De fleste barn fra hjem med høy inntekt opplever en overflod av muligheter gjennom oppveksten til å finne ut hvem de er og hva de kan sammenlignet med barn fra lavinntektshjem.
Det viser forskning fra CREATE Senter for likhet i utdanning ved Universitetet i Oslo.
Barn fra fattige familier har mange færre slike opplevelser, om noen. Dette skaper et enormt mulighetsgap. Hva kan vi gjøre?
– Vi må sikre at barn har tilgang til varierte og gode opplevelser på mange arenaer gjennom oppveksten, og vi bør gjøre det systematisk og helhetlig, sier professor Henrik Daae Zachrisson.
Han og CREATE-kollegaer har lagd en røff oversikt over de viktigste tolv områdene der barn får mulighet til å utvikle seg.
Eksempler: Å være tilknyttet en idrettsklubb etter skoletid, å ha en lærer som er dyktig og som ser deg, å gå i en barnehage med vedvarende høy kvalitet over tid, å være i et hjemmemiljø som er preget av ro og orden, å bo i et nabolag med mye ressurser.
Mer enn bare rektor
På Vahl nærmiljøskole møter vi rektor Janne Thon Rehn. Ute i skolegården hjelper hun bibliotekaren med å roe ned en gruppe elever som er på vei inn fra klasserommet.
– Vi er ikke isolerte mennesker. Vi er hele mennesker som preges av alle våre erfaringer, sier rektoren.
På Grønland i Bydel gamle Oslo er det mange barn med behov for mer tilrettelegging for mestringsopplevelser enn det skolen gir på dagtid. Foreldrene har også behov for mer veiledning enn foreldre fra mindre levekårsutsatte bydeler.
Rehns metode er å gjøre skolen til noe mer enn en klassisk ni til to-skole som bare driver med undervisning av fag.
– Det barn opplever utenfor skolen, i familien, i nærmiljøet og på fritidsaktiviteter er kjempeviktig. Å erfare mestring og fellesskap, bygge identitet, det gjør vi på mange arenaer, sier Rehn.
Hvor vi samler erfaringene våre, teller også.
– Det er forskjell på å slutte på skolen halv to og dernest være hjemme i en leilighet eller ute på gatene til du legger deg og å ha det gøy på korøvinga eller boksinga. Vi trenger at noen forventer noe av oss og savner oss om vi ikke møter opp. Fritidsaktiviteter gir hverdagen mer innhold og følelsen av å være med i flere felleskap, sier Rehn.
Bare en av ti gjorde noe på fritiden
Da hun startet som rektor for seks år siden, så hun fort at elevene trengte en ekstra dytt for å komme i gang med fritidsaktiviteter. I en spørreundersøkelse høsten 2021 oppgav bare 14 prosent av elevene ved Vahl skole at drev med en organisert fritidsaktivitet.
– Det er lavt, sier Rehn.
Hun søkte Områdesatsingene i Oslo om midler til å bli en nærmiljøskole. Både en og to søknader gikk gjennom og nå har prosjektet holdt på i snart fem år.
I praksis betyr det at skolen har fått et nærmiljøteam: en skole-hjem-koordinator som snakker somali, arabisk, engelsk og norsk og en prosjektleder i fulle stillinger.
Oppgavene deres er blant annet å kartlegge elevenes og familienes ønsker og behov, for så å kople dem med riktige fritidsaktiviteter og hjelpere i nærområdet. Kort sagt: Bygge stillas rundt elevene utenfor skoletida.
– Ta det å kjøpe seg fotballsko. Å sikre at ungen din kommer seg på fotballtreningen og faktisk har utstyret som trengs for å delta. En selvfølge for mange, men ikke for alle, sier Rehn.
I dag er Vahl skole tilgjengelig for hele nærmiljøet. Inspirasjonen til nærmiljøskolen er hentet fra en community-skole-filosofi Rehn leste da hun tok master i skoleledelse.
Fra familierådgivning til rulleskøytedisco
Så hva gjør de i praksis?
Ett tilbud er en flora av fritidsaktiviteter som nærmiljøtemaet arbeider aktivt med å rekruttere elevene til: fotball, kor, turgruppe, rulleskøytedisco, innebandy, sjakk, gaming, badminton, ulike kunstkurs og åpent bibliotek.
