Surrogati-paradokset: Norsk lov åpner for utnytting av utenlandske kvinner

Man sier gjerne at surrogati er ulovlig i Norge. Altså det at en kvinne bærer fram og føder et barn for andre.

Helt ulovlig er det likevel ikke. For etter dagens regler kan norske par lovlig benytte seg av surrogatmor i utlandet.

– Du står i praksis fritt til å betale en fattig utenlandsk kvinne for å gi fra seg et barn ved surrogati, sier jurist Ingvill Gjøseter Knutsen.

Det norske regelverket er svært uklart, og kan utfordre surrogatmødres menneskerettigheter. Det viser Knutsen i en masteravhandling publisert i Kvinnerettslig skriftserie ved Det juridiske fakultet på UiO.

Omfanget vil trolig øke

I 2023 ble det i Norge registrert 30 stebarnsadopsjoner av barn født av surrogatmor i utlandet. Mye tyder på at antallet vil øke i årene framover. Synkende fødselstall, færre muligheter for internasjonal adopsjon og en økende andel homofile menn som ønsker å bli foreldre, bidrar til at surrogati blir stadig mer aktuelt for norske familier.

Bioteknologiloven forbyr å sette inn et befruktet egg i livmoren til en kvinne som ikke skal være barnets mor. Brudd på denne loven er straffbare. Barneloven sier at en avtale om å føde et barn for en annen kvinne, er ikke bindende.

Likevel kan nordmenn altså fritt benytte seg av surrogati i utlandet. Hvordan henger det sammen?

Forklaringen ligger i hvordan barneloven definerer foreldreskap. Loven fastslår at mor er den som føder barnet, mens far bestemmes ut fra genetisk tilknytning.

– Dersom du er genetisk far til et barn du bidrar til at blir født i utlandet, kan du få etablert foreldreskap til barnet. Og dersom du selv er genetisk far, må din ektefelle få adoptere barnet, forklarer Knutsen.

Surrogatmoren blir usynlig

Knutsen har foretatt en kvinnerettslig og menneskerettslig analyse av den norske tilnærmingen til foreldreskap ved surrogati. Analysen konsentrerer seg hovedsakelig om internasjonal kommersiell surrogati. Surrogatmors menneskerettigheter står sentralt, og slik skiller avhandlingen seg ut. For surrogatmorens perspektiv er nokså fraværende i juridisk litteratur og forskning.

– Det er som regel barnet, eller nesten oftere de intenderte foreldrenes rettigheter som blir drøftet, beskriver Knutsen.

Konsekvensen er et system som prioriterer barnets og de intenderte foreldrenes rettsstilling. Kvinnene som bærer fram barnet faller ofte utenfor den rettslige oppmerksomheten.

Kvinneperspektivet i surrogati har liten plass i diskusjoner om surrogati også internasjonalt, fremhever juristen. Tunge rettskilder med surrogatmorens tydelige perspektiv er fraværende. Selv FNs kvinnediskrimineringskomité har vært tilbakeholdne med å kommentere surrogati, ifølge juristen. Komiteens taushet kan ha bidratt til usynliggjøring av kvinners rettigheter i den globale debatten om surrogati, vurderer hun.

Arbeidet surrogatmoren gjør, er sjelden anerkjent som arbeid, verken i rettslig eller politisk forstand. Det samtidig som oppgaven legger beslag på kvinnekroppen i minst ni måneder. Ofte mer, på grunn av den medisinske behandlingen man må gjennom, og eventuelle komplikasjoner.

– Risiko og byrder ved surrogati bæres først og fremst av kvinner. Det gjelder spesielt de medisinske risikoene, men også økonomiske, emosjonelle og sosiale risikoer og byrder, sier Knutsen.

