandlingen, med tittelen "Theory of Adolescent Suicidality and Self-Destruction. A Holistic Multi-Model Domain Analysis", har han benyttet KI-modeller til å gjennomgå store datasett med informasjon om norske ungdommer. På den måten har han kunnet studere og analysere temaet i en mye bredere kontekst enn det han opplever som vanlig i forskningen på dette feltet.
– Det vanligste er å modellere noen få risikofaktorer som kan forårsake et problem, slik at vi kan forsøke å forebygge disse faktorene, sier han og trekker fram sammenhengen mellom røyking og kreft som et nærliggende eksempel fra medisinsk forskning.
– Men et av de kanskje mest overraskende funnene i min forskning, er at suicidal adferd ikke kan knyttes til noen få risikofaktorer, men derimot klynger av faktorer, eller domener, som er essensielle for en sunn utvikling og et godt velbefinnende.
Ved hjelp av et stort antall ulike KI-modeller kunne han analysere seg fram til seks slike domener som kan bidra til å enten forebygge eller bygge opp under risikoen for selvmord, selvskading og selvdestruktiv adferd blant ungdom. Alt avhenger av hvordan de orienterer seg mot disse seks domenene, som er:
Affekter og selvet: Hvordan de tenker og føler om dem selv.
Mellommenneskelig tilknytning: Hvor sterk og god tilknytning de føler overfor familie, venner, lærere og andre personer i deres nærhet, noe som gjenspeiler deres mellommenneskelige og sosiale velvære.
Utrygghet og sårbarhet: Hvor utrygge de er, både i livet generelt og når de forsøker å oppnå målene sine, og hvor sårbare de er overfor traumatiske opplevelser.
Fremtid, håpløshet og optimisme: Hvilke tanker og forventninger de har om hva som kan skje i framtida, og om de vil lykkes i utdanning, karriere og privatliv.
Autonomi og motstandskraft: I hvilken grad de føler seg kapable og selvstendige når de står overfor problemer på alle disse personlige, mellommenneskelige, miljømessige og fremtidige domenene.
Kroppen og forholdet til kroppen: Kroppen er i rask endring i ungdomstiden. Hvordan ungdommer oppfatter, forstår bruker og presenterer kroppen sin, og hvordan de kontrollerer og regulerer sitt fysiske liv, inkludert søvn, mat og fysisk velvære, er viktig. Både uforsiktighet og overdreven kontroll er røde flagg som kan tyde på redusert fysisk velvære.
Alle eller ingen
Funnene er både nedslående og positive på en gang, mener Haghish.
– Hvis vi ønsker å finne en pille som forebygger selvmordsforsøk og selvdestruktiv atferd blant ungdom, så er dette et nedslående resultat, for min forskning viser at den ikke eksisterer, og den vil trolig aldri eksistere. Men i det lange løp kan det være en fordel at vi blir klar over hvilket press denne aldersgruppen lever under, sier han og forklarer at det kan legge føringer for senere forebyggende tiltak:
– Når det gjelder disse seks domenene, ser det ut til at det er alle eller ingen. Det holder ikke å fikse ett av dem. Hvis vi skal redusere risikoen effektivt, må vi må ha en helhetlig tilnærming. Vi må forbedre situasjonen i alle seks domenene, sier han.
De seks kategoriene og bruken av KI-modeller til å komme frem til dem, kan også representere en ny måte å vurdere risikoen for selvmord og selvdestruktiv adferd blant ungdommer. Å oppdage hvem som er i faresonen, har alltid vært svært vanskelig, påpeker Haghish. Det innebærer som oftest at ungdommene må svare på svært personlige spørsmål, med alle de etiske utfordringene det fører med seg, særlig når det kommer til forskning. I tillegg kan det være utfordrende å vite hvor godt svarene de gir gjenspeiler virkeligheten.
