En studie i regi av UiO har intervjuet romske kvinner fra Øst-Europa som pendler til Norge om deres forhold til moderne prevensjon. Studien fant at prevensjon ble oppfattet som noe positivt blant studiedeltakerne, men irrelevant for seg.
Forskning fra andre Europeiske land viser at romske kvinner har mindre kunnskap om og bruk av moderne prevensjon enn andre kvinner. Tall fra Norge viser også at romske kvinnene som pendler i større grad enn resten av befolkningen tar abort.
– Denne intervjustudien viser at det ikke er nok med å bare gi informasjon og tilgang til prevensjon, hvis man ikke også tar hensyn til sosiale og kulturelle faktorene som spiller inn, sier Karoline Hasle Einang, førsteforfatter på den vitenskapelige artikkelen publisert i tidsskriftet Sexual & Reproductive Healthcare.
– For å bedre reproduktiv helse hos romske kvinner som pendler til Norge, må vi undersøke hvordan de lever livene sine, hvilke muligheter de har, og hvilke behov de opplever at ikke blir møtt.
Prevensjon og frykt
Gruppen opplever utstrakt fattigdom og er ofte ekskludert fra jobbmarkedet der de bor og oppholder seg. Mange har også begrenset tilgang til helsetjenester, inklusiv i Norge. Dette påvirker igjen helsesituasjonen, ikke minst for kvinner og når det gjelder seksuell helse og reproduksjon.
Hensikten med studien var å få en bedre forståelse av hvordan romske kvinner som pendler til Norge oppfatter prevensjon. Studien bygger på kvalitativ metode og det er gjort intervjuer med i alt 12 kvinner.
Det er masterstudent Einang ved UiO-programmet International Community Health som har gjennomført alle intervjuene og er førsteforfatter på den publiserte artikkelen. Studien er gjennomført under veiledning fra Frode Eick fra UiO og Sara Rivenes Lafontan fra OsloMet.
– Det ble klart gjennom intervjuene at prevensjon var oppfattet som bra og viktig, men av ulike grunner ikke relevant for studiedeltakerne. Prevensjon var særlig vurdert som relevant for gifte kvinner i fruktbar alder som allerede hadde flere barn, for å begrense antall fødsler eller for å sikre nok tid mellom graviditeter, sier Einang.
– Å få barn er sett på som kulturelt viktig blant romske kvinner. Ideelt sett burde en starte med å få barn allerede i 18-20 års alderen. Kvinnenettverk var den viktigste arenaen for informasjon, både for og imot, bruk av prevensjon. Det var en generell oppfatning blant studiedeltakerne at bruk av moderne prevensjon kunne føre til infertilitet. Logistikk rundt bruk, tilgang på og kostnad ved prevensjon, ble også trukket fram som barrierer for bruk.
Ulik tilgang til helsetjenesten
Ifølge studieforfatterne har romene dårligere helse og helsetilgang enn den generelle Europeiske befolkningen, mye på grunn av sosial og strukturell ulikhet og diskriminering.
Forskningen på seksuell helse og reproduksjon blant romske kvinner i Europa er mangelfull, men flere tidligere studier finner likevel at romske kvinner i mindre grad benytter seg av moderne prevensjon. Samtidig ligger romske kvinner høyere på abortstatistikken.
Som EU-borgere har de lov til å oppholde seg i Norge i tre måneder av gangen uten å måtte registrere seg. Men det er forventet at de forsørger seg selv under oppholdet. I tillegg til å ha dårlig økonomi, mangler mange Europeisk helsetrygdekort og har derfor ikke tilgang til den offentlige helsetjenesten. I Norge benytter romske kvinner derfor primært helsetjenester rettet mot papirløse migranter. Her er tilgang på prevensjon og gjennomføring av abort gratis, likevel er abort opplevd som mer tilgjengelig enn prevensjon blant studiedeltakerne.
– Å gjennomgå abort var sett på som skamfullt, men nødvendig. I Romania, der mange kommer fra, var abort ansett som lettere å få tilgang på enn eksempelvis p-piller. Å navigere i tilgjengelige alternativ i ulike land som de bort og oppholder seg i var også krevende ifølge studiedeltakerne. Det samme var tilgang på medisinske preparater og resepter på tvers av landegrenser, sier Einang.
Historier om manglende samtykke
Kvinnene i studien utrykte seg positive til at døtre og søstre skulle få bedre tilgang til informasjon om bruk av prevensjon, men få mente likevel at dette var en passende samtale å ta selv.
Studien avdekket også historier om manglende samtykke. Noen få kvinner beskrev usikkerhet og bekymring rundt hva som hadde blitt gjort med kroppene deres under abort eller relaterte prosedyrer, spesielt de som ble utført i andre Europeiske land,
– Før hun ankom Norge, husket en kvinne at en lege hadde spurt om hun ville ha flere barn, og etter at hun sa nei, sa han at han ville «gjøre noe» slik at hun ikke ble gravid igjen. Hun fryktet senere at hun kunne ha blitt sterilisert uten å fullt ut forstå eller eksplisitt samtykke til inngrepet, sier Einang.
Funnene i denne studien viser at marginaliserte kvinner finner løsninger og tilpasser seg begrensede handlingsrom i krevende situasjoner.
– Kvinner i denne studien opplevde begrensede muligheter når det gjaldt deres seksuelle og reproduktive helse. Erfaringene deres gjenspeiles i litteraturen og kan forklares med diskriminering fra helsevesenet, økonomiske barrierer og andre former for marginalisering. Få av deltakerne i denne studien hadde noen gang brukt moderne prevensjon, men flere hadde erfaring med tradisjonelle metoder. Dette kan forstås som en alternativ løsning ved manglende tilgang til moderne prevensjon, og som en forklaring på at kvinnene ikke opplevde et behov for moderne prevensjon, forklarer Einang
Moderne prevensjon vs. tradisjonell prevensjon
Tradisjonell prevensjon er ansett som metoder som «sikre perioder» og avbrutt samleie «hoppe av i svingen». Eksempler på moderne prevensjon er p-piller, spiral og kondom. Les mer om prevensjon (Store norske leksikon).
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.