Kan vi hindre at tarmkreft kommer tilbake ved å ta aspirin?

Tarmkreft er en av de vanligste krefttypene i Norge. Vi ligger også på verdenstoppen når det gjelder forekomst av sykdommen.

Rundt 30 prosent av pasientene som får tarmkreft, får også spredning til leveren, såkalt metastatisk tarmkreft.

Når tarmkreften har spredt seg er den langt vanskeligere å behandle enn primær tarmkreft som bare sitter i tarmen. Det er ofte spredningen, ikke den opprinnelige svulsten i tarmen, som blir livstruende.

– Pasientene dør sjeldent av tarmkreften i seg selv. De dør av spredningen, altså metastasene, sier Sheraz Yaqub, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus.

For mange pasienter er operasjon den beste muligheten for å bli frisk.

– Men selv når vi opererer bort svulstene, så kommer kreften tilbake hos over halvparten av pasientene, sier Yaqub.

Aspirin har en forebyggende effekt på tarmkreft

Tidligere forskning har vist at legemiddelet aspirin kan redusere risikoen for tilbakefall hos pasienter med primær tarmkreft. 

Pasienter som brukte aspirin, levde også lenger enn pasienter som ikke brukte legemiddelet.

Yaqub og kolleger ville undersøke om aspirin kunne gi den samme forebyggende effekten hos pasienter som har hatt tarmkreft med spredning til leveren.

– Kan vi hindre at kreften kommer tilbake ved å gi aspirin også til disse pasientene? Det lurte vi på, forteller Yaqub.

Studien er nå publisert i The Lancet Gastroenterology & Hepatology.

Et rimelig og tilgjengelig legemiddel

Aspirin er et lett tilgjengelig legemiddel som brukes mot smerter, feber og betennelser. Dersom det kan forebygge tilbakefall av kreft også for pasienter med tarmkreft med spredning, ville det vært enkelt å ta det i bruk i behandling i dag.

– Aspirin er et svært rimelig medikament som er blitt brukt siden 1899, så derfor vet vi mye om hvor trygt det er å bruke for pasientene, sier Yaqub.

Samme effekt på tarmkreft med spredning til leveren?

Forskerne gjennomførte en randomisert og placebokontrollert studie kalt ASAC-studien. Kunne aspirin redusere risikoen for tilbakefall hos pasienter som hadde hatt tarmkreft med spredning til leveren?

466 pasienter i Norge, Sverige og Danmark deltok i studien. Alle var operert for kreft med spredning til leveren.

Forskerne fordelte dem tilfeldig i to grupper. Halvparten fikk aspirin og halvparten fikk placebo, en medisin uten virkestoff.

– Hos de fleste pasientene kommer kreften tilbake i løpet av de to første årene etter operasjon. Derfor fulgte vi pasientene i tre år i studien, sier professoren.

Ingen færre tilbakefall med aspirin

Da resultatene var klare fant forskerne ingen forskjell mellom gruppene. Pasientene som fikk aspirin, hadde like høy risiko for å få kreften tilbake som de som fikk placebo. Alvorlige bivirkninger var også vanligere blant pasientene som fikk aspirin.

– Vi fant dessverre ingen effekt av aspirin på risikoen for tilbakefall hos pasienter som var behandlet for tarmkreft med spredning til leveren, sier Yaqub.

Funnet er viktig for denne pasientgruppen.

– Studien gir oss et tydeligere bilde av hvem aspirin kan hjelpe, og hvem som trolig ikke har nytte av behandlingen, sier Yaqub.

– Vi kan ikke anbefale pasienter som er behandlet for tarmkreft med spredning å begynne med aspirin som forebyggende behandling mot tilbakefall av kreft, understreker han.

Derfor trenger vi randomiserte studier

Yaqub og kolleger har i en tidligere studie koblet data fra Kreftregisteret og Reseptregisteret i Norge. Deres registerstudie tydet på at tarmkreftpasienter som stod på aspirin levde lenger enn de som ikke brukte legemiddelet.

Men registerstudier kan ikke sikkert vise hva som gir effekt.

– Registerstudier viser sammenhenger, men ikke sikkert hva som er årsaken. Først når vi sammenligner to grupper, aspirin og placebo, som er tilfeldige fordelt, kan vi si noe om effekten av behandlingen, sier han.

Derfor var det nødvendig å gjennomføre en randomisert, placebokontrollert studie som ASAC.

– Studier som ASAC gir oss dermed kunnskapen vi trenger for å kunne avgjøre om, og hvilke, pasienter som har metastatisk tarmkreft som bør få aspirin, legger han til.

Hvorfor virker aspirin for noen, men ikke andre?

Svaret kan ligge både i hvor langt kreften har kommet, og i genforandringer i svulsten.

ASAC-studien ble gjennomført samtidig med den skandinaviske ALASCCA-studien. Begge studiene så også på molekylære forandringer i kreftsvulstene.

ALASCCA-studien fant at aspirin kan redusere risikoen for tilbakefall hos noen pasienter med tarmkreft uten spredning, som har bestemte genforandringer. 

Men ASAC-studien fant ingen slik effekt hos pasienter som var behandlet for spredning til leveren. Heller ikke hos pasientene med de undersøkte genforandringene.

– Det som virker for én gruppe pasienter, virker ikke nødvendigvis for en annen. Vi kan ikke uten videre overføre resultater fra pasienter med primær tarmkreft, til pasienter som har vært behandlet for kreftspredning til leveren, sier Yaqub.

Skal ikke slutte med aspirin på egen hånd

ASAC-studien undersøkte effekten av å starte på aspirin etter behandling. Pasienter som allerede brukte aspirin, kunne ikke delta i studien. Resultatene betyr derfor ikke at pasienter som allerede bruker aspirin av andre medisinske grunner, bør avslutte behandlingen.

– Pasienter som bruker aspirin for eksempel på grunn av hjerte- og karsykdom, bør fortsette behandlingen som forskrevet av legen. De må diskutere eventuelle endringer med legen sin, understreker Yaqub.

Referanse

Yaqub, S., Valberg, M., Bjørnbeth, B. A., Angelsen, J. H., Brudvik, K. W., Eilertsen, I. A., ... & Waage, A. (2026). Aspirin after curative-intent treatment of colorectal cancer liver metastases (ASAC): a multicentre, phase 3, randomised, double-blind, placebo-controlled trial. The Lancet Gastroenterology & Hepatology. DOI: 10.1016/S2468-1253(26)00260-8

Kontakt

• Sheraz Yaqub

Les mer om kreftforskning

• Kan naturlige dreperceller bidra til bedre behandling av kreft?

• Kreftceller har en innebygd selvmordspille

• Sultende kreftcellers nødløsninger kan gi nye angrepsmål for immunterapi