Andre tilbud er lokal foreldreveiledning, temakvelder for foreldrene – med mat og barnepass, samarbeid med familierådgivningstjenesten Oslohjelpa, en pilot på «Vahl Fritid» som tilbud for 5. til 7. klassinger i samarbeid med sammen med Tøyen Sportsklubb og en solsikkegruppe for skolestarterne å sørge for en god overgang fra barnehage til skole.
– Gode menneskemøter er utrolig viktig for barns utvikling. De gir mestring og følelsen av å være verdt noe, sosial kompetanse og språkferdigheter. Slike erfaringer gir deg så utrolig mye hvis du opplever dem på ulike områder i livet, sier rektor.
Ikke pengene, men livsmulighetene
Og nettopp det er hovedfunnet til nevnte CREATE-studie: Det er ikke pengene, men livsmulighetene barn får gjennom oppveksten som forklarer forskjeller i både utdanning og inntekt senere i livet.
Hvordan fant forskerne ut dette?
I stedet for å fokusere på enkeltområder i barnas mulighetsrom i avgrensede utviklingsperioder, slik utdanningsforskere som Zachrisson har gjort i alle år, kartla forskerne barnas mulighetsrom på tvers av arenaer, gjennom hele oppveksten.
Forskere har tidligere studert hvordan risiko hoper seg opp over tid. De har vist at summen av risiko, som for eksempel fattigdom, vold i familien og foreldre som har psykiske lidelser, har større negativ betydning for barns utvikling enn de enkelte risikoene isolert.
CREATE-teamet snudde på flisa:
– Vi bestemte oss for å se på barns muligheter i stedet, sier Zachrisson.
Forskerne brukte data som i detalj har kartlagt oppveksten til 1300 amerikanere født tidlig på 90-tallet gjennom livet.
I disse dataene finnes detaljerte mål på barnehagekvalitet, klasseromskvalitet, nabolagskvalitet, hjemmemiljø, fritidsaktiviteter og om familien bevegde seg ut av fattigdom, for å nevne noen.
– Vi lagde en sum av livsmulighetene barna fikk fra fødsel til videregående og undersøkte hvordan dette påvirket livskvaliteten deres senere, forteller Zachrisson.
Konklusjonen: Halvparten av barna som er født inn i en familie med lav inntekt, opplevde null muligheter innen disse arenaene i løpet av hele livet frem til de ble voksne.
– Litt færre hadde én, noen hardde to og de aller færreste hadde mer enn tre, sier Zachrisson.
Barn fra middelklassefamilier opplevde typisk tre til seks livsmuligheter. Og de som hadde vokst opp i øvre middelklassefamilier, opplevde typisk mellom syv og ti.
– Dypt ulike muligheter
– Mulighetene barn med forskjellige utgangspunkt har til å lære, oppleve trygghet og tilhørighet og til å utvikle seg, er med andre ord dypt ulike, sier forskeren.
Samtidig vet vi dette: Barn som opplever mestring og tilhørighet i oppveksten bygger et selvbilde om å være en som kan få til ting i verden, og som går ut i verden og gjør det.
– Vi fant at fattige barn som hadde slike erfaringer, også hadde mye større sjanse til å komme seg inn på universitetet og fullføre en universitetsgrad, og de hadde høyere lønn som unge voksne, sier Zachrisson.
– Disse barnas utvikling er drevet av pakken av muligheter de får gjennom barndom og oppvekst, understreker CREATE-forskeren.
I tillegg: Når forskerne tok høyde for barnas muligheter gjennom oppveksten, hadde ikke lenger foreldrenes inntekt noen betydning for utdanningslengde og inntekt.
Det var med andre ord mulighetene barna hadde gjennom oppveksten, ikke familieinntekten, som forklarte at noen tok høyere utdannelse og hadde bedre lønn.
Vahl nærmiljøskole gir altså elevene sine muligheter til senere livsmestring som de ellers ikke hadde hatt.
Og innsatsen fungerer: Høsten 2024 hadde andelen Vahl-elever som oppgav at de holdt på med en organisert fritidsaktivitet økt fra 14 til hele 72 prosent.
– Vi må gjøre som Vahl skole; sikre at alle barn, uavhengig av familiebakgrunn, får muligheter som hjelper dem med å finne nisjene sine. Ikke som enkelttiltak, men som helhetlige pakker og over tid, sier Zachrisson.
Relaterte saker
Bli kjent med CREATE Senter for likhet i utdanning
Why kindergartens matter for children growing up in poor families
Fattigdom, ulikhet og barns utvikling
Har akademia et skjult klasseproblem?
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.