«Marie» kan tvinges til abort

Avtalene surrogatmødre signerer, har ofte et innhold som strider mot grunnleggende menneskerettigheter. Juristen illustrerer med den tenkte surrogatmoren «Marie»:

Marie har skrevet under på at hun ikke skal ha rettigheter til barnet hun bærer fram. Hun skal undersøkes av lege én gang i måneden mens hun er gravid, og får ikke lov til å ta abort om hun ønsker det. Derimot kan de intenderte foreldrene pålegge henne abort. Marie får ikke bevege seg fritt under graviditeten, og må holde seg innenfor et visst geografisk område. Barnet skal fødes via keisersnitt, og Marie får først betalt når barnet er fysisk overført til de intenderte foreldrene.

En slik avtale utfordrer flere grunnleggende rettigheter, forklarer Knutsen og lister opp:

– Det gjelder retten til privatliv og familieliv, retten til helse, bevegelsesfrihet og forbudet mot diskriminering. Surrogati kan også komme i konflikt med forbudet mot handel med kvinner og barn, og kvinnediskrimineringskonvensjonens forbud mot stereotypiserende og undertrykkende praksiser.

Flere sårbare parter

Surrogatmoren Marie har sannsynligvis dårligere økonomi enn avtalemotparten. Hun har mest sannsynlig også lavere sosioøkonomisk status. Juristen har merket seg at surrogati tidvis omtales som et gode for kvinnen i samfunnsdebatten:

– Folk kan tenke at ordningen gagner begge parter: Den fattige surrogatmoren får penger, mens de nye foreldrene får et barn. Men det kan være verdt en debatt om dette faktisk stemmer, sier hun.

At debatten uteblir, kan ha å gjøre med at det er flere sårbare parter i en avtale om surrogati. Barnløses sterke ønske om å bli foreldre anses også gjerne som beskyttelsesverdig. De som benytter seg av surrogati er gjerne kvinner som ikke selv kan få barn, eller homofile menn, peker Knutsen på.

Resultatet er noe som kan ligne berøringsangst på bekostning av kvinners rettigheter, beskriver hun.

Felles internasjonale regler finnes ikke. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har slått fast at statene har stort handlingsrom i å regulere tilgangen til surrogati.

Haagkonferansen for internasjonal privatrett har siden 2011 forsøkt å lage et felles internasjonalt regelverk for foreldreskap etter surrogati. Arbeidet preges av dyp uenighet om hvilke menneskerettigheter som skal veie tyngst, beskriver juristen. Foreløpig er det barnets beste og kampen mot handel med barn som framheves.

Bedre regulering må til

For å ivareta surrogatmorens og barnets menneskerettigheter, er det nødvendig med en tydeligere regulering enn i dag, konkluderer Knutsen.

I Norge har Bioteknologirådet ved flere anledninger tatt til orde for å innføre straffansvar for personer som benytter surrogatmor i utlandet. Sist gang i 2024. Men politiske krefter trekker også i motsatt retning.

Om Norge i framtiden skulle åpne for surrogati her i landet, vil mangelen på fattige kvinner trolig bety at de fleste likevel må reise utenlands. Hvilke land nordmenn reiser til i dag, finnes det ikke noe register over. Men ved Ukraina-krigens utbrudd sto landet for over en fjerdedel av det globale surrogatimarkedet. USA er også mye nevnt.

En framtidig regulering må derfor uansett forholde seg til et internasjonalt marked, slår Knutsen fast.

Uansett hvordan man går fram, vil man måtte ofre noens rettigheter og behov på bekostning av andres:

– Et gjennomgående tema i debatten om surrogati, både nasjonalt og internasjonalt, er hvor vanskelig feltet er å regulere, sier juristen.

Referanser

Ingvill Gjøseter Knutsen: Når kan og når bør foreldreskap etableres etter et surrogatiarrangement? En kvinnerettslig, menneskerettslig og rettsdogmatisk analyse av den norske tilnærmingen til foreldreskap ved surrogati (2025), Kvinnerettslig skriftserie, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo

Nyhetsbrev fra Forskningsnytt

Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.

Gå til påmelding (via Make)