Mange former for kreft oppstår som følge av feil, eller mutasjoner, i arvematerialet vårt. Det skjer altså en endring i genene våre som hjelper kreften med å vokse og spre seg i kroppen.
Slike mutasjoner er vanligvis unike fra pasient til pasient. Derfor har det vært stor satsing på kreftbehandlinger som er tilpasset hver enkelt pasient og deres unike kreftsykdom.
Imidlertid finnes det også feil eller mutasjoner som er felles på tvers av krefttyper. Såkalte «offentlige mutasjoner» finnes hos flere pasienter, ikke bare i én bestemt pasient.
– En behandling som målrettes mot en slik felles mutasjon kan benyttes til mange flere pasienter, ikke bare den ene pasienten, sier Johanna Olweus, professor ved Universitetet i Oslo og gruppeleder ved Oslo universitetssykehus.
Nå har Olweus og norske kolleger utviklet en ny type immunterapi. Behandlingen har vist seg å være svært effektiv i å angripe kreft med slik felles mutasjon.
– Funnet vårt gir håp om at vi kan utvikle behandlinger for kreftpasienter som i dag ikke har noen gode behandlingsmuligheter tilgjengelig, sier Olweus.
Funnene er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Immunology.
En mutasjon som finnes i tusenvis av krefttilfeller
Mutasjonen de har forsket på kalles CTNNB1S37F. Det er en helt spesifikk mutasjon som fører til at kreftceller vokser ukontrollert i kroppen.
Mutasjonen finnes i tusenvis av krefttilfeller hvert år, hos pasienter med lungekreft, prostatakreft og endometriekreft. Disse krefttypene utvikler solide svulster i organer eller vev i kroppen, i motsetning til i kreft i blodet.
– Denne mutasjonen er en beryktet driver for tumorvekst. Men den er veldig utfordrende å angripe med vanlig kreftbehandling, som cellegift og stråling, sier Olweus.
Immunterapi trenger mål som kan gjenkjennes for å angripe
Immunterapi er behandling som aktiverer T-celler, altså kroppens eget immunforsvar, til å angripe kreften.
For at immunterapi skal være effektiv, er det nødvendig at T-cellene kan gjenkjenne mål som gjør at de kan angripe kreftcellene. Det kan for eksempel være proteiner som er blitt endret av mutasjoner.
Solide svulster som har spredt seg, kan sjelden kureres med vanlig kreftbehandling. Derfor er det mange forskere som har prøvd å målrette T-celler i immunforsvaret mot mutasjoner i kreftcellene.
Men dette har vist seg å være vanskelig.
– For det første er det vanskelig å finne mutasjoner som er felles for mange pasienter. Det andre er at kun en liten andel av mutasjonene endrer proteiner som vises fram på kreftcellenes overflate, forklarer Olweus.
At de vises frem på overflaten er nødvendig for at T cellene skal kunne gjenkjenne dem.
– Det har også vist seg vanskelig å finne T-celler som kan gjenkjenne de muterte eller endrede proteinene. Det er avgjørende for å kunne målrette pasientens egne T-celler mot mutasjonen, forklarer hun.
Endret T-celler slik at de kunne gjenkjenne og drepe kreftceller
Derfor måtte Olweus og kollegene hennes aller først finne et mål for behandlingen.
Først fant de proteiner på kreftcellenes overflate som var endret som følge av mutasjonen. Deretter tok de utgangspunkt i T-celler fra friske blodgivere. Da kunne de finne sjeldne T-celler som kunne gjenkjenne det endrede proteinet.
Så overførte de egenskaper fra de friske T cellene som var i stand til å gjenkjenne det endrede proteinet til andre T celler – de «omprogrammerte» T-celler i laboratoriet. De programmerte T-cellene var nå i stand til å angripe og drepe kreftcellene med mål-mutasjonen.
Ved behandling av en pasient vil en slik programmering bety at man setter inn et gen i pasientens egne T-celler i laboratoriet.
– Vi kan på denne måten endre T-celler fra pasienter. Slik kan de gjenkjenne, lete etter og så drepe kreftceller med denne mutasjonen, og samtidig la normale, friske celler være uskadde siden mutasjonen kun finnes i kreftcellene, sier Maria Stadheim Eggebø, ph.d.-student i gruppen.
Programmerte T-celler var svært effektive i å drepe kreftsvulster
Forskerne testet de programmerte T-cellene på svulster i modeller laget med pasientvev. De testet også behandlingen på musemodeller med svulster fra pasienter.
I begge tilfellene fant de at T-cellene effektivt drepte kreftcellene.
– Dette er første gangen at man har klart å programmere T-celler mot en mutasjon slik at de fullstendig fjerner solide svulster som kommer direkte fra pasienter, forteller forsker Morten Milek Nielsen.
– Dette så vi både i modeller i laboratoriet og i levende musemodeller, understreker han.
Sikter seg inn på mutasjonen med presisjon
Funnet er en spennende oppdagelse fordi det kan være en ny måte å behandle svulster på.
– Det som gjør vår tilnærming unik, er at vi sikter oss inn mot en mutasjon som er vesentlig for kreftens overlevelse og spredning. Vi gjør det både med presisjon og svært høy effektivitet, sier Olweus.
– Dette er et målrettet angrep på kreftcellene som lar friske celler være uskadde, påpeker hun.
Et gjennombrudd for pasienter med lungekreft og prostatakreft
Funnene er et betydelig fremskritt innen immunterapi på kreft. Fordi denne mutasjonen er til stede hos svært mange pasienter, har denne behandlingen potensialet til å hjelpe store grupper med pasienter.
– Med så mange tusen tilfeller hvert år, er mutasjonen et viktig mål for kreftbehandling. Vi håper dette vil bane vei for fremtidige behandlinger som kan hjelpe mange, sier Eggebø.
Forskerne planlegger fremover å gjennomføre kliniske studier for å teste sikkerheten og effekten av den nye immunterapien.
– Hvis dette viser seg å være trygt og effektivt, kan vi stå foran et gjennombrudd for pasienter med kreft som er vanskelig å behandle og som vi per nå mangler effektive behandlinger mot, sier Olweus.
Prosjektet har vært ledet av Johanna Olweus og hennes forskningsgruppe i samarbeid med Fridtjof Lund-Johansens forskningsgruppe, der begge er partnere i PRIMA, et Senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Referanse
- Eggebø, M. S. et al. TCR-engineered T cells targeting a shared β-catenin mutation eradicate solid tumors. Nat. Immunol. https://doi.org/10.1038/s41590-025-02252-1 (2025).
- Mer populærvitenskapelig artikkel fra Nature Immunology: Nature Research Briefing https://www.nature.com/articles/s41590-025-02287-4