Seksuelle minoriteter utsettes for vold og forfølgelse over hele verden. Dette kan gi rett til asyl.
Men «hvem du er» lar seg verken bevise eller motbevise fullt ut. Derfor er troverdighet avgjørende, både i Norge og andre land. Hvordan myndighetene vurderer disse asylsakene har vært gjenstand for både forskning, rettssaker og internasjonal kritikk.
– Det letes stadig etter gode kriterier for hvordan slike saker skal vurderes, sier førsteamanuensis Andrea Vige Grønningsæter ved Det juridiske fakultet.
Asylskandale i Storbritannia
Britiske BBC avslørte i vår en omfattende svindelindustri på asylfeltet: Juridiske rådgivere og advokatfirmaer tjente store summer på å rådgi migranter om hvordan de kunne framstå som homofile for å oppnå asyl.
Rådgiverne hjalp til med å skape pakker med bevis, slik som iscenesatte bilder fra nattklubber for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), støttebrev fra organisasjoner og oppskrifter på hvordan man lyver til leger om depresjon.
Avsløringene førte til politisk storm og krav om storopprydding, ifølge BBC.
– Historien fra Storbritannia illustrerer hvor utfordrende det er å skulle ta stilling til om noen er eksempelvis homofil eller transperson, konstaterer Grønningsæter.
Også i Norge er det blitt tatt til orde for å tilby juridisk veiledning til LHBT-asylsøkere, forteller hun. Ikke for å lure systemet, men for å navigere i det. Forskning indikerer nemlig at det finnes riktige og feil måter å forklare seg på i asylprosessen.
– En asylsøker kan ikke legge fram objektive bevis på at vedkommende er homofil. På den andre siden har utlendingsmyndighetene heller ingen sikker måte å kontrollere om en forklaring er sann, sier Grønningsæter.
Bedt om å gå i skjul
Historisk ble skeive asylsøkere ofte nektet beskyttelse i Norge og andre vestlige mottakerland fordi man mente de kunne unngå fare ved å leve «diskré» i hjemlandet. Dette diskresjonskravet ble skrotet i 2012, da Høyesterett slo fast at ingen skal tvinges i skapet for å unngå forfølgelse.
Endringen skjedde parallelt med voksende kritikk av samme type resonnementer i flere europeiske land og på EU-nivå. I dag er det bred enighet om at å kreve at noen skal skjule seg for å unngå forfølgelse, går imot selve formålet med Flyktningkonvensjonen.
Men da kravet om hemmelighold forsvant, økte også mistroen. Spørsmålet som nå har kommet i forgrunnen både i Norge og andre land, er hvorvidt asylsøkeren egentlig er homofil.
– Søkeren må gjøre det såkalt troverdig, forklarer Grønningsæter.
Skam, stigma, selvforakt
Vurderingen av troverdighet bygger ofte på bestemte antakelser om hvem som er en «ekte» LHBT-person. FNs høykommissær for flyktninger anbefaler at man unngår bruk av stereotypier i slike troverdighetsvurderinger. Men hva skal vurderingen da bygges på?
Grønningsæter har forsket på asyl og seksuell orientering i en årrekke. Dette inkluderer en gjennomgang av vedtak i Utlendingsnemnda og Utlendingsdirektoratet fra perioden 2010–2015. Denne viste at norske utlendingsmyndigheter i stor grad la til grunn vestlige forståelser og forventninger, der seksualitet forstås som en identitet.
– Et generelt trekk var at det ble forventet at du kunne fortelle om skam, stigma og selvforakt før du gradvis aksepterte deg selv og kom ut, beskriver hun.
Forventningen går igjen i forskning fra andre europeiske land.
– I svensk forskning har man til og med beskrevet et slags skamkrav, sier Grønningsæter.
Skam deg akkurat passe
Dagens retningslinjer for behandling av LHBT-asylsaker understreker at det er store variasjoner innad i gruppen av LHBT-søkere. Troverdighetsvurderingen skal derfor gjøres på en individuell og sensitiv måte.
Samtidig kobles fremdeles skam og stigma til troverdighetsvurderingen. Logikken er at dersom du kommer fra et homofobt samfunn, så antas erkjennelsen av egen seksuelle orientering å forbindes med skam, og at asylsøkeren må utvise en tilstrekkelig grad av «refleksjon» om disse temaene og oppdagelsen av sin seksuelle orientering.
Å skamme seg akkurat passe mye, er imidlertid en kunst:
– For å bli oppfattet som troverdig, bør du fortelle om skam. Men om du beskriver for mye skam, kan det bli tolket som at det er skammen, og ikke frykten for forfølgelse, som gjør at du vil velge å holde seksualiteten skjult ved en retur til hjemlandet. I så fall kan asylsøknaden din fortsatt avvises, forklarer Grønningsæter.
I en krysskulturell kontekst er dette problematisk, påpeker hun:
– Vi vet at denne malen ikke passer for alle mennesker. Derfor vil det være bedre om vurderingen i større grad tar høyde for den individuelle asylsøkerens bakgrunn, både sosioøkonomisk, språklig og kulturelt.
Hvorfor vil du skjule deg?
I stedet for å kreve at folk skal skjule seg, spør myndighetene nå om det er sannsynlig at søkerne vil velge å leve skjult ved en retur.
