– Norge er mye mer elitestyrt enn de flest av oss er klar over. Tidligere politikere fyller styrerommene, og de rikeste gir større og større summer til politikken, sier Marte Lund Saga.
Hun er stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. I sin doktorgradsavhandling: Quiet Power: Class, Corporate networks, and Elite Circulation tar sosiologen for seg økonomiske og politiske eliter og hvordan de operere for å flytte og bevare makt.
– Elitene opererer gjerne på en måte som er litt vanskelig å få øye på ved første blikk, understreker Lund Saga. I avhandlingen viser hun i tillegg at en liten gruppe av de rikeste eierne i Norge står for rundt tre fjerdedeler av alle selskapsdonasjoner til partiene.
Politikere i styrer har økt med 476 prosent
Noe av det som har overrasket Lund Saga mest i studiene av norske eliter er den kraftige veksten i det hun kaller svingdør-bånd mellom politikk og næringsliv.
– I 2005 hadde rundt 3 prosent av de 500 største Norske selskapene tidligere politikere i styret. I 2020 var tallet 17 prosent. Det er en økning på 476 prosent, fastslår Lund Saga. Hun mener at dette er langt fra uproblematisk.
– Eks-politikerne tar med seg politisk og sosial kapital: innsidekunnskap om hvordan systemet fungerer, og et relevant nettverk i politikken. Dette er åpenbart attraktivt for selskapene.
Sosiologen mener at vi som samfunn må være årvåkne, slik at det å være politiker ikke brukes som et springbrett til senere å skaffe seg lukrative verv i næringslivet.
– Næringslivets innflytelse går gjerne gjennom stille kanaler: styreverv, utvalg og næringslivsorganisasjoner. I Norge holder vi oss ikke med et lobbyregister, så vi ser ikke hva disse ekspolitikerne faktisk gjør politisk. Vi vet bare at de er der og at det blir flere av dem, understreker hun.
Har flere posisjoner
Lund Saga viser også til at rundt 200 personer sitter i mer enn ett styre i de 500 største selskapene i Norge.
– Mange har flere posisjoner, og disse personene er mer politisk aktive enn andre. Jeg argumenterer for at de i praksis jobber for kapitalinteresser i stort, ikke bare for ett selskap, sier Lund Saga.
Hun understreker at når næringslivet opptrer samlet på denne måten, er sjansen stor for at næringslivets samlede makt overfor hvordan politikken utføres øker.
Usynlige eiere
Marte Lund Sagas forskning avdekker også at de rikeste at de Norge ofte tiltrekker seg lite oppmerksomhet, blant annet fordi så mange av dem ikke har formelle lederroller.
– Eierne av de største selskapene har ikke nødvendigvis styreposisjoner. Men jeg avdekker at eierne likevel driver med politisk påvirkning, blant annet gjennom donasjoner via selskaper og holdingselskaper, understreker hun.
Når Marte Lund Saga kobler eierskap og partistøtte, blir mønsteret tydelig:
– 95 prosent av alle donasjoner fra selskaper går til høyresiden. Blant de rikeste og den indre sirkelen ligger tallet på 99 prosent. Og selskaper som kontrolleres av disse eierne, står for 73 prosent av alle selskapsdonasjoner. Det er altså svært få mennesker som står for mesteparten av pengene fra næringslivet til partiene, understreker hun.
Klasse og veien videre fra politikken
Sosiologen avslører også at klassebakgrunn påvirker hva slags posisjoner tidligere toppolitikere ender opp med.
– Den økonomiske eliten er svært vanskelig å komme inn i – dersom ikke foreldrene dine er der fra før. Den politiske eliten er formelt mer åpen, men selv der har klassebakgrunn mye å si, forteller hun. I avhandlingen viser hun to veier for politikere som er på «markedet» etter karrieren i politikken:
– De med høyere klassebakgrunn går oftere til privat næringsliv og til toppstillinger i trepartssamarbeidet. De forblir en del av eliten, bare på et annet felt. De med arbeiderklassebakgrunn havner oftere i lavere rådgiverstillinger, eller de går helt ut og eventuelt tilbake til politikken senere, sier hun.
Demokratisk risiko
Marte Lund Saga understreker at hun ikke har undersøkt konkrete misbrukssaker, men at hun er opptatt av strukturelle risikofaktorer.
– Når politikere går fra å representere velgere til å jobbe for store selskaper, oppstår det spørsmål om lojalitet. Karanteneloven er kort og snever, samtidig som bruken av ekspolitikere i styrer øker, påpeker hun.
For sosiologen er hovedpoenget at makt i økende grad utøves utenfor det åpne, demokratiske rommet.
– Mye av dette fanges ikke opp. Det er stille makt, slik jeg omtaler det. Og den stillheten er i seg selv et demokratisk problem, fastslår Marte Lund Saga.
Kilde
The politics of the Norwegian capitalist class and the inner circle and wealthy owners
Les også
Klasseforskjellene øker i Norge, ikke minst i Oslo
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.