– Kunnskap om hva som er viktig for barn, betydningen av oppmerksomhet, kjærlighet og å lytte til barns følelser er utbredt i Norge, sier Egil Nygaard ved Psykologisk institutt, UiO.
Han har ledet arbeidet med rapporten «Foreldrepraksis i Norge», der forskerne har undersøkt hvordan over 5000 norske foreldre er sammen med barna sine, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
De fleste vil barnets beste
Et overordnet funn er at foreldre i Norge, på tvers av demografiske forhold som kjønn, kultur, arbeidssituasjon og økonomi, stort sett benytter foreldrestiler preget av støtte og varme.
– Vi har et sterkt fokus på barn og deres behov gjennom for eksempel foreldrepermisjonsrettigheter.
– Vi er opptatte av kvalitet og tilgjengelighet i barnehager, samt likestilte rettigheter mellom kjønnene med hensyn til omsorg av barn, fortsetter Nygaard.
Han tror de aller fleste foreldre ønsker seg det beste for sine barn og forsøker derfor å oppfylle dette.
Fordommer står for fall
Foreldrepraksisen beskrevet i rapporten var også svært lik på tvers av inntekt, arbeidssituasjon, utdannelse og foreldrenes fødeland.
– Derfor bør vi være forsiktige med å generalisere hvordan foreldre utøver sin foreldrerolle basert på sosioøkonomiske forhold, understreker Nygaard og utdyper
– For eksempel vil foreldre født i utlandet, som kan tilstrekkelig norsk til å være med i vår studie, og som har tillit til offentlige institusjoner og forskere som oss, ofte tilegne seg liknende normer og kunnskap, og kan utøve sin foreldrerolle på tilsvarende måter som norskfødte foreldre.
Foreldrestress ugunstig for barna
Et annet hovedfunn settes i forhold til foreldrestress. I rapporten henger foreldrestress sterkt sammen med dårligere livskvalitet og mer atferdsproblemer hos barna.
– Vi finner at foreldrestress er sterkt relatert til foreldrestiler som innebærer avvisning, kaos og uenigheter. Når foreldre er stresset, kan det bli mindre tid og energi til positive følelser og kommunikasjon. Det kan være vanskeligere å holde tydelige regler og grenser, og samspillet i hverdagen kan oftere oppleves mer som en maktkamp enn samarbeid, opplyser Nygaard.
Foreldrestress forklarer han med at foreldre føler at de ikke har så mye tid og energi som de tenker barna har behov for, at barna er opphav til en følelse av stress, at de er mye alene med barna og føler seg overveldet av ansvaret de har som foreldre.
Dette kan, ifølge Nygaard, føre til at mamma og/ eller pappa viser mindre positive følelser under samværet med barna enn andre foreldre sier at de gjør.
Fulltidsjobb gir foreldrestress
Fulltidsarbeidende foreldre rapporterte å være noe mindre emosjonelt støttende overfor barna enn foreldre uten arbeid.
– Jeg tror det er naturlig at foreldre som arbeider full tid opplever en tidsklemme som kan bidra til foreldrestress i hverdagen, sier Nygaard.
Samtidig legger han vekt på at mange faktorer over tid spiller en rolle for barns utvikling.
– Både økonomi og tid kan medvirke til foreldrestress. Derfor er det ikke bare fordeler av å jobbe fulltid. Når det er snakk om tidsklemme, trenger vi kanskje ikke lenger å sette likhetstegn mellom høy sosioøkonomisk status og tidsklemme, men heller se på sammenhengen mellom fulltidsjobb og tidsklemme.
Foreldrestiler og foreldrepraksis
Rapporten Foreldrepraksis i Norge kategoriserer foreldrepraksis og foreldrestiler langs fire overordnete akser:
- Varme mot avvisning
- Struktur mot kaos
- Autonomi mot uenigheter
- Emosjonsstøttende mot ikke-støttende
Mer fleksibilitet i hverdagen
Hva som kan gjøres for å dempe foreldrestresset og gi barn enda bedre utviklingskår, har Nygaard gjort seg noen tanker om.
Blant annet peker han på at vi i Norge har lagt til rette for at foreldre skal kunne kombinere arbeid og foreldrerolle, for eksempel via foreldrepermisjon, barnehager og skolefritidsordninger.
– Jeg tenker det er viktig at vi videreutvikler slike tiltak.
Han nevner også at det er ganske høye forventninger i samfunnet til hvordan foreldre skal utøve sin rolle.
– Vi kan spørre hvor store konsekvensene egentlig blir om foreldre ikke oppfyller alle forventningene. Det er naturlig at foreldre er mennesker som kan være stresset, har egne følelser og ikke alltid følger opp barna så godt som de selv ønsker.
– Barn ikke bare tåler, men har kanskje bra av naturlig variasjon hos de nærmeste rundt seg, avslutter professoren.
- Rapporten har også blitt omtalt i Aftenposten