Dette er blitt kjent som årsakstesten: Er det frykten for forfølgelse som gjør at du vil skjule deg? Eller er grunnen en annen? Kanskje du er litt sky som person? Eller du frykter å føre skam på familien din? Kanskje vil du unngå sosialt stigma?
– Hvis det er de sistnevnte grunnene, har det i rettspraksis blitt lagt til grunn at asylsøknaden avvises, sier Grønningsæter.
Men også denne framgangsmåten står for fall. På tampen av 2024 slo Den europeiske menneskerettighetsdomstol fast i en sak mot Sveits at man ikke kan bygge et avslag på en antakelse om at en seksuell orientering ikke vil bli oppdaget i framtida.
– Hvordan vi blir lest av samfunnet, og hvorvidt det kan bli oppdaget at man er homofil eller transperson, er ikke nødvendigvis under vår egen kontroll, konstaterer Grønningsæter.
En mulig huskeliste for den som søker asyl basert på seksuell orientering:
1. Du må overbevise om at du har en skeiv identitet. Det er ikke nok å ha hatt sex med noen av samme kjønn.
2. Det forventes at du viser refleksjonsevne rundt egen seksualitet og beskriver en smertefull indre reise preget av skam, stigma og selvforakt.
3. Dersom myndighetene kommer til at du vil leve i skjul ved retur, må du bevise at dette skyldes frykt for forfølgelse og ikke sosialt press eller hensyn til familien.
4. Å endre forklaring sent i prosessen kan svekke troverdigheten din. Dette skjer likevel ikke automatisk i LHBT-saker, da søkeren antas å kunne ha vektige grunner.
5. Domstolene ser etter ytre tegn som normbrytende fremtoning, klesstil og medlemskap i organisasjoner som Skeiv Verden.
6. Du må sannsynliggjøre at det er reell fare for alvorlige overgrep eller straff i hjemlandet, ikke bare generell diskriminering.
Sjampo som bevis
For de aller fleste asylsøkere stopper prosessen hos utlendingsmyndighetene. Noen få velger å ta saken sin videre til rettssystemet.
En dom fra Borgarting lagmannsrett i 2019 viser hvordan det er resonnert fram og tilbake om en persons legning. Dommen var ikke enstemmig, men rettens flertall endte med å oppheve Utlendingsnemndas avslag.
Flertallet vektla blant annet vitnemålet fra en ansatt ved et asylmottak. Vedkommende hadde funnet store mengder hårprodukter på asylsøkerens bad, og var overbevist om at en heterofil mann ikke ville hatt alt dette.
Dommeren som ikke trodde på mannen, vurderte at han ikke fremsto som tilstrekkelig reflektert rundt egen legning.
Personvernsikker forskning med KI
Opp gjennom årene har flere asylsøknader blitt oppfattet som mistenkelige av norske myndigheter.
Et mye omtalt eksempel stammer fra 2014. Da hadde hele 32 ugandiske borgere som hadde fått visum for å delta i Norway Cup, søkt om asyl samtidig basert på sin seksuelle orientering. Borgarting lagmannsrett bemerket under saken til én av søkerne, at det var påfallende at en så stor gruppe «hoppet av» og søkte asyl på identisk grunnlag.
– Slike saker bidrar til å forklare hvorfor dette med «troverdighet» har blitt så viktig, påpeker Grønningsæter.
Personvernhensyn hindrer Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda fra å registrere opplysninger om seksuell orientering og kjønnsidentitet i sine datasystemer. Statistikk på hvor mange som søker på dette grunnlaget, eller på hvordan regelverket blir praktisert, finnes det derfor lite av.
Det kan det bli en endring på nå. Grønningsæter er tilknyttet forskningsprosjektet NoRDASiL, som har fått tilgang til 160 000 norske asylavgjørelser.
– Håpet er at bruk av KI og språkmodeller skal gjøre det mulig å gjennomgå praksis på en måte som samtidig ivaretar behov for anonymisering og personvern, sier hun.
Hva er en flyktning?
- FNs flyktningkonvensjon definerer en flyktning som enhver person som befinner seg utenfor sitt eget land på grunn av en velbegrunnet frykt for forfølgelse basert på etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe. Vedkommende må være ute av stand til, eller på grunn av denne frykten være uvillig til, å benytte seg av sitt hjemlands beskyttelse.
- Retten til asyl og flyktningstatus for seksuelle minoriteter i Norge er regulert gjennom et samspill mellom nasjonal lovgivning, internasjonale konvensjoner og menneskerettslige forpliktelser.
- Norge anerkjente formelt seksuell orientering som asylgrunnlag i 1998, gjennom kategorien «medlemskap i en spesiell sosial gruppe».
Kilde: Andrea Vige Grønningsæter
Referanser:
Grønningsæter, A. V. (2027). From a Norm of Invisibility to a Norm of Visibility. I S. Jansen et al. (Red.), Credibility Assessment in Queer Asylum Cases: Believe it or Not?. Bristol University Press. (Under utgivelse).
Grønningsæter, A. V. (2024). Concealment, Credibility and the Construction of the Sexual Minority Refugee. Ph.D.-avhandling.
Dommer:
- LB-2018-21148
- LB-2016-91689-3
- HR-2012-00667-A
- M.I. v. Switzerland, avsagt 12. november 2024, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.