Opp mot 70 prosent av oss har tatt en valgomat, så ingen tvil om at de er populære verktøy. Valgforsker Peter Egge Langsæther ved UiO kommenterer populariteten slik:
– Folk elsker jo sånne personlighetstester hvor man sitter og taster inn, og så får du vite hvem du er. Og det er litt slik en valgomat er. Du sitter og får snakke om deg selv og dine ting, og så får du en slags tilbakemelding på hvem du er. Og det liker folk veldig godt.
Hvordan fungerer valgomatene, hvordan påvirker de oss, og kan vi egentlig stole på dem?, var tema i en panelsamtale med valgforsker Peter Egge Langsæther, medieprofessor Rune Karlsen og Håvard Grønli fra NRK ved Universitetet i Oslo.
God dialog med partiene
NRKs valgomat har blitt tatt 2,5 millioner ganger til nå i år.
Håvard Grønli er innholdsleder, og forteller om hvordan de involverer partiene i arbeidet med valgomaten, og at både partiene og NRK har en felles interesse av at valgomaten er så presis som mulig.
– Vi har en dialog med partiene der vi sier hvordan vi oppfatter politikken, og så får de lov til å protestere. Hvis vi er uenige diskuterer vi litt, og så blir vi stort sett enige.
NRK ser at veldig mange tar valgomaten deres med en gang den blir lansert, så dabber det litt av på sommeren og tar seg så opp igjen etter ferien.
Men overraskende nok er det også en god del folk som tar valgomaten deres dagen etter valget.
– Da kommer jo stemmeangsten inn, så vi lar den ligge ute litt til, sier Grønli.
Ikke en fasit
Kan vi stole på valgomatene? Både ja og nei, mener paneldeltakerne.
– Du skal ikke behandle en valgomat som en fasit, mener Håvard Grønli i NRK, og fortsetter:
– Det er et innspill, og en god kartlegging av bredden i politiske saker. Men den sier veldig lite om hvem du har tillit til og hvem du tror på, og hvilke kandidater du liker. Politikk er jo mer enn det en valgomat kan kartlegge.
Medieprofessor Rune Karlsen ved UiO mener en valgomat er et godt mål på hvor enig du er med partiene i de spørsmålene som blir stilt.
– En måte å tenke på valgomater på er at vi overlater valget til en maskin, og at vi får ut et parti og så stemmer man på det. Men et annet perspektiv er jo at det er en del av en hel haug med informasjonskilder. Og at en valgomat også kan trigge interesse, sier han.
Folk får kanskje opp et parti som de ikke hadde regnet med eller hørt om. Så begynner de å lese om det, og det kan føre til at de blir interessert.
– Det blir en del av en valgprosess mer enn at man får ut et svar på hva man skal stemme. Og det er kanskje derfor stemmegivningen ikke nødvendigvis påvirkes direkte av valgomatresultatet, men at det påvirkes indirekte gjennom å sette i gang andre typer prosesser hos velgerne.
Han mener at de som har mest bruk for valgomater, er de som kan minst om politikk.
– Ikke bruk ChatGPT
– Kan man ikke bare spørre ChatGPT? Hvorfor må man gjøre den kjempestore jobben dere driver med i NRK?, spør ordstyrer Anne Ekornholmen, politisk redaktør i Nationen.
– Ikke spør ChatGPT, svarer valgforsker Peter Egge Langsæther.
– Du kan nok få en del nyttig informasjon, men problemet er at noen ganger er informasjonen god og andre ganger er den dårlig. Jeg tror du får et ganske greit svar om du legger inn dine viktigste saker og ber den foreslå et parti. Men det er jo litt risikabelt. Og så vet jeg ikke om jeg har lyst til å outsource det norske demokratiet til amerikanske tek-giganter.
Håvard Grønli i NRK forteller at de har forska på hvordan de kunne bruke kunstig intelligens (KI) i arbeidet med valgomaten i år, men at de fant ut at de må gjøre jobben manuelt.
– Så i vårt produkt er det ikke noe bruk av KI, men vi har brukt det som støttehjelp til å lese partiprogrammer underveis. Og det har rasjonalisert litt researchjobben.
Fremtidens valgomater
Under det amerikanske presidentvalget i fjor brukte blant andre VG KI for å gi leserne svar på spørsmål.
Det fikk professor Rune Karlsen til å tenke at valgomatene kanskje kommer til å være gammelt nytt, og at KI blir gjeldende. Men det har ikke skjedd:
– Jeg er nesten litt lettet over at det er de samme gamle utregningsmetodene som blir brukt i valgomatene på tvers av alle mediene. Og litt overraska, for å være helt ærlig.
– Jeg tror kanskje ikke den soga er helt ferdigskrevet ennå. Vi får nå se, sier Håvard Grønli i NRK.