Når Norge ble stengt ned under koronapandemien våren 2020, måtte terapeuter snu seg rundt raskt og tenke nytt. Terapeuter og team brukte digitale verktøy for å opprettholde kontakten når fysiske møter ikke var mulig. Til tross for nedstengningen, forsøkte behandlingsteamene å sikre at behandlingen for utsatte barn og familier fortsatte.
Behandlingstilbud for ungdommer med alvorlige adferdsproblemer
Funksjonell Familieterapi (FFT) og Multisystemisk terapi (MST) er behandlingstilbud som retter seg mot ungdom med alvorlige atferdsproblemer - som aggresjon, rusproblemer, hærverk og kriminalitet. De tilbys terapi sammen med sine familier for å redusere konfliktnivået i familien og ungdommens adferdsvansker. Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU), som jobber for å gi utsatte barn og unge bedre forutsetninger for en god oppvekst, har jobbet med implementering og kvalitetssikring av behandlingsmetodene i Norge. Begge behandlingstilbud er evaluert i forskningsstudier både i Norge og internasjonalt. Mer informasjon finnes på NUBU.no
Multisystemisk terapi med mål om endring i alle arenaer som ungdommen er i
Multisystemisk terapi (MST) har, som navnet avslører, en ambisjon om å skape endring i alle arenaer som ungdommen er en del av, samtidig som ungdommen bor hjemme. Behandlingen pågår i 3-5 måneder og et behandlingsteam er tilgjengelig for råd døgnet rundt. MST foregår vanligvis hjemme hos familien, noen ganger flere ganger i uka, på tidspunkter som passer for familien.
Terapeuten gir familien strategier basert på de positive og sterke sidene ved familien, som gjør at de kan takle utfordringene på en mer konstruktiv måte.
MST har i flere studier vist seg å være effektiv og bygger på behandlingsprinsipper knyttet til at 1) den er intensiv og skreddersydd til ungdommens behov; 2) både familie og nærmiljø involveres; og 3) ungdommen ikke trenger å flyttes ut av hjemmet.
Utfordringer og funn under nedstengningen
Forskere har undersøkt i hvilken grad behandlingsprogrammene før, delvis under og etter nedstengningen klarte å nå målgruppen.
De analyserte kjennetegnene til ungdommene som kom til behandling, i hvilken grad tiltakene oppnådde sine mål (for eksempel endringer i voldsanvendelse, skole-/arbeidsdeltakelse og rusbruk), og i hvilken grad de reduserte faktorer som bidrar til kriminell atferd. Dette ble undersøkt både for ulike undergrupper og for alle som mottok behandling.
Forskningen var et samarbeid mellom Institutt for spesialpedagogikk, UiO; CEMO - Senter for pedagogiske målinger, UiO; CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning, UiO; Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) og Folkehelseinstituttet (FHI).
MST – den mest ressurskrevende behandlingen fikk størst utfordringer med gjennomføringen av terapien
Datamaterialet på ungdommer som gjennomgikk MST besto av over 2000 ungdommer, med en snittalder på 14-15 år.
Ungdommenes adferd ble målt før og etter behandling, i tillegg til at foreldrene ga tilbakemeldinger om hvordan det gikk 6, 12 og 18 måneder etter behandling.
Forskerne sammenlignet tre grupper av ungdommer:
A. De som mottok behandlingen og oppfølgingsperioden før nedstengningen og dermed ikke ble påvirket av COVID-19.
B. De som startet behandlingen før nedstengningen, hvor noen av disse ble påvirket av pandemiutbruddet under behandlingen, i tillegg til at flesteparten ble det i oppfølgingsperioden.
C. De som mottok hele behandlingen under nedstengningen.
Når hjemmebesøk ikke var mulig under nedstengningen, ble telefon- og videosamtaler raskt tatt i bruk som erstatning. Terapeutene fant også kreative løsninger, som å møtes ute på terrassen, i en park, eller sitte i hver sin bil med åpent vinduet.
Overgangen til videomøter var ikke enkel. Det tok tid å få på plass sikre digitale løsninger, samtidig som ansatte måtte lære seg ny teknologi. Ofte måtte terapeutene hjelpe familiene med tekniske problemer, og det tok vekk fokus og tid fra viktig relasjonsbygging. Det oppsto også ulik praksis ulike steder i landet, siden pandemireglene var forskjellige i ulike kommuner. Alt dette gikk utover den strikte MST-prosedyren.
Tidligere forskning viser at metodetrohet - altså det å gjennomføre behandlingen i tråd med behandlingsmodellen - er avgjørende for behandlingseffekten.
Selv om terapeutene fant alternative løsninger til hjemmebesøk, så forskerne at andelen som avsluttet behandlingen var litt høyere. De som fullførte behandlingen fikk imidlertid like høy grad av måloppnåelse og reduksjon i risiko som gruppen som mottok behandling før utbruddet av pandemien.
– Når landet ble nedstengt, fungerte ikke gjennomføringen av behandlingen like bra. Den ble også oftere avbrutt, sier Katrine Skulberg, en av forskerne bak studien.
En annen faktor som påvirket gjennomføringen av terapien under nedstengningen, var at det nå var andre typer ungdommer som mottok behandling. Skulberg utdyper:
– Sammensetningen av ungdommer som ble gitt behandling endret seg gradvis. De som startet behandling under pandemien, var eldre og hadde noe høyere problembyrde. Det var også flere førstegenerasjonsinnvandrere og flere overførte fra institusjon enn før nedstengningen.
