Utenforskap blant gutter og menn kan være krevende å møte og forstå for samfunnet rundt. Unge menn topper dystre statistikker over kriminalitet, vold, rus og frafall i skolen. Men også over ensomhet og selvmord. Mange sliter med å navigere motstridende forventninger til mannsrollen som de møter, i dagliglivet og på nett.
Internett og sosiale medier har gjort det mulig for en rekke mennesker som ellers ikke ville ha funnet hverandre, å finne sammen på tvers av sosiale identiteter, geografiske barrierer og politiske forskjeller. Sårbare og marginaliserte mennesker samles i ulike "støttefora" på nett. Flere av disse foraene står for ekstreme og ytterliggående holdninger.
Jan Christoffer Andersen har forsket på menn som ser seg selv som incels. Disse finnes over hele verden, og de møtes i hopetall på nettet. Der deler de sine erfaringer og frustrasjon rundt maskulinitet, mannsideal, kroppspress, dating og sex.
Ofte i bitterhet og frustrasjon mot kvinner, seksuelt vellykkede menn og mot samfunnet generelt, forteller forskeren.
Incels-miljøene assosieres ofte med selvforakt, kvinnehat og noen ganger voldsfantasier. De forbindes også med «mannosfæren», en samlebetegnelse for en rekke forskjellige antifeministiske nettfora, youtube-kanaler, blogger osv. Subkulturen preges også av rasisme og ytre høyre-retorikk.
– Disse mennene er allikevel oftest mer farlige for seg selv enn for andre, forteller Jan Christoffer Andersen.
Mange incels sliter med ensomhet, depresjon og et elendig selvbilde. Ifølge Andersen er selvmord er et tema som idealiseres og drøftes hyppig av incels i ulike fora på nett.
– Det er ikke uvanlig med oppfordringer til selvdrap i disse miljøene, også overfor medlemmer som vurderer å ta sitt eget liv, forteller Andersen.
Et dystert fellesskap
Andersen har forsket på temaet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har undersøkt hvordan incels konstruerer verdensbildet sitt, og hvordan de forstår seg selv. Avhandlingen heter ‘Boundaries of Online Misogyny: Exploring Identities and Narratives in the Incel Subculture.’
Et gjennomgående budskap i avhandlingen er likevel at disse mennene er ulike. Ikke alle deler de mest ekstreme holdningene og hatet mot kvinner som incels forbindes med.
Ifølge Andersen kan incel-subkulturen gi ensomme menn en opplevelse av tilhørighet og solidaritet som de ellers mangler, gjennom kommunikasjon, symboler og ritualer. De finner fellesskap i et verdensbilde hvor de ser seg selv som en utstøtt gruppe.
Andersen har brukt flere metoder i forskningen sin. Han har studert online arkivdata og analysert Incel Wikipedia som er en alternativ online «leksikon» skrevet av incels. Den inneholder over 1000 artikler med definisjoner, begreper og teorier rundt det å være incel.
I tillegg har han studert tre ulike incel-forum. ’Incel.is’ er det største, nylig hadde forumet over 34 000 medlemmer. Det andre heter ‘looksmax.org’, og det tredje var en privat incel-gruppe på Facebook som hadde rundt 500 medlemmer.
Andersen intervjuet også 14 menn mellom 20 og 47 år som identifiserte seg som incel. De fleste var fra Europa, men også menn fra Nord- og Sør-Amerika, Australia og Sørøst-Asia deltok.
Ekstremt kroppsfokus
Et viktig spørsmål var hvordan incel-subkulturen påvirker unge menns identitet og syn på maskulinitet. Incels er ekstremt opptatt av kropp, og særlig på deler av kroppen som er umulig å endre, slik som høyde og beinstruktur, forteller forskeren.
– De hevder at de ikke når opp i et kjønnsmarked hvor de mener kvinner velger de mest attraktive mennene, og hindrer mindre attraktive menn tilgang til sex. De fremstiller seg selv som ofre.
Aggressiv retorikk
– At det er mye kvinneforakt, sexistiske holdninger og ekstreme stereotypier i incel-subkulturer er det ingen tvil om, forteller Andersen.
Selv om sterkt kvinnehat, vold og voldelig retorikk ikke er noe nytt, er bevegelser som først og fremst defineres av kvinnehat likevel ganske nye. Ifølge forskerne Katrine Fangen og Inger Skjelsbæk visker typiske miljøer som incels deltar i, ut skillet mellom personlig misnøye og ideologisk ekstremisme. Fangen og Skjelsbæk er begge tilknyttet C-REX Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.
