Ved to klinikker i Oslo og Bergen har en liten gruppe mennesker fått prøve ut en ny behandling for opioidavhengighet. To ganger om dagen får de heroin som medisin, under tett oppfølging fra helsepersonell.
– Heroinassistert behandling (HAB) innebærer at pasientene får medisinsk heroin innenfor en strukturert, tverrfaglig ramme, forteller Desiree Eide, forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo.
Behandlingen gis til noen av de mest alvorlig heroinavhengige, der ordinær rusbehandling ikke har gitt tilstrekkelig effekt.
Den vanligste behandlingen er LAR, legemiddelassistert rehabilitering, der legemidler som metadon eller buprenorfin gis som erstatning for heroin.
– HAB er et tilbud for en liten, svært belastet og sårbar gruppe, der vanlig LAR ikke har gitt god nok nytte. Dette er ikke førstevalget, forteller Eide.
I tillegg til medikamentell behandling får pasientene medisinsk oppfølging og hjelp med psykiske plager, rusbruk og sosiale utfordringer som bolig, økonomi og sosialt nettverk. Målet er å bedre helsen til pasientene og skape mer stabilitet i hverdagen, og også redusere antall dødsfall fra overdoser.
HAB er mer enn en medisin
Det var Helsedirektoratet som satte i gang et nasjonalt prøveprosjekt med HAB. Etter fire år er ordningen nå evaluert. Evalueringen viser at det ikke bare er selve heroinmedisinen som har effekt, men hele behandlingsrammen rundt.
– Både pasienter og ansatte beskriver behandlingen som «mer enn en medisin». De peker på at den tette, intensive oppfølgingen er en viktig del av det som virker, sier Eide.
Flere pasienter beskriver behandlingen som livreddende. De forteller at HAB har betydd veldig mye for dem og endret livet deres i positiv retning.
– Vi har ikke kunnet måle dødelighet direkte i dette prosjektet, det har vært for få pasienter til å gjøre gode nok beregninger for det, forteller Thomas Clausen, professor ved SERAF.
Han understreker likevel at pasienter som kommer inn i og stabiliseres i rusbehandling, har lavere risiko for å dø av overdoser, blant annet fordi de bruker mindre rusmidler.
– Mange opplever at dette har betydd svært mye og endret deres liv til det positive. Det er gode tilbakemeldinger til dem som tilbyr behandlingen. Vi ser jo også at mange får målbare positive effekter av behandlingen, sier Clausen.
HAB har gitt en gradvis forbedring av helse og livskvalitet
For personer som starter i HAB har store og sammensatte problemer.
De har en alvorlig, langvarig ruslidelse, og har problemer både med fysisk og psykisk helse. Mange er sosialt marginaliserte, har en ustabil bosituasjon og har vært arbeidsledige i lang tid.
– En av de viktigste tingene vi ser, er at behandlingen fører til en moderat og gradvis forbedring av helse og livskvalitet for de fleste, forteller Clausen.
Samtidig er bildet nyansert:
– Noen beskriver det som at "livet er snudd opp ned", de er kommet i jobb, og opplever hverdagen som totalt forandret. Andre har mer forsiktige endringer, men har likevel forbedringer etter å ha vært i HAB, sier han.
Evalueringen viser også at pasientene bruker mindre illegal heroin når de er i behandlingen, og rapporterer også mindre kriminalitet over tid.
Ikke en livslang løsning, men en overgang videre
HAB er ikke nødvendigvis en varig behandling for alle. For mange fungerer tilbudet som en overgang til mer ordinær behandling.
Hele 88 prosent av pasientene som ble skrevet ut som planlagt, gikk videre til tradisjonell LAR-behandling.
– Dette tyder på at HAB både stabiliserer pasientene og kan fungere som en bro inn i mindre intensiv behandling, sier Clausen.
HAB treffer målgruppen, men er kostbart
Modellen med HAB krever imidlertid mye ressurser. Klinikkene har høy bemanning for å kunne gi tett oppfølging underveis og håndtere pasientene trygt.
Ikke-dødelige overdoser var relativt vanlig i prosjektperioden. Selv om dette er alvorlige hendelser, viser det at tilbudet når noen av de aller mest sårbare pasientene. Det tyder også på at overdoser fanges opp og håndteres i et kontrollert behandlingsmiljø, i stedet for å skje på gaten, hvor utfallet ofte kan være mer dramatisk.
Behandlingen er også kostbar, med høy kostnad per pasient.
– Basert på evalueringen anbefaler vi ikke at tilbudet utvides nasjonalt. Vi vurderer det som for kostbart. Vi mener likevel at det er et relevant tilbud som bør videreføres i de to byene der det allerede er etablert, og hvor det trolig også er flest pasienter med behov for denne typen behandling, sier Clausen.
Hva skjer videre med heroinassistert behandling?
Prosjektet var kontroversielt da det ble startet. Helsedirektoratet ga derfor SERAF i oppdrag å evaluere prosjektet bredt, med flere metoder og tydelige anbefalinger for veien videre. Forskerne har fulgt tilbudet nøye gjennom hele perioden, fra oppstart og frem til nå.
– Det er viktig at nye behandlingstiltak evalueres grundig, slik at vi kan lære mer om hva som virker og hva som ikke har effekt. Da kan man justere kursen hvis det trengs, sier Clausen.
For forskerne handler diskusjonen nå ikke om hvorvidt behandlingen har effekt, men om hvilket omfang den bør ha i Norge.
– Vi vet at HAB fungerer, men hvordan dette skal tas videre, er et politisk spørsmål, sier Eide.
– Evalueringen viser at HAB kan være et godt og intensivt alternativ for en liten gruppe. Men fremtiden til tilbudet avhenger av hvordan det organiseres, hvordan det integreres med andre tjenester og hvordan det veies opp mot de bredere behovene innen rusbehandling, sier hun.
Referanse
Eide, D., Melis, F., Bjørnestad, R., De Pirro, S., Ellefsen, R., Gaulen, Z., Haukland, V. K., Leonhardt, M., Midtsundstad, L., Myklebust, L. H. R., Lassemo, E., Støme, L., Oldervoll, A., Thylstrup, B., Tjagvad, C., Wüsthoff, L. E. C., & Clausen, T. (2026). Evaluering av heroinassistert behandling i Norge.
Kontakt
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.