Merete Glenne Øie er psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo og har forsket på og arbeidet klinisk med ADHD i over tretti år.
Hun tar til orde for grundigere diagnostikk og større satsing på ikke medikamentelle tiltak for personer med ADHD. Medikamenter bør, ifølge henne, ikke være den eneste løsningen.
Skal mindre til å få diagnosen enn før
Det kan, ifølge ADHD-forskeren, være mange årsaker til at stadig flere av oss diagnostiseres med ADHD,
– Vi har fått en endring i diagnosekriteriene, som kan ha bidratt. Litt enkelt forklart skal det litt «mindre til» for å få ADHD nå enn før, sier Øie.
Et samfunn med høyere tempo, større krav og et mangfold av muligheter og valg kan også ha betydning:
ADHD regnes som en nevro¬utviklingsforstyrrelse, ikke noe samfunnet i seg selv "skaper". Men et samfunn med stadig høyere krav til konsentrasjon og til å skulle lykkes kan, ifølge Øie, spille inn.
– Sammen med en digital virkelighet med langt flere distraksjoner enn tidligere, kan disse faktorene bidra til at personer, som allerede har en sårbarhet for oppmerksomhetsvansker, lettere kommer over grensen for en diagnose enn de ville hatt før, sier psykologiprofessoren.
Både overdiagnostisering og underdiagnostisering
Merete Glenne Øie tror også at mye oppmerksomheten rundt ADHD, blant annet at mange kjendiser har stått fram med diagnosen, kan ha bidratt til at skam og stigma har blitt noe mindre. Og at dette kan ha ført til at flere tør å la seg utrede enn før.
– Har det gått inflasjon i ADHD-diagnosen?
– Jeg tror ikke jeg vil bruke det begrepet. Vi vet bare at det har vært en økning. Men bildet kan være todelt. Antageligvis har vi både en underdiagnostisering og en overdiagnostisering, sier hun.
Denne saken er basert på utdrag av en samtale om ADHD i Universitetet i Oslos egen podkast Universitetspodden. I episoden snakker Merete Glenne Øie, som er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, om ADHD og egen forskning på tematikken i over tretti år.
Varierende kunnskap
Merete Glenne Øie forteller at ADHD ikke kan påvises med en enkelt test, men vurderes på bakgrunn av en grundig utredning.
– Til slutt er det likevel en kliniker som setter diagnosen, og enhver kliniker vurderer om det er grunnlag for diagnosen gjennom sine briller og sitt syn.
Øie viser til studier som har funnet svakheter i utredningene. Ved gjennomgang av journaler til personer som har fått diagnosen, avslørte man at det var mangler i rundt halvparten av tilfellene.
– Det er nok riktig å si at både kunnskap og praksis kan variere noe, fastslår hun.
Nylig var det en del oppslag i norske medier om nettdiagnostisering av ADHD. Det ble blant annet vist til en utredning, der over 90 prosent fikk diagnosen.
– Å diagnostisere over nett trenger ikke i seg selv å være et problem. Men om det skjer for fort og for lite grundig, ved at man bare fyller ut et skjema, så holder det ikke. Det er en ganske stor utredning som skal til for å kunne stille diagnosen, sier Øie.
Synd med kamp for og mot medikamenter
Jevnlig oppstår det uenighet om medisinbruk for personer med ADHD blant både fagfolk og pårørende.
– Jeg synes det er synd at det ofte blir en kamp, der man står på barrikadene og er for eller imot medikamenter. Det må ikke bli et enten eller. Spørsmålet er mer nyansert, sier Øie.
– Med medisiner bli mange, i hvert fall på kort sikt, mer konsentrert og mindre urolig. Vi må huske at med denne diagnosen ubehandlet, kan det gå ganske dårlig for enkelte. Vi vet for eksempel at ADHD er forbundet med økt risiko for rusmiddelproblemer og suicidal atferd, sier Øie.
