I 2024 ble det innført en ny lov i Russland: Du kan nå få betydelige bøter hvis du offentlig uttrykker tvil om hvorvidt du ønsker barn eller ytrer deg om de negative sidene ved det. Dette blir regnet som «barnefri propaganda». Forbudet gjelder også ytringer på sosiale medier.
At loven kom i 2024, var ikke tilfeldig, ifølge Jules Sergei Fediunin, forsker ved Universitetet i Oslo. Vladimir Putin hadde nemlig erklært året «familiens år».
– Dette er et eksempel på hvordan autoritær politikk også omfatter demografifeltet, sier Fedinuin.
Han er født og oppvokst i Russland og har forsket på russisk nasjonalisme i flere år. Den siste tiden har han konsentrert seg om befolkningspolitikk, som i dag er høyt på den politiske dagsordenen.
Familier fikk penger ved fødsel nummer to
Ifølge Fediunin begynte president Putin å uttrykke bekymring for demografien – og spesielt lave fødselsrater – allerede da han først ble president i år 2000.
I 2006 begynte myndighetenes pronatalistiske politikk, det vil si tiltak som skulle øke antallet barnefødsler og fremme store familier. Politikken var delvis inspirert av tiltak som ble gjort i det tidligere Sovjetunionen. Mødre som fikk sitt andre barn, fikk nå en engangssum fra staten. Pengene kunne for eksempel brukes til utdanning eller en større bolig.
Putin var statsminister i 2008-2012, men da han på nytt ble president i 2012, begynte den russiske staten aktivt å promotere såkalte «tradisjonelle verdier». Her var det en tydelig demografisk komponent, ifølge Fediunin.
To eller tre barn er idealet
– Den ideelle familien skulle bestå av et heterofilt par med minst to, gjerne tre barn. Til tross for den pronatalistiske politikken, virket det som om myndighetene forstod at samfunnet ikke lenger var som hundre år tidligere, da det var vanlig med seks-sju barn i hver familie.
Det ble ført offentlige kampanjer som forbød det Putin-regimet så på som «LHBT-propaganda». I stedet ble to- og særlig trebarnsfamilien presentert som et ideal gjennom filmer og media. Nye tiltak – som å gjøre det vanskeligere for kvinner å ta abort – ble innført, og vold i hjemmet ble delvis avkriminalisert.
Parallelt hevdet myndighetene at de styrket infrastruktur som barnehager og barneklinikker. Slike tilbud hadde merkbart forvitret siden Sovjetunionen kollapset.
– Samtidig er ikke Russland en sterk velferdsstat, og landet har brukt langt mindre midler på familietiltak enn de fleste andre utviklede land, inkludert Ungarn, som også har hatt en nasjonalistisk og pronatalistisk regjering under Viktor Orbán, sier Fediunin.
Snakker ikke om krigens påvirkning på barnefødsler
Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 skjedde det Fediunin kaller en «reinvestering» i den pronatalistiske politikken.
Både myndighetene, den russisk-ortodokse kirken, flere eksperter eller «pseudo-eksperter» og også guvernører i de russiske regionene deltar nå i den offentlige debatten der målet er å få opp fødselstallene.
Imidlertid er det ingen offentlig debatt om hvordan krigen i Ukraina påvirker russisk demografi. Det kaller Fediunin et paradoks.
– Det er som om det ikke henger sammen i det hele tatt.
Selvfølgelig har en krig en sterk påvirkning på befolkningsdynamikken i et land, poengterer han.
– Mange menn, særlig i 20- og 30-årene, dør og mister sjansen til å få barn. I tillegg har du migrasjonen ut av landet som krigen har ført med seg. Hvis den «spesielle militæroperasjonen», som myndighetene kaller krigen, i det hele tatt blir nevnt, er det som en slags naturlig hendelse, noe som foregår der i bakgrunnen og ikke kan endres.
Bruker nasjonens overlevelse som begrunnelse
Hvorfor er egentlig barnefødsler så viktige for Putin?
Også vestlige land som Norge har støtteordninger for barnefamilier, men disse landene har samtidig tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene, påpeker Fediunin. Samtidig legger mange vestlige land opp til endringer i pensjonssystemet og helsetilbudet, for å komme utfordringene med eldrebølgen i møte.
– Det handler om å finne en ny balanse når den sosiodemografiske situasjonen endrer seg.
Når Russland fører en annen familiepolitikk, er begrunnelsen mer eksistensiell.
– Fødsler presenteres som en nødvendighet for at nasjonen skal overleve. Det blir sagt at landet er truet og at det rett og slett kan forsvinne.
Dette er ikke en ny eller unik argumentasjon, påpeker han og viser til land i Sentral- og Øst-Europa som har laget lignende narrativer.
Trenger folk for å være en stormakt
I realiteten mener han imidlertid at den russiske befolkningspolitikken bygger på en frykt for at Russland skal tape makt og innflytelse.
– Hvis du skal være en sterk nasjon eller en stormakt, trenger du en stor, stabil eller aller helst økende befolkning. Problemet er bare at dette ikke er så lett å fikse. Alle samfunn i den nordlige hemisfæren har lave fødselsrater, noe som har mange årsaker. Immigrasjon er et mulig tiltak, men det kommer med sosiale og politiske kostnader.
Selv tror han at Putin er har hengt seg opp i befolkningsproblematikken – Fediunin bruker begrepet «demografisk angst». Angsten har blitt forsterket av krigen i Ukraina, der Russland ønsker å vise Vesten sin styrke, ifølge forskeren.
Holder avstand til de mest konservative
Samtidig har ikke myndighetene gått så langt at de forbyr abort.
– Et abortforbud er noe den russisk-ortodokse kirken ønsker. Når myndighetene har valgt å la være, er det fordi de er stolte av Sovjetunionens rolle som en pioner for kvinners rettigheter. Dette ønsker de ikke å bryte med. Det ville også blitt svært upopulært, og det vet de.
Her balanserer russiske myndigheter hårfint, ifølge Jules Sergei Fediunin.
– De fører en konservativ familiepolitikk, men holder likevel en viss avstand til de mest konservative lobbyistene.
