Vi blir stadig eldre. I Norge er den 84,8 år for kvinner og 81,6 år for menn, ifølge tall fra FHI. Men langt ifra alle har gleden av et langt og sunt liv. Mange eldre opplever aldersrelaterte helseproblemer og rammes av alvorlige sykdommer som Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og til og med sykdommer som fremskynder aldring.
Aldringsforskere fra hele verden jobber derfor iherdig med å svare på noen viktige spørsmål, nemlig: Hvordan kan vi fremme sunn aldring?
Og hvordan kan vi forebygge, eller i det minste forsinke utviklingen av, aldersrelaterte sykdommer?
Det livsviktige stoffet NAD⁺ forskes mye på i denne sammenhengen.
Ekspertene mener at NAD⁺ kan være nøkkelen til sunnere aldring
En internasjonal gruppe eksperter har oppsummert og analysert forskningen på feltet. De har sett på laboratoriestudier, dyrestudier og kliniske studier med pasienter.
Gruppen gir klare anbefalinger til videre forskning.
– NAD⁺ kan være nøkkelen til sunnere aldring og beskytte oss mot sykdommer som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, sier Evandro Fei Fang-Stavem, førsteamanuensis ved Universitet i Oslo.
– Men vi trenger mer forskning på hvordan vi kan bruke NAD⁺ i behandling av pasienter, fortsetter han.
Fang-Stavem leder et team med eksperter på NAD⁺ fra over 20 forskningsinstitusjoner. Teamet har nylig publisert en ekspertvurdering i det anerkjente tidsskriftet Nature Aging.
Når vi blir endre, blir nivåene av NAD⁺ lavere
NAD⁺ står for nicotinamide adenine dinucleotide. Det er et molekyl som befinner seg i alle cellene i kroppen. Det har mange livsviktige oppgaver og spiller en nøkkelrolle i mange prosesser i cellene.
– Vi trenger NAD⁺ for å leve. Uten NAD⁺ ville vi sannsynligvis ha dødd i løpet av et par minutter, forteller Fang-Stavem.
– Når vi blir eldre, blir nivåene av NAD⁺ hos mange av oss lavere. Faktisk så har flere studier vist at pasienter med Alzheimers sykdom har lave nivåer av NAD⁺, legger han til.
Resultatene fra flere kliniske studier er lovende
I forskningsverdenen bygger studier på hverandre, nesten som byggeklosser.
Fang-Stavem og kolleger har systematisk gjennomgått resultatene i studier på effekten av å øke NAD⁺. I de kliniske studiene har forskere testet ulike måter å øke nivåene av NAD⁺ hos pasienter, ofte ved å gi pasientene vitaminlignende kosttilskudd som nicotinamide riboside (NR) eller nicotinamide mononucleotide (NMN).
Hva fant de ulike studiene ut av? Hva vet vi, og hva vet vi ikke?
Flere av de kliniske studiene viser at det å øke NAD⁺ kan være en effektiv måte å begrense aldring og aldersrelaterte sykdommer på.
– Når vi ser på de forskjellige studiene, så ser vi at det å øke NAD⁺ hos personer som har lave nivåer, ser ut til å være en lovende metode for å fremme sunnere aldring og behandle, eller i hvert fall forsinke utviklingen av, en rekke sykdommer, sier Fang-Stavem.
Hvilke pasienter kan dra nytte av behandling med NAD⁺?
Samtidig finnes det studier som viser at det å øke nivåene av NAD⁺ ikke gjør at pasientene blir bedre.
Forskerne tror at flere faktorer kan påvirke om en slik behandling virker eller ikke.
– Vi må se på hvilke typer kosttilskudd som virker, hvilken dose pasientene trenger og hvor lenge de må få en slik behandling, forklarer han, og fortsetter:
– I tillegg må vi undersøke om det har noe å si hvilken aldersrelatert sykdom pasienten har, hvor langt sykdommen har utviklet seg og om det er individuelle forskjeller i om det å øke NAD⁺ virker eller ikke. For eksempel kan vi se på genene og undersøke andre forhold som kan ha noe å si.
Venter spent på resultatene fra pågående studier i Norge og andre land
Mange kliniske studier er på trappene, både i Norge og i andre land.
– Vi trenger mer forskning for å kunne utvikle trygge og effektive behandlinger med NAD⁺. Nye studier må til for å forstå hva som gjør at det å øke nivåene av NAD⁺ virker for noen pasienter, mens det ikke virker for andre, understreker Fang-Stavem.
Interessen for det lille molekylet NAD⁺ er stor, også i den generelle befolkningen.
– Mange lurer på om kosttilskudd som kan øke NAD⁺ også kan virke forebyggende og fremme sunn aldring, forteller han.
– Det kan ta litt tid før vi kan si noe sikkert om hvorvidt de lovende resultatene vi har sett i studier på dyr, også gjelder for mennesker, understreker forskeren.
Ekspertvurderingen er nyttig for alle som forsker på NAD⁺
Professor og medforfatter på studien, Torbjørn Omland, leder Campus Ahus hvor forskergruppen til Fang-Stavem holder til. Han mener at oppsummeringen gir et godt grunnlag for videre forskning på NAD⁺.
– Det eksisterer et kunnskapsgap på NAD⁺ og dens kliniske effekter, både blant grunnforskere og klinikere. Denne oversiktsartikkelen presenterer den nyeste ekspertvurderingen på feltet, og er nyttig for alle som er interessert i og forsker på NAD⁺, sier han.
– I tillegg gir oppsummeringen relevant informasjon om mange kliniske studier på NAD⁺, som omfatter et bredt spekter av kliniske tilstander, inkludert nevrologiske og kardiovaskulære sykdommer, legger Omland til.
Kontakt
Referanse
Zhang, J., Wang, H. L., Lautrup, S., Nilsen, H. L., Treebak, J. T., Watne, L. O., ... & Fang, E. F. (2025). Emerging strategies, applications and challenges of targeting NAD+ in the clinic. Nature Aging, 1-28. Du finner artikkelen her.
Finansiering
Dette prosjektet ble støttet av HELSE SØR-ØST (#2020001, #2021021, #2023093), Norges forskningsråd (#262175, #334361), NordForsk-stiftelsen (#119986), Civitan Norges Forskningsfond for Alzheimers sykdom (#281931), Rosa sløyfe/Norsk Kreftforening og Norsk Brystkreftforening (#207819), HORIZON-TMA-MSCA-DN (#101073251), og Alzheimers foreningen (PTC-Gene-25-1439553).
Interessekonflikter
Fang-Stavem er medeier av Fang-S Consultation AS (Organisasjonsnummer 931 410 717) og NO-Age AS (Organisasjonsnummer 933 219 127); han har en CRADA-avtale med ChromaDex (USA) og en MTA med GeneHarbor (Hong Kong) Biotechnologies Limited. han er konsulent for AgeLab (Vitality Nordic AS, Norge) og Hong Kong Longevity Science Laboratory (Hong Kong).