Selv om de fleste deltakerne viste fremgang, var det noen grupper ungdommer som fikk tilbakefall eller dårligere resultater under nedstengningen: Etter pandemiens utbrudd, så forskerne at førstegenerasjonsinnvandrere og ungdom som tidligere hadde mottatt hjelp for psykiske utfordringer fikk mindre utbytte av MST, sammenlignet med de som fikk det før pandemien.
Det å klare å gjennomføre MST i tråd med behandlingsmodellen ble også mer avgjørende for gode behandlingsresultater.
– Nedstengningen påvirket kvaliteten på MST for de med høy risiko fordi noen faktorer som var viktige for å lykkes med behandlingen uteble, forklarer Skulberg.
Tony Tan, forker ved CEMO - Senter for pedagogiske målinger og CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning og hjernen bak de metodiske utregningene, mener det er viktig å forske mer på området:
– Studien peker på behovet for videre forskning for å finne hvilke faktorer som kan bidra til at disse undergruppene av ungdom også kan få de samme positive behandlingseffektene av MST i liknende potensielle fremtidige krisesituasjoner.
Funksjonell Familieterapi – et litt mindre ressurskrevende tilbud
Funksjonell Familieterapi (FFT) ble innført i Norge som et supplement til MST i behandlingskjeden for ungdom med atferdsvansker, og skulle rette seg mot de med mer begynnende atferdsproblemer som i hovedsak var avgrenset til familien. Den er en mindre ressurskrevende og intensiv variant, som har mest fokus på familien og tilbyr ikke 24/7 behandling. FFT har i noen forskningsstudier vist seg å være effektiv.
Behandlingen retter seg mot styrke familiens kommunikasjon og å endre eventuelle negative samhandlingsmønstre i familien som kan bidra til å opprettholde eller skape problemene. Gjennom å styrke kommunikasjon og samhandling i familiene er hensikten at tiltaket skal gjøre familiene bedre rustet til å håndtere utfordringer både innad i familien og i ungdommens liv utenfor familien.
FFT hadde ikke store utfordringer under pandemien
På forskningsstudien av FFT var datamaterialet over 500 ungdommer med alvorlig antisosial atferd, og en snittalder på rundt 14 år.
Forskerne sammenlignet også i denne studien tre grupper av ungdommer:
A. De som fikk behandling før nedstengningen.
B. De som delvis ble påvirket av pandemiutbruddet under behandlingen
C. De som mottok behandling under nedstengningen.
Tor Løstegaard Hagen, en av forskerne bak studien forteller om resultatene de så:
– Til tross for store praktiske endringer i tjenesteleveransen under pandemien, med mindre fysisk kontakt og mer fjernkontakt, var treffsikkerheten og effekten av FFT like god for ungdommene som fikk behandling helt eller delvis under nedstengingen. Dette tyder på at FFT-implementeringen i Norge var robust under pandemien - sier Tor Løstegaard Hagen.
Resultatene viste også at:
- De som hadde best framgang før nedstengningen, var de litt eldre ungdommene. Men denne fordelen uteble for ungdommene som fikk behandling under nedstengningen.
- De som hadde dårligst framgang ved nedstengningen var ungdommer som var plassert i fosterhjem. De hadde ikke så god framgang i risikoadferd som ønsket.
- Ungdom som startet FFT i forbindelse med hjemkomst fra institusjonsplassering viste større atferdsmessig bedring under nedstengningen. Dette kan imidlertid skyldes at flere institusjoner stengte under COVID‑19, og at sammensetningen av gruppen derfor endret seg etter pandemiens utbrudd - ikke nødvendigvis at behandlingen i seg selv ble mer effektiv for denne kohorten.
– Våre statistiske analyser, viser at effekten av FFT behandlingen ikke ble påvirket noe særlig under nedstengningen. Dette betyr at selv om behandlingen måtte foregå på en helt annen måte, så var behandlingen like god, sier Tan.
Kan forskerne si noe om hva som fungerte best under pandemien, MST eller FFT?
Tan presiserer at forskningen på MST og FFT må ses på som studier av to ulike grupper av ungdommer.
– Vi må derfor være forsiktige med å trekke noen konklusjoner om forskjellene i behandlingsresultatene vi ser mellom de to ulike typene behandling. Vi tør allikevel å påstå at FFT ser ut å være mer robust i urolige tider, da behandlingen ikke ser ut å være avhengig av den strikte prosedyren som vi ser i MST, presiserer Tan.
En av grunnene til at FFT viste seg å være mer robust enn MST under nedstengingen, kan være at MST ungdommene har større utfordringer og risiko ved behandlingsstart, og at disse ungdommene da blir mer sårbare for at behandlingstilbudet utfordres, enn tilfelle er for FFT behandling.
Mens forskerne fortsatt holdt på å analysere sine resultater i FFT- og MST-studien, kom det funn fra en norsk evaluering av FFT. Den viste at det ikke var bedre behandlingseffekter i FFT sammenlignet med annen tilgjengelig behandling. Basert på disse funnene er behandlingsmetoden nå under videreutvikling i Norge under navnet Relasjonsfokusert familieterapi (RFT).
Gunnar Bjørnebekk, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO er med på alle disse tre forskningsstudiene. Han påpeker at slike funn viser at forskning trengs for å hele tiden forbedre behandlingstilbudet.
– Vi må hele tiden gjøre vårt ytterste for at ungdommer med alvorlig adferdsproblematikk får best mulig hjelp. Det gagner ikke bare dem og deres familier, men samfunnet som helhet.
Kilder
Multisystemisk terapi (MST) | Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Funksjonell familieterapi (FFT-studien) | Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Vil du ta en internasjonal master ved CEMO - Senter for pedagogiske målinger?
Publisert først på forskning.no
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.