– Når vi snakker om klimaendringer og helse, skiller vi gjerne mellom de direkte effektene, de som er lett å se, som hetebølger, sykloner, flom og ras, og indirekte effekter, som flått-, mat- eller vannbårne sykdommer, lengre pollensesong, skogbranner, luftforurensning og mer ozon i luften, forteller Kristin Aunan, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, til Universitetspodden.
Der snakker hun med psykolog Francis Vergunst, forsker ved Universitetet i Oslo, om helseeffekter av klimaendringer. Hva vi vet, og hva vi ikke vet.
Klimaendringer påvirker er lang rekke vanlige sykdommer og har allerede ført til økning av dødsfall verden over. Endringene påvirker kvaliteten på drikkevannet, luften vi puster, grunnen boligene våre står på, næringsinnholdet i maten vi spiser og, ikke minst, inne- og utetemperaturer.
Aunan har studert helseeffekter av luftforurensning i flere tiår og har i det siste begynt å se på samspillet mellom forurensning og hetebølger.
– Begge deler virker på de samme organene i kroppen, slik at du får en forsterkingseffekt. Spesielt er hjerte- og karsykdommer og respiratoriske sykdommer klimafølsomme, sier hun.
Øker risikoen for selvmordstanker
En annen indirekte helseeffekt av klimaendringene er psykisk uhelse. Ekstremvær øker risikoen for angst, depresjon og akutte psykiske lidelser.
– Det er en klar sammenheng mellom klimaendringer og den mentale helsen vår, sier Francis Vergunst, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk.
Han arbeider med å utvikle konseptuelle modeller for hvordan klimaendringer kan påvirke befolkningens psykiske helse på ulike vis.
– Mange ting kan skje under og etter en ekstremværhendelse: eiendommen din kan bli skadet eller ødelagt, du eller familien din kan selv bli skadet, eller du kan oppleve økonomisk tap og press – dette siste er særlig relevant i lav- og middelinntekstland, som har færre ressurser til å reagere og tilpasse seg konsekvensene, sier han.
Studier viser at opplevelser med ekstreme værhendelser kan øke risikoen for posttraumatisk stress, depresjon, rusbruk eller selvmordstanker.
– Og risikoen er ofte høyere for barn som viser høyere symptomer etter katastrofer og lavere bedring sammenlignet med voksne, forteller Vergunst.
Katastrofen i Spania kunne vært unngått
Men hva gjør vi for å dempe risiko for skade? Første bud er å få på plass gode, lokale varslingssystemer som når fram til alle, spesielt de utsatte og sårbare.
– Dette så vi tydelig i Spania under den store flommen i fjor, som førte til over 200 dødsfall. De hadde ikke blitt varslet, sier Kristin Aunan.
Det kunne de ha blitt om landet hadde utviklet bedre systemer. Kunnskapen for bedre forebygging fines:
– Forskere og meteorologiske tjenester er blitt ganske gode til å beregne ekstremværhendelser, i hvert fall i kort framtid, sier hun.
Hvem er mest sårbare, og hvorfor?
Enda er det en vei å gå i å kartlegge hvem som er mest sårbare for klimaendringer, og hvorfor.
– Når vi finner ut det, kan vi også effektivt beskytte dem, sier Francis Vergunst.
Psykologen mener vi trenger katastrofeberedskapsteam og langt større investeringer i psykiske helsetjenester enn i dag.
– Det må gjøres lokalt over hele verden, ikke bare i velstående land som nå. De fleste lav- og mellominntektsland har få eller ingen klimaresponsstrategi til psykisk helse, sier han.
Les mer
- Links between climate change and suicidal behavior risks
- Klima – en hjertesak
- 5 reasons why climate change may see more of us turn to alcohol and other drugs
- School’s out: how climate change is already badly affecting children’s education
- Estimating future heat-related and cold-related mortality under climate change, demographic and adaptation scenarios in 854 European cities
- Evaluating the socioeconomic benefits of heat-health warning systems
- Impact of air pollution and climate change on mental health outcomes: an umbrella review of global evidence