De fleste har bakterien E. coli i tarmen. Så lenge den holder seg der, skaper den for det meste ikke bry. Men havner den andre steder i kroppen, kan den føre til infeksjon, slik som urinveisinfeksjon og infeksjon i blodbanene. Særlig for eldre og kreftsyke kan dette være alvorlig.
Blir mer og mer antibiotikaresistens
Mange får antibiotika for å ta knekken på infeksjonen. Men den høye bruken av antibiotika har ført til at enkelte varianter av E. coli er blitt multiresistente. Det betyr at flere typer antibiotika ikke virker mot dem lenger.
Dette utgjør en stor trussel mot folkehelsa.
En vaksine vil kunne få ned antibiotikaresistens
Forskere håper derfor at det blir mulig å utvikle vaksiner mot bakterien.
– Det vil både kunne få ned bruken av antibiotika, og være til stor nytte for de med nedsatt immunforsvar, som eldre og kreftsyke, forklarer Rebecca Gladstone. Hun er forsker på Avdeling for biostatistikk på Institutt for medisinske basalfag på UiO.
Én vaksine vil ikke virke mot alle infeksjoner
I en ny studie publisert i Nature Microbiology hentet hun og medforskerne inn data fra 18000 pasientprøver i Norge og en rekke andre land i verden. De studerte detaljene i arvemarialet til bakterien, gjennom såkalt genomsekvensering.
E. coliene gjør sitt for å overleve, og har derfor en beskyttelseskapsel rundt seg. Slike kapsler er ulike typer sukkerlag som bakteriene gjemmer seg bak, for å slippe unna immunforsvaret vårt.
Og her støtte forskerne på en ny utfordring i den nye studien. De fant at det var mer variasjon i denne beskyttelsen enn de hadde antatt.
– Vi oppdaget 90 ulike varianter av slike beskyttelseskapsler på E. coli-bakterier. Bare en tredjedel av disse var kjent fra før, forteller Gladstone.
Forskerne vil rette vaksinene mot de vanligste infeksjonene
Det er likevel noen få varianter som står for halvparten av urinveisinfeksjonene og infeksjonene i blodbanene i Norge. Disse forårsaker igjen mange av infeksjonene der bakterien er resistent, det vil si at den står imot minst én type antibiotika.
– De to mest vanlige kapslene, K1 og K5, etterligner menneskelige sukkerbelagte proteiner. Så disse kan ikke bli brukt direkte i vaksiner. Hos de bakteriene som har disse to typene kapsler, må vi derfor finne andre ting ved bakterien som vaksinen kan angripe, sier Gladstone.
I Norge kan vi fortsatt utrette mye bare vi lager vaksiner som håndterer noen få typer beskyttelseskapsler. I lavinntektsland er bildet enda mer komplisert, sier forskeren.
– Der har de enda større variasjon i disse beskyttelseskapslene. Uansett betyr det at vi ikke kan utvikle bare én vaksine som vil virke mot alle E. coli-bakteriene. Vi må mest sannsynlig rette innsatsen mot de typene som oftest fører til infeksjoner, og de som skaper de alvorligste infeksjonene.
Forskerne må finne nye metoder å drepe bakterien på
I framtiden kan vi risikere å stå uten behandling, dersom du får infeksjoner forårsaket av bakterier som har utviklet resistens mot livsnødvendig antibiotika.
– I tillegg til vaksine, må vi også jobbe for å utvikle hurtigdiagnostikk. Det blir også viktig å finne metoder for å drepe bakteriene uten å pøse på med bredspektret antibiotika, sier Gladstone.
Studien er utført i samarbeid med forskere fra Wellcome Sanger institute, og er delvis finansiert av Trond Mohn forskningsstiftelse.
Referanse:
Gladstone, RA m.fl: Identification of transporter-dependent capsular loci associated with the invasive potential of Escherichia coli
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.