Primær skleroserende cholangitt, forkortet til PSC, er en sjelden leversykdom som ødelegger gallegangene. Det er en alvorlig sykdom som vi i dag ikke har noen effektive medisiner mot. PSC fører ofte til at pasienten trenger levertransplantasjon.
– Årsaken til PSC er ukjent, men vi har lenge mistenkt at endringer i immunforsvaret kan bidra til at noen utvikler sykdommen, sier Brian K. Chung, forsker ved Norsk senter for PSC ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
I en ny studie har forskere ved senteret funnet en kobling mellom leversykdommen PSC og mononukleose, eller kyssesyken, som den er bedre kjent som. Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine.
– Dette er første gangen vi kan påvise at det er en sterk kobling mellom denne virussykdommen og leversykdommen PSC, forteller Chung.
Forebygging av kyssesyken gjør at færre utvikler PSC
Kan forebygging av kyssesyken redusere sannsynligheten for å få PSC? Det tror forskerne.
– Våre funn tyder på at hvis vi kan forebygge smittsom mononukleose, kan vi betydelig redusere sannsynligheten for at man utvikler PSC, forteller Chung.
Han forteller at resultatene fra studien også åpner for å kunne styre immunforsvaret hos personer med PSC, mot viruset.
– Hvis vi får til det, vil færre pasienter få PSC og det vil også begrense hvor syk du i så fall blir, sier han.
Mononukleose kommer av Epstein-Barr-viruset
Kyssesyken får du fra en infeksjon med et virus som kalles Epstein-Barr-virus (EBV). Viruset tilhører en stor familie med herpesvirus som fortsetter å ligge latent i kroppen lenge etter den akutte infeksjonen.
– Dette er en veldig vanlig virussykdom som mer enn 95 prosent av alle mennesker får i løpet av livet, forteller forskeren.
Vanligvis gir viruset milde symptomer hos den som blir smittet.
– Men Epstein-Barr-viruset kan også føre til en mer alvorlig infeksjon kjent som smittsom mononukleose, sier han
Det kan gi kraftig halsbetennelse med smerter, høy feber og hovne lymfeknuter på halsen. Viruset fører ofte også til infeksjon blant annet i leveren og i milten. Sykdommen kan hos noen vare i flere måneder.
Har personer med PSC endringer i immunforsvaret sitt?
I studien ville forskerne undersøke om pasienter med PSC har noen endringer i immunforsvaret sitt. Er immunforsvaret deres forskjellig fra personer som ikke har PSC?
De sammenlignet derfor immunceller hos pasienter med PSC, med immunceller hos friske kontrollpersoner.
Da undersøkte de spesifikke lymfocytter, det vil si B- og T-celler. Både B-celler og T-celler er viktige for immunforsvaret vårt, men de har litt ulike roller i beskyttelsen mot virus. T-celler kan gjenkjenne celler i kroppen som er angrepet av virus. B-celler lager antistoffer mot virusene.
– T-celler og B-celler er viktige immunceller fordi de kontrollerer infeksjoner og blant annet dreper kreftceller, forklarer Chung.
– Men de kan også ved en feiltakelse ødelegge sunt vev. Som for eksempel gallegangene hos pasienter med PSC, påpeker han.
T-celler husker tidligere infeksjoner i kroppen
For å undersøke disse viktige immuncellene brukte forskerne fra Norsk senter for PSC og kolleger fra Universitetet i Kiel, flere avanserte immunologiske metoder.
Blant annet brukte de en teknikk hvor de kan kartlegge og analysere T-celler.
For T-celler husker nemlig tidligere infeksjoner i kroppen vår. Dermed kan man med denne metoden se hvilke T-celler som er blitt aktivert i immunforsvaret vårt. I dette tilfellet hos personer som har PSC.
Fant både T-celler og B-celler relevante for kyssesyken
Forskerne fant flere ting.
– Vi fant at pasienter med PSC har en tydelig og signifikant høyere andel av T-celler som gjenkjenner Epstein-Barr-viruset, enn friske kontrollpersoner, forteller Chung.
Så fant forskerne B-celler med antistoffer mot Epstein-Barr-viruset.
– Vi kunne også vise at pasienter med PSC hadde en større andel B-celler som produserer antistoffer mot Epstein-Barr-viruset, når vi sammenlignet med friske personer, sier han.
Det tyder på at pasientene har hatt kyssesyken tidligere. Flere av T-cellene og antistoffene var imidlertid også rettet mot deler av viruset som skilles ut når viruset er aktivt.
Nesten fem ganger høyere sannsynlighet for å utvikle PSC’
Det siste trinnet forskerne gjorde, var å analysere elektroniske helsejournaler hos mer enn 116 millioner mennesker fra USA.
– Da så vi at personer som utviklet smittsom mononukleose hadde 4.6 ganger høyere sannsynlighet for å utvikle PSC. Det var sammenlignet med personer som ikke hadde smittsom mononukleose, forteller medforfatter Michel V. Hadjihannas.
– Dette, sammen med våre funn om T- og B-celler, støtter sterkt at det er en immunologisk forbindelse mellom en infeksjon fra Epstein-Barr-viruset og utvikling av PSC, påpeker forskeren.
Kan en vaksine mot kyssesyken være en mulighet?
Funnene fra studien stemmer godt overens med annen forskning som er gjort på viruset bak kyssesyken. Tidligere forskning har vist at viruset er en sterk risikofaktor for mange forskjellige kroniske sykdommer, som multippel sklerose og inflammatorisk tarmsykdom.
– Ettersom Epstein-Barr-viruset er knyttet til så mange ulike sykdommer, har man i lang tid forsøkt å utvikle en vaksine mot viruset. Men, ingen har til nå vært vellykket, sier Chung.
En slik vaksine kan være viktig for forebygging mot PSC i fremtiden.
– Det ville være fantastisk å ha en vaksine som sørger for at vi har et sterkt immunforsvar klart til å bekjempe Epstein-Barr-viruset til enhver tid, sier forskeren.
– Det ville også være nyttig å få til behandlinger som målrettet dreper B-celler som inneholder Epstein-Barr-virus. Da vil det være mindre virus til stede som kan skape problemer, legger han til.
Vil finne ut nøyaktiv hvordan Epstein-Barr-viruset påvirker utviklingen av PSC
Forskerne ved Norsk senter for PSC har i tidligere studier identifisert flere genvarienter som øker risikoen for å utvikle PSC. Funnene i denne studien bygger på disse tidligere genetikkstudiene.
– Vi ser at flere av de viktigste genvarientene vi tidligere har funnet, nettopp knytter seg til immunsystemets gjenkjenning av Epstein-Barr viruset, sier professor og senterleder Tom Hemming Karlsen.
Fremover planlegger forskerne ved senteret å bekrefte funnene fra disse studiene. De forsøker å forstå hvordan viruset virker inn på utviklingen av PSC.
– Vi tror at Epstein-Barr-viruset er viktigst i den aller første fasen av sykdomsutviklingen ved PSC. Nøyaktig hvordan, gjenstår å se, sier Karlsen.
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk senter for PSC og forskningsgruppen til professor Andre Franke ved Christian-Albrechts Universitetet i Kiel. Professor Andre Franke var tidligere gjesteprofessor ved Norsk senter for PSC. Førsteforfatter på studien er postdoktor Hesham ElAbd i Frankes gruppe.
Referanse
ElAbd, H., Pesesky, M., Innocenti, G., Chung, B. K., et al. 2025. T and B cell responses against Epstein–Barr virus in primary sclerosing cholangitis. Nature Medicine. https://doi.org/10.1038/s41591-025-03692-w
Kontakt
Les mer