– Det er lett å tenke at det å møtes fysisk for å ytre seg politisk, blir mindre viktig for oss på grunn av sosiale medier. Men jeg tror det er motsatt: at mange er misfornøyde med de sosiale mediene, der frontene kan være steile, sier Kristian Bjørkdahl.
Vi uttaler oss spissere og tillater oss mye mer med avstand til hverandre enn når vi møtes i det virkelige livet, ifølge retorikkforskeren ved Universitetet i Oslo.
– Dette gir oss en grunn til å ville oppsøke folk fysisk, finne en annen form. Dessuten kommer det sjelden noe ut av digital mobilisering i seg selv. Makten i et demokrati er i ytterste instans avhengig av at folk kommer sammen.
Forsker på Norges store protest-arena
På verdensbasis er det lite som tyder på at vi lever ut all misnøye digitalt. Ifølge organisasjonen Armed Conflict Location & Event Data (ACLED), har antallet demonstrasjoner vært svært høyt de siste årene, særlig i land som India og USA.
I Norge er forholdene roligere, men temaer som samers rettigheter, Israel-Palestina-konflikten og klimasaken skaper engasjement. Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo en av de viktigste stedene (stortinget.no). Årlig har plassen over 700 markeringer.
Bjørkdahl har de siste to årene gjort et feltarbeid på plassen sammen med forsker Iben Brinch (uib.no). Han har vært der flere ganger i uken og snakket med de som har markeringer der.
Han stiller blant annet spørsmålene: Hva skjer på Eidsvolls plass? Hvorfor møtes folk akkurat der? Og hvorfor velger de å møtes fysisk framfor å ytre seg digitalt?
Kan få store politiske konsekvenser
Noen av de første Bjørkdahl observerte, var Fosen-demonstrantene, som okkuperte plassen med lavvoer i 2023 i protest mot vindkraftanlegget på Fosen i Trøndelag. Utbyggingen var blitt erklært ugyldig av Høyesterett fordi den krenket samers rett til utøvelse av kultur.
– Da kom hele plassens symbolske betydning til overflaten, mener Bjørkdahl.
Han viser til 1979, da en gruppe samer sultestreiket på Eidsvolls plass i protest mot utbyggingen av Alta/Kautekeino-vassdraget. Vassdraget endte med å bli utbygd likevel, men Alta-saken førte til en totalreform av norsk samepolitikk (snl.no).
– Noen ganger har det som har skjedd på denne plassen, virkelig fått politisk gjennomslag. At det kan bli resultatet, er nok mange bevisste på.
Stort spenn i de som bruker plassen
Aktørene som møtes på Eidsvolls plass, er forskjellige og har helt ulike ressurser, påpeker Bjørkdahl. Et eksempel på en svært bevisst aktør, er Norges Bondelag.
– De kobler seg målrettet på politiske prosesser; de er insidere som noen ganger velger å plassere seg utenfor. Står noe på spill, kan de lage mega-demonstrasjoner med mange kjendiser. Andre ganger deler de ut mat og snakker med forbipasserende.
En helt annerledes aktør er Den ukrainske forening i Norge. Hver dag står de der: en liten gruppe, med ansiktene vendt mot hverandre. De holder store, ukrainske flagg i hendene, mens hundrevis av forbipasserende traver forbi.
Her er trolig motivasjonen mer å møtes og markere støtte til saken, tror Bjørkdahl.
– Mange anser Eidsvolls plass som et sted med en retorisk effekt: de står foran Stortinget og kan nå fram politisk. Men ikke alle tenker slik. En Palestina-gruppe forklarte at ja, de ønsker endring, men formålet med å samles på plassen er først og fremst å møte andre som har venner og familie i Palestina.
Ikke overraskende at folk protesterer i USA
I USA har protestnivået vært høyt i det siste. I 2025 var det over dobbelt så mange demonstrasjoner mot Donald Trump som i det første året av hans forrige presidentperiode. Det viser tall fra Crowd Counting Consortium, et samarbeidsprosjekt mellom Harvard University og University of Connecticut (theguardian.com).
– Det er ikke overraskende at folk i USA protesterer. Der opplever jo veldig mange at systemet har sluttet å fungere. Da nytter det ikke å poste noe på sosiale medier eller skrive en kronikk. Når fascismen brer om seg, må folk ut i gatene og vise seg fram, sier Bjørkdahl.
Naturlig at mange av sakene handler om utlandet
Bjørkdahl tror at nordmenn flest synes mye fungerer. Behovet for å vise muskler overfor makthaverne er ikke enormt.
– Demonstrasjoner er ofte, men ikke alltid, de avmektiges forsøk på å få mer makt. Det kan i noen grad forklare at såpass mange av sakene som opptar Eidsvolls plass berører forhold i utlandet, som Ukraina og Palestina. Her er det snakk om situasjoner preget av langt større avmakt enn den som råder i Norge, sier han.
Men det finnes også politiske saker i Norge der mange opplever at makthaverne ikke tar problemet tilstrekkelig på alvor, legger Bjørkdahl til.
– For eksempel gjør vi gjerne et stort nummer av å være pådriver for klimapolitikk, samtidig som vi er en stor petroleumsnasjon. Det såkalte Klimabrølet som inntok Eidsvolls plass for noen år siden, var etter sigende den største klimamarkeringen i Norge noensinne.
