Hos noen svikter leveren på grunn av kreft, hos andre skyldes det sykdommer hvor immunsystemet angriper kroppens eget vev, mens noen har store alkoholskader.
Av de som får operert inn en ny lever, lever rundt 95 prosent av pasientene ett år senere. Etter fem år er 85 prosent i live. Hvordan kan legene på et tidlig tidspunkt få signaler om hvilke pasienter som kan trenge tettere oppfølging eller mer behandling?
Forskere ved Institutt for medisinske basalfag på UiO har sett på en lang rekke studier som tidligere er utført, for å finne ut hvordan såkalte biomarkører kan hjelpe oss å forutse overlevelse og komplikasjoner.
Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i en kropp eller celle, og som forteller noe om en underliggende tilstand. Legene kan typisk finne fram til disse gjennom blodprøver, urinprøver eller ultralyd.
Biomarkørene kunne gi gode svar om pasientens og organets helse
I metaanalysen publisert i tidsskriftet Liver Transplantation analyserte forskerne studier som omfattet mange ulike biomarkører, og kombinasjoner av disse.
– Vi så på om disse viste seg å gi tegn på hvordan det kommer til å gå med pasienten, både kort tid etter transplantasjonen og lengre fram i tid. Biomarkørene ble vurdert både etter om de ga gode avklaringer om pasientens helse, og om hvordan det transplanterte organet fungerer. Det vi fant, kan hjelpe legene framover med å få behandlingen til å klaffe mer og vite hvilke pasienter det er som kan trenge tettere oppfølging, forklarer stipendiat Andrea Camera ved Seksjon for fysiologi.
Eksempler på biomarkører som kunne si noe om pasient overlevelse etter transplantasjon var koagulasjonsfaktor V og ALAT. Men kanskje enda viktigere var at studien satt sammen nye kombinasjoner av biomarkører, som ikke har blitt testet tidligere, forklarer forskerne.
Må gjøre det lettere å sammenligne biomarkører
I de ulike studiene forskerne så på, ble det brukt forskjellige metoder og medisinske skåringssystemer for å måle hvor godt biomarkørene fungerte. Derfor var det ikke alltid like lett for forskerne å kunne sammenligne resultatene.
– Vi har derfor kommet med råd om hvordan fremtidige studier kan standardisere dette så de får like skåringssystemer. Det er viktig å få et stort oversiktsbilde av hvilke biomarkører som fungerer best for å kunne forutse mulige komplikasjoner og få et bilde av hvordan det kommer til å gå med pasienten, sier postdoktor Gustavo Jose Justo Da Silva, en av lederne bak studien.
Forskerne sjekker nå også biomarkørene opp mot andre sykdommer, som hjertesykdommer, diabetes og hjertetransplantasjon. Studiene ledes av professor Kåre-Olav Stensløkken ved Institutt for medisinske basalfag. Målet med forskningen er å øke tilgjengelighet og funksjon til organer for transplantasjon.
Les mer på:
Availability and function of donor organs: Debating the dead donor rule (3DR)
Les mer:
Prognostic and diagnostic biomarkers in liver transplantation: A systematic review and meta-analysis