Kan unngå sensitive spørsmål
Haghish’ avhandling viser at det er mulig å vurdere selvmordsrisiko uten å benytte seg av direkte selvmordsrelatert informasjon. Ungdommene trenger ikke å for eksempel svare på hvorvidt de har eller har hatt selvmordstanker, selvmordsplaner, selvskadende atferd eller tidligere selvmordsforsøk. Det holder å be dem reflektere over hvor bra de har det innenfor de seks aktuelle domenene.
– Hvis vi har tilgang til informasjon om alle disse domenene, kan vi vurdere risikoen, og disse vurderingene har vist seg å være svært nøyaktige, sier han, og understreker at det ikke betyr at vi aldri skal snakke om selvmordstanker og -atferd.
Datagrunnlaget i avhandlingen er hentet fra den norske Ungdata-undersøkelsen, samlet inn mellom 2014 og 2019, med 173 664 respondenter i alderen 13 til 18 år. Ifølge Haghish viser analysen hans at de seks domenene ikke bare kan brukes til å vurdere risikoen for selvmord, men også for eksempel spiseforstyrrelser. Suicidal adferd blant unge er nemlig tett knyttet til annen selvdestruktiv adferd.
Det betyr selvsagt ikke at all selvdestruktiv adferd kan lede til selvmord. I en nylig publisert artikkel knyttet til avhandlingen, argumenterer han for at metoden han har benyttet kan brukes til å skille mellom suicidal og ikke-suicidal selvskading, for å oppdage hvem som virkelig er i faresonen. Dette trekker han frem som et bevis på hvor nøyaktig modellen er.
Selvmordsforsøk og selvdestruktive adferd blant unge kommer ikke nødvendigvis som følge av en rasjonell avgjørelse, slik mange filosofiske tekster om selvmord blant voksne tar utgangspunkt i, mener Haghish.
– Min forskning viser at det er snakk om en kontinuerlig prosess. Mye av den selvdestruktive adferden kan være ubevisst, og likevel kan den komme forut for suicidal adferd. Ungdommene kan kanskje ikke forklare hvorfor de driver med selvdestruktiv og fremtidig suicidal adferd – og likevel, ved å bruke en helhetlig tilnærming med KI-modeller, kan det være mulig både å forutse det og å forebygge fremtidige selvmordsforsøk og livstruende adferd.
Samtidig:
– Denne modellen tyder på at hvis vi vil redusere selvmord og selvdestruktiv adferd i denne aldersgruppen, så er den eneste måten å gjøre det på å øke deres velbefinnende i alle domener. Men dette er bare en indikasjon for fremtidig forskning, sier han, og understreker at mye må valideres av senere studier.
Mange ulike KI-modeller
Han har brukt ikke bare én, men hundrevis av KI-modeller til å analysere datamengden og komme frem til konklusjonene sine. KI-modellene gjorde det mulig å finne frem til de relevante svarene i det enorme datasettet. Og fordi han brukte flere ulike modeller, kunne han sammenligne resultatene til ulike KI-modeller og sikre reliabiliteten og at funnene var generaliserbare. Det han kom frem til, viste seg å være blant de mest nøyaktige vurderingsverktøyene i vitenskapelig litteratur, ifølge Haghish.
– KI-modeller er ikke nødvendigvis identiske og konsistente, de kan komme med veldig ulike svar basert på de samme dataene. Det er en av utfordringene med denne typen forskning som er lite adressert, mener han.
– Derfor brukte jeg flere modeller, slik at jeg kunne sjekke om funnene var kompatible og ta slike uoverensstemmelser i betraktning. Jeg utviklet en ny statistisk metode for å ta hensyn til slike inkompatibiliteter.
Det er behov for mye mer forskning på dette feltet, mener han, men han håper at funnene han har kommet frem til kan benyttes som grunnlag for dette, og – hvis de etter hvert blir bekreftet av annen forskning – kanskje til og med som grunnlag for nye forebyggende metoder.