Hun advarer likevel mot medikamenter som eneste svar.
– Retningslinjene anbefaler en helhetlig behandling av ADHD, der ikke-medikamentelle tiltak og tilrettelegging ofte inngår, og der medikamentell behandling vurderes når det er indikasjon for det, presiserer ADHD-forskeren.
Trening på å konsentrere seg, planlegge og ikke la seg avlede
Et forskningsprosjekt Merete Glenne Øie sammen med sin forskningsgruppe er i sluttfasen av representerer et ikke-medikamentelt alternativ eller supplement til vanlig behandling i BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).
Det er en metode der de trener opp ungdom med ADHD i strategitenkning, slik at de bedre skal nå målene de setter seg. I forskingsprosjektet deltar 116 ungdommer. Halvparten får vanlig behandling i BUP. Den andre halvparten får i tillegg gruppetrening i strategitenkning.
– Målet er at ungdommene skal få bedre styringsfunksjoner; som evne til å planlegge, evne holde igjen impulser og evne til å konsentrer seg, forteller Øie.
Treningen er konkret og hverdagsnær.
ADHD-forskeren gir et eksempel:
– Si til deg selv: «Nå går jeg for å gjøre den oppgaven. Stopp opp når du kjenner at du begynner å fade ut. Tenk deg om. Hva er målet? Gå tilbake. Prøv på nytt. Pust med magen.» Ikke minst er det viktig å kjenne når man «faller ut» og å lære seg å komme på sporet igjen, sier hun.
Liknende studier har blitt prøvd ut med voksne med ADHD med gode effekt.
Stor variasjon
Merete Glenne Øie understreker at det er stor variasjon blant personer med ADHD. For noen kan hovedproblemet være å komme i gang med kjedelige oppgaver, særlig når det ikke gir umiddelbar belønning. For andre kan hovedproblemet være å konsentrere seg eller å regulere følelsene sine.
– Behandlingen må skreddersys og tilpasses den enkelte. Det viktigste er å ha søkelys på hverdagens funksjon, ikke bare diagnosen, mener Øie.
Hun forteller at langtidsstudier viser at ADHD oftest ikke varer livet ut.
– I en av studiene jeg har vært involvert i viste det seg at 60 prosent av barn og ungdom med ADHD ikke lenger tilfredsstilte kriterier til diagnosen etter ti år.
– Hva kommer det av?
– Forskningen viser at mange rett og slett vokser diagnosen av seg. ADHD kalles jo en utviklingsforstyrrelse, så for noen handler det om en sen modning. For andre kan det hende at de har lært seg å leve med vanskene sine; De vet hva de trenger for å håndtere tilværelsen og har dermed ikke lenger stor nok funksjonsnedsettelse nok til å oppfylle kriteriene for diagnosen.
Still deg spørsmålet: Har jeg alltid slitt med dette?
Om noen lurer på om de selv eller noen rundt dem har ADHD har Øie ett råd:
– Husk på at de fleste kan kjenne seg igjen i mange av symptomene. Om du er trøtt, har sovet dårlig, er engstelig, eller har en annen psykisk lidelse eller utviklingsforstyrrelse, vil du ha veldig mange av de samme symptomene, sier Øie.
Før man søker om utredning bør man, ifølge henne, stille seg selv følgende spørsmål: «Har jeg alltid slitt med dette? Har det vært gjennomgående i livet mitt? Har jeg prøvd å gjøre noe og legge til rette rundt meg, og det fungerer ikke?»
– Om svaret er ja og man har klare funksjonsnedsettelser, er mitt råd: «Gå til fastlegen din og ta det opp der, og få en vurdering», sier psykologiprofessor Merete Glenne Øie.
Les ogå
- ADHD: Viktig å få hjelp til å utvikle bedre strategier for å håndtere hverdagsutfordinger
- Utvikler bedre verktøy for å fange opp voksne med ADHD
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.