Hjertesvikt rammer millioner av mennesker verden over. Men visste du at kvinner ofte blir feildiagnostisert eller får diagnosen for sent?
Hjertesvikt betyr at hjertet ikke pumper nok blod til kroppens celler.
Det finnes to hovedtyper av hjertesvikt. Med typen HFrEF har hjertet nedsatt evne til å pumpe blod. Med den andre typen, HFpEF, så har hjertet vanskeligheter med å fylle seg med blod.
Den andre typen er den mest vanligste typen hjertesvikt, og er særlig vanlig blant eldre kvinner. Dette er også den typen det er vanskeligst å diagnostisere og behandle.
Ulike typer hjertesvikt krever forskjellig behandling
De ulike typene hjertesvikt krever også forskjellig behandling. Derfor er det avgjørende å kunne sette en nøyaktig diagnose.
– Vi må kunne skille mellom de to typene hjertesvikt, slik at vi kan gi riktig diagnose til pasientene og dermed få til mest mulig effektiv og god behandling, sier Reza Parvan.
Han er ph.d.-student ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMR) ved Universitetet i Oslo.
Mangler gode biomarkører for å diagnostisere begge typene hjertesvikt
Biomarkører er viktige verktøy innen medisin. Det er stoffer eller molekyler som kan måles i kroppen, og som viser biologiske tilstander i kroppen. Biomarkører brukes ofte til å diagnostisere sykdommer.
Det finnes i dag flere biomarkører som kan hjelpe leger med å oppdage den første typen hjertesvikt.
Men for den typen hjertesvikt som er mest vanlig hos kvinner, finnes det per i dag ingen biomarkør. Det finnes heller ingen gode nok biomarkører som kan hjelpe leger med å skille mellom de to typene hjertesvikt, og dermed gi gode svar til pasientene.
Noen små molekyler kan hjelpe
Parvan og kolleger har funnet en mulig løsning på dette. De forsker på om noen små molekyler kan gi oss svar.
– Vi har utforsket hvordan noen små molekyler kan fungere som biomarkører for å diagnostisere hjertesvikt, forteller han.
Forskerne har funnet noen bittesmå molekyler i blodet, kjent som mikroRNA. Så har de klart å identifisere et panel som består av fire slike mikroRNAer.
Det nye biomarkørpanelet kan skille mellom pasienter med hjertesvikt og friske individer. Dette panelet skiller også effektivt mellom de to hovedtypene for hjertesvikt.
Viktig funn for å kunne diagnostisere kvinner med hjertesvikt
Dette funnet har særlig stor betydning for kvinner.
– Vi viste at to av disse mikroRNAene er spesielt relevante for kvinner, forteller Parvan.
Forskerne har dermed klart å identifisere flere biomarkører som også tar hensyn til kjønnsforskjeller.
– Våre metoder kan føre til mer presise diagnoser av hjertesvikt. Dette gjelder særlig for den ofte oversette typen HFpEF, sier Parvan.
– Med tanke på at flertallet av HFpEF-pasientene er kvinner, og dette er den vanligste typen hjertesvikt hos eldre, er dette et veldig viktig fremskritt, legger han til.
Presise diagnoser vil forbedre pasientenes livskvalitet
Omtrent 26 millioner mennesker verden over får diagnosen hjertesvikt.
– Estimater tyder på at det faktiske tallet kan være over 37 millioner mennesker. Vi tror forskjellen i tallene kan være på grunn av udiagnostiserte tilfeller av hjertesvikt, sier Parvan.
– Mere presise diagnoser gir bedre håndtering av sykdommen, og kan potensielt forbedre livskvaliteten for mange pasienter, sier han.
Kan forutsi risikoen for hjertesvikt
Parvan og kolleger har videre vist at disse molekylene også kan brukes til å forutsi risikoen for å utvikle hjertesvikt. De kan også brukes til å forutsi komplikasjoner som kommer av hjertesvikt, som innleggelse på sykehus og hjerte-relaterte dødsfall.
Parvan forteller at hjertesvikt er den ledende årsaken til sykehusinnleggelser på verdensbasis.
– Over halvparten av pasientene blir lagt inn igjen på sykehus innen seks måneder etter at de ble skrevet ut, sier han.
Enda viktigere, påpeker han, langtidsprognosen for personer med hjertesvikt er dårlig.
– Prognosen gir en dødelighet på 60 prosent innen fem år etter diagnosen. Alle former for hjertesvikt har en dårligere prognose sammenlignet med personer uten tilstanden, sier han.
Skal teste ut i grupper med pasienter
Fremover skal forskerne gjennomføre en såkalt klinisk validering av disse panelene. Det betyr at de skal teste dem i flere grupper med pasienter.
– Slik kan vi sikre at resultatene våre er robuste og pålitelige, sier Parvan.
De skal også utforske om de kan inkludere andre typer biomarkører, som proteiner, laboratorieanalyser, bildebehandling og genetiske markører hos pasienter som har gjennomgått hjerte- eller levertransplantasjon.
Får de til det, kan det hjelpe leger med å stille mer nøyaktige diagnoser, spesielt hos kvinner.
I fronten av innovative medisinske diagnoser
Forskningen til Parvan og kolleger er et stort skritt mot mer skreddersydd medisin innen behandling av hjertesvikt.
– Med denne forskningen posisjonerer vi oss i fronten av innovative medisinske diagnoser, med fokus på fremtidig utvikling av RNA-baserte testsett, forteller Gustavo J. J. da Silva, postdoktor ved IEMR.
Han forklarer at det de utvikler ikke kun er begrenset til RNA-baserte biomarkører eller kun til hjertesvikt.
– Denne metoden vi har utviklet viser seg å være robust nok til å kunne anvendes for andre grupper av pasienter også. Både andre hjertepasienter og ikke-hjertepasienter, sier han.
– Vi kan mulig identifisere andre typer markører, fra proteiner, genetiske markører, til teknologier innen bildebehandling. Dette åpner muligheten for å utvikle multimodale paneler av biomarkører for ulike kliniske behov, ikke bare begrenset til hjertesvikt, sier da Silva.
Referanse
Parvan, R., Becker, V., Hosseinpour, M. et al. Prognostic and predictive microRNA panels for heart failure patients with reduced or preserved ejection fraction: a meta-analysis of Kaplan–Meier-based individual patient data. BMC Med 23, 409 (2025). https://doi.org/10.1186/s12916-025-04238-0
Parvan, R., Rolim, N., Gevaert, A. B. et al. Multi-microRNA diagnostic panel for heart failure with preserved ejection fraction in preclinical and clinical settings. ESC Heart Failure (2025). https://doi.org/10.1002/ehf2.15324