Cøliaki er en autoimmun sykdom hvor kroppen reagerer på gluten, et protein som finnes i hvete, bygg og rug.
Immunforsvaret ser på gluten som farlig, reagerer negativt og skaper betennelse i tarmen. Dermed skades tarmtottene.
Cøliaki kan gi omfattende plager. Typiske symptomer er kvalme og oppkast, magekramper, luft i magen og diaré.
Ubehandlet kan denne betennelsen etter hvert gi ytterligere skade.
– Den eneste behandlingen som hjelper mot cøliaki i dag er en streng glutenfri kost resten av livet, sier Knut E. A. Lundin, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus.
Så mange som én og en halv prosent av Norges befolkning har cøliaki. Mange vet ikke at de har sykdommen.
En mulig ny behandling for cøliaki
Lundin jobber med å utvikle immunterapier mot cøliaki. Målet er å kunne «trene» immunforsvaret hos personer med cøliaki, slik at det ikke ser på gluten som noe farlig.
I en ny studie har Lundin og kolleger testet ut et legemiddel som immunterapi mot cøliaki. Dette er første studie som er gjennomført hos cøliakipasienter, med denne medisinen, kalt TPM502. Resultatene er svært oppløftende nyheter for alle som har cøliaki.
– Resultatene fra studien viser tydelig at vi klarer å endre pasientenes immunreaksjon mot gluten. Med denne medisinen tåler de rett og slett gluten bedre, sier Lundin.
Pasientene rapporterte også selv at de hadde det bedre etter behandlingen.
– Denne typen immunterapi kan bli mulig ny behandling for cøliaki. Nå må vi teste den ut i flere og større studier, sier professoren.
Hvis forskningen lykkes fullt ut kan pasientene muligens spise mat som inneholder noe gluten. Da kan de gjøre det uten at de får smerter eller betennelser.
Når en cøliakipasient spiser gluten aktiveres T-celler i immunforsvaret
For å forstå studien bedre må vi gå litt tilbake til hva som skjer i kroppen hos en person med cøliaki.
T-celler er en del av immunforsvaret vårt. De gjenkjenner celler som er angrepet av for eksempel virus eller bakterier. Så koordinerer de aktiviteten til andre celler. Skal vi reagere på disse inntrengerne eller ikke?
Det samme skjer når en person med cøliaki spiser mat som inneholder gluten. Deres immunforsvar oppfatter gluten som farlig. Da aktiveres T-celler som er spesifikke til gluten.
T-celler går til angrep, utløser signalstoffer og skaper betennelse
Når en slik T-celle oppdager gluten, produserer den store mengder signalstoffer. Disse signaliserer til de andre T-cellene, og til antistoffproduserende B-celler, at de skal gå til angrep. Slik skjer det en reaksjon og påfølgende betennelse.
To av disse signalstoffene, kalt interleukin-2 (IL-2) og interferon gamma (IFN-γ), er særlig typiske for personer med cøliaki. Disse kan påvises med super-følsomme analyser av blodprøver fra pasienten.
– Både kroppen og blodet reagerer når en person med cøliaki får i seg gluten. Så også i blodprøver man kan ta, kan vi se kroppens reaksjon mot gluten, forteller Lundin.
Kjeks med gluten provoserer frem en betennelsesreaksjon
Studien til Lundin og kolleger var en såkalt dobbelt-blind, randomisert, placebo-kontrollert studie. Det er gullstandarden i vitenskapelige studier. Med det menes at verken pasientene eller forskerne visste hvem som fikk medisin og hvem som fikk placebo.
Det deltok 38 personer med dokumentert cøliaki i studien, 36 fullførte. Alle hadde levd på en streng glutenfri diett. De ble tilfeldig fordelt i grupper som fikk medisin og grupper som fikk placebo.
Før behandlingen spiste pasientene kjeks laget spesielt for studien. Kjeksene inneholdt 6 gram gluten. Det er nesten halvparten av vanlig daglig inntak av gluten hos friske personer.
Disse kjeksene er nok til å provosere frem en reaksjon i kroppen hos deltakerne. Denne immunreaksjonen ble deretter målt ved å ta blodprøver av deltakerne.
Medisin med bitte små partikler med gluten
Selve studien bestod av at deltakerne fikk en medisin med bitte små nanopartikler med små biter av gluten. Medisinen ble gitt intravenøst, i blodet til deltakerne.
– Disse nanopartiklene er laget slik at de søker seg rett til leveren, og til noen spesielle celler som er gode til å fremskaffe toleranse, forteller Lundin.
I løpet av studieperioden fikk deltakerne medisin to ganger, på dag 1 og dag 15. Gruppene fikk ulike doser av medisinen og noen fikk placebo.
Før de fikk medisinen, hadde deltakerne spist kjeks første gang, og reaksjonene på disse var målt. På dag 22, én uke etter siste dose med medisinen, ble de på ny gitt kjeks som inneholdt gluten. Så ble reaksjonen målt igjen. Hva hadde skjedd?