Noen incels blir så ekstreme i sine holdninger og syn på verden at de tyr til vold. Andersen mener likevel at disse ikke er representative for de fleste incels. Han mener incels er mer tilbøyelig til å planlegge selvmord enn terror.
– Samtidig er det viktig at vi unngår å videreføre incels’ offerfortellinger eller stigmatiserer mental helse.
– Disse problemene rettferdiggjør ikke incels’ retorikk eller ideologi. Mange mennesker som sliter med de samme utfordringene, ender ikke opp med å promotere hat eller vold, understreker Andersen.
Flere forskere finner det samme
En stor britisk survey på incels fra Storbritannia og USA bekrefter det samme bildet. Rapporten fra 2024 heter ‘Predicting harm among incels: the roles of mental health, ideological belief and social networking’. Den ble utført av forskere ved universitetet i Swansea og publisert på GOV.UK.
Formålet var å kartlegge incels holdninger og verdensbilde, og hvordan de kommuniserer seg imellom. Samt å se på om psykisk helse, nettverk og ideologi kan forutsi skadelige holdninger.
Rapporten tegnet et dystert bilde. De fant at svært mange incels delte meget ekstreme holdninger. De fant også at menn som ser seg som incels gjennomgående har svært dårlig psykisk helse. Svært mange sliter med depresjon og selvmordstanker. En av fem incels hadde selvmordstanker daglig. Deltakerne formidlet høy grad av offermentalitet, sinne og misnøye mot kvinner, og feminister ble typisk sett som en hovedfiende.
Rapporten nyanserer likevel det medieskapte bildet av incels vilje til å utøve terror.
Incels er ikke like
Statistikk viser at omtrent 90% av terrorangrepene de siste tiårene er utført av menn. Hvordan voldelig ekstremisme henger sammen med menn og maskulinitet er likevel ikke tilstrekkelig undersøkt, skiver Fangen og Kjelsbæk i en artikkel publisert på C-REX Senter for ekstremismeforsknings nettsider.
Ifølge Andersen er det ikke er uvanlig at gutter og menn som snuser på slike subkulturer har et relativt ordinært liv ved siden av. Ikke alle identifiserer seg like sterkt med hva incel-subkulturen står for, som de som er mer dedikerte.
Andersen påpeker at vi ikke bør redusere incel-fenomenet til den mest ekstreme kjernen.
– Fokuserer vi kun på de voldelige ytterpunktene, overser vi de mer vanlige og hverdagslige, ikke voldelige årsakene til deltakelse.
Vi bør heller ikke male incels som en arketypisk kvinnehater som er frakoblet samfunnet, mener han.
– Det forenkler bildet og skjuler hvordan kvinnefiendtlighet, mannssjåvinisme og antifeminisme også finnes i samfunnet rundt oss. Å behandle incels som «noe annet» gjør at vi jager symptomer i stedet for å finne de underliggende og strukturelle årsakene.
Lite forskning på norske incels
Prosjektet ‘Incels i Norge: En kartlegging av ensomhet og helse blant norske incels’ er en av få studier som har studert deler av den norske incel-kulturen.
Arbeidet ble ledet av Danel Hammer i Reform, og rapporten ble gitt ut i 2022 med støtte fra Stiftelsen Dam. Reform – Ressurssenter for menn ønsket å øke kunnskapen om ensomhet og hvilke idealforventninger incels har til mannskroppen.
Prosjektgruppen intervjuet åtte norske menn mellom 20 og 40 år. Informantene ble rekruttert gjennom annonsering i ulike fora for incels og ensomme menn på nett, som Reddit og 4Chan.
Det lille utvalget av norske incels fortalte om en svært ensom tilværelse. Den bestod ofte av jobb, gaming, surfing på nettfora og TV-titting, forteller Kelly Fisher. Fisher er rådgiver i Reform.
– Disse mennene fortalte at ensomheten bidro til psykisk uhelse, et dårlig selvbilde og rusbruk. Noen mente at deres egen genetikk sto i veien for en romantisk relasjon.
Det er ingen tvil om at subkulturen incels deltar i står for ekstreme holdninger som på ingen måte bør møtes med naivitet, understreker Fisher.
Han mener likevel at incels ofte er sårbare gutter og menn i vanskelige livssituasjoner, og at hvis målet er å forebygge utenforskap bør de møtes med tilbud de behov for, heller enn fordømmelse. Som helsehjelp eller alternative fellesskapsarenaer.
Hør mer om incels i Universitetspodden:
Kilder
Boundaries of Online Misogyny: Exploring Identities and Narrativesin the Incel Subculture. Jan Christoffer Andersen.
2022: Incels i Norge: En kartlegging av ensomhet og helse blant norske ‘incels’ - Reform
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.