I 2021 gikk den norske rettssosiologen Thomas Mathisen bort. Han var en bauta innen norsk og internasjonal rettssosiologi, og hans tallrike publikasjoner blir fortsatt lest og diskutert ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi i dag.
Mathisens omfattende bidrag inkluderer banebrytende forskning og teorier om sikkerhet, overvåkning, flyktninger, politi og fengsler. Professor, kriminolog og leder ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Helene O.I. Gundhus, forteller om et fagseminar som ble avholdt etter Mathiesens bortgang.
I kjølvannet av seminaret kom idéen om et spesialnummer dedikert til hans minne. Spesialnummeret ble utgitt i Justice, Power and Resistance høsten 2023, og redaktørene var Gundhus og Peter Scharff Smith. I tillegg til forskningsartikler inneholder tidsskriftnummeret også minneord som reflekterer over Mathiesen som forsker og venn.
Et utrolig fint menneske
Gundhus hadde et nært faglig forhold til Mathiesen. Han var veilederen hennes da hun skrev doktorgrad på begynnelsen av 2000-tallet. Hun forteller at Mathisen hadde mange gode kvaliteter som ikke alltid kom til syne for de som bare kjente han som forsker.
– Han var kanskje mer konkluderende i det offentlige rommet, nysgjerrigheten hans kom ikke like godt fram, forteller Gundhus.
Thomas Mathiesen (1933–2021)
- Studerte sosiologi ved University of Wisconcin (1953–1955)
- Forsvarte doktograden The Defences of the Weak ved Universitetet i Oslo i 1965
- Æresprofessor ved Lund Universitet i 2003
- Skrev mange bøker og artikler om bredt utvalg temaer
- Fikk flere priser i sin levetid
- Bøkene hans har blitt oversatt til bl.a. svensk, dansk, tysk, engelsk, italiensk, spansk, serbisk og kinesis
Gundhus mener en av Mathiesens sterkeste kvaliteter som veileder var hvor åpen, nysgjerrig og utforskende han var. I tillegg beskriver hun ham som en god debattant, og en som elsket å diskutere. Han var ofte på instituttet og døren var åpen for alle. Kollega og rettssosiolog Peter Scharff Smith beskriver også Mathiesen som en vennlig og engasjert person.
– Mitt inntrykk er at han var et utrolig fint menneske. Jeg er enig i at han var en veldig interessert, positiv og imøtekommende person. Faglig var han svært lite ensporet, forteller Scharff Smith.
Aktivist og pioner
Et av Mathiesens mest kjente bidrag til rettssosiologien var boken Kan fengsel forsvares? fra 1972. Den evaluerer og utfordrer fengselet som institusjon, og konkluderer med at fengslene på lang sikt bør avvikles. Det kritiske blikket hans er kanskje noe av det som har gjort Mathiesen så anerkjent, og noe som har vært med på å definere rettssosiologien som fagfelt. Scharff Smith roser Mathiesens evne til å forske sosiologisk på rettslige spørsmål:
– Han så alltid på fengselet som en del av samfunnet, ikke som et isolert fenomen, forteller Scharff Smith.
– Selv om det var mye aktivisme og radikale ideer på instituttet så møtte Mathiesen betydelig motstand, ikke minst fra kolleger og akademikere, forteller Gundhus.
Til tross for denne motstanden, fortsatte Mathiesen arbeidet sitt og var sentral i stiftelsen av Norsk forening for kriminalreform (KROM), som samler fanger, fengselsansatte og forskere rundt et felles mål om en mer verdig kriminalpolitikk. Foreningen jobber fortsatt for reform i fengselsvesenet og fungerer som et talerør for nåværende og tidligere fanger.
Sammen med Ingrid Lundeberg har Scharff Smith bidratt med en artikkel hvor de undersøker forholdet mellom borger og stat i nordiske land. I tråd med Mathiesens forskning, drøfter de hvordan dette forholdet kommer til syne i fengselet. På spørsmål om hvorvidt Mathiesen er like relevant i dag, er Scharff Smith sikker i sin sak:
– Absolutt. Helt klart.
Framtidens forskning
I Gundhus’ bidrag til spesialnummeret bygger hun videre på Mathiesens forskning på prediksjon av risiko og kriminalpolitikk. Hun ser en klar linje fra Mathiesens egen forskning, til egen prøveforelesning til doktorgraden og slik hun tenker som forsker i dag:
– Det viser egentlig fra min side at jeg har vært veldig inspirert av ham i mange år, fordi noen av de tankene jeg har i denne artikkelen er også tanker som jeg hadde i min selvvalgte prøveforelesning til doktorgraden.
Når Gundhus ser på fremtidig forskning ved instituttet, ser hun at Mathiesens temaer fortsatt er høyaktuelle. Hun peker på kriminalitetskontroll av ungdom, spesielt i forhold til politisk søkelys på kriminelle nettverk, som viktige forskningsområder. Scharff Smith legger til at Mathiesens store samfunnsmessige engasjement og interesse for praksis, ikke minst for å reformere retten og dens institusjoner, er særdeles inspirerende den dag i dag – og i morgen.
Se også
Artikler i spesialnummeret
- Academic, activist and empirical scholar: the legacy of Thomas Mathiesen, Helene O.I. Gundhus og Peter Scharff Smith
- Selective navigation: risk prediction cultures in criminal justice practices, Helene O.I. Gundhus
- Solidarity, marginalised groups, and COVID-19 lockdowns: censoriousness and penal exceptionalism in Norwegian and Danish prisons during the pandemic, Ingrid Rindal Lundeberg og Peter Scharff Smith
- Police abolition and transformative justice in the footsteps of Thomas Mathiesen’s penal abolition, Ida Nafstad
- Transitional justice and terrorism: socio-legal reflections on the problem of trials, perpetrator responsibility and accountability, Kristin Bergtora Sandvik
- Thomas Mathiesen in our view, Kristian Andenæs og Knut Papendorf
- Resisting the spiral of silence: reflections on Thomas Mathiesen’s contributions to surveillance studies, social silencing and abolitionism, Victoria Canning
- Thomas Mathiesen as a public intellectual, Katja Franko
- Reaching the unreachable through action research? Thomas Mathiesen and the Nordic socio-legal tradition, Annette Olesen og Ole Hammerslev