Medisinen viste langvarig effekt
På nye målinger hadde deltakerne vesentlig mindre immunreaksjon, sammenlignet med før studien.
Forskerne fant nemlig betydelig færre signalstoffer som T-cellene sender ut. Det var de som gjør at immunforsvaret reagerer på gluten og som er typiske for personer med cøliaki.
Selv en hel måned etter den siste dosen med medisinen, var det færre signalstoffer til stede. Det antyder at medisinen virker over tid og har en langvarig effekt.
– Vi er veldig glade for dette, sier Lundin, og fortsetter:
– Vi ønsker å kunne beskytte pasientene mot sykdommen. Vi vil beskytte tarmen, unngå tarmskader og unngå andre alvorlige komplikasjoner i tarmen som kan oppstå når man har cøliaki. Håpet er jo selvsagt at de skal kunne leve vanlige liv og spise vanlig mat, sier han.
At deltakernes selv rapporterte en tydelig nedgang i vonde symptomer, viser hvordan medisinen også kan påvirke pasientenes livskvalitet.
Økning av gode T-celler hos pasientene
Forskerne så videre på immuncellene hos deltakerne. Hadde medisinen klart å endre dem til å bli gode T-celler, såkalte regulator-celler?
– Regulator-celler er T-celler som forteller andre deler av immunforsvaret at det ikke skal reagere. Regulator-celler er rett og slett et signal til retrett, forklarer Lundin.
Disse gode T-cellene bidrar til å kontrollere hvordan immunforsvaret reagerer. De passer på at det ikke blir noen negativ immunreaksjon eller betennelse, når pasientene spiser mat med gluten i.
Forskerne så at jo høyere dose med medisin pasientene hadde fått, jo flere gode T-celler var blitt utviklet.
Behandlingen endret immunforsvaret
Hva betyr dette? Det betyr at forskerne har klart to ting med studien.
De har både redusert den negative immunreaksjonen som skjer når en person med cøliaki spiser gluten. De har også klart å endre pasientenes immunceller. De er endret fra å være negative mot gluten, til å bli gode og regulatoriske når de gjenkjenner gluten.
– Vi har med denne studien dermed vist at den glutenspesifikke immunreaksjonen hos pasientene er endret. Det er et resultat av denne behandlingen, sier Lundin.
– Vi er takknemlige for de tapre cøliakerne som var med på studien. Uten dem ville ikke forskningen vært mulig, legger han til.
Studiesentre i seks land
Studien ble gjort i tett samarbeid med et tysk firma, Topas Therapeutics, og med studiesentre i Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Holland og Australia.
Totalt 8 pasienter ble behandlet i Norge. 5 av disse på Rikshospitalet hos overlege Knut E. A. Lundin og 3 i på Universitetssykehuset i Tromsø hos overlege Rasmus Goll.
Analysene av effekt på T-celler ble gjort av forsker Louise F. Risnes i laboratoriet til Norsk senter for cøliakiforskning, som ledes av professor Ludvig M. Sollid ved UiO. Analysene bygger på unik fargemetode utviklet over mange år. Med denne metoden kan forskerne gjøre den vanskelige oppgaven med å plukke opp de gluten-spesifikke cellene i blod, typisk bare noen på håndfuller pr million T-celler i blodet.
Pris til studien
Denne banebrytende studien er nylig blitt trukket frem som en av de viktigste studiene i år på feltet. På årets europeiske gastrokonferanse ble Knut Lundin hedret med pris for beste abstract for studien, som én av fem vinnere, foran 12 000 deltakere fra hele verden.
Referanse
Lundin K. E. A., Asnaghi, V., Van Schaick, E. A., Klarenbeek N. B., Meijs A. C., Hellström, P. M., Scheinin, M., Goll, R., Daveson, A. J. M., Shoeman, S., Risnes, L. F., Sollid, L. M., Wang, S. H., Fleisher, S., de Min, C. Safety, tolerability and pharmacodynamic effects of TPM502, a mixture of tolerizing nanoparticles, for the treatment of celiac disease. Digestive Disease Week, San Diego 5 May 2025.
Risnes LF, Wang SH, Lundin KEA, Sollid LM, Klarenbeek NB, Meijs AC, Hellström PM, Scheinin M, Goll R, Daveson AJM, Schoeman S, Van Schaick EA, Asnaghi V, Fleischer S, de Min C. TPM502, A Tolerizing Nanoparticle Mixture for Celiac Disease Treatment, Induces Long-Lasting Phenotypic Changes in HLA-DQ2.5-Gliadin-Specific Tetramer+ CD4+ T Cells, Indicating Antigen-Specific Immunomodulatory Effects. United European Gastroenterology Week, Berlin, Germany 6 October 2025
Kontakt