Sidsel Louise Schaller har over tjue års erfaring som psykolog med seksualitet som spesialfelt. Det inspirerte til doktorgradsavhandlingen: Sexual agency, self-understanding and sexual wellbeing in late adulthood; A qualitative study of how older Norwegian women and men construct meaning of their sexuality in an ageing body, som hun nylig forsvarte for doktorgraden ved Psykologisk institutt ved UiO.
I sin utforsking av eldres forhold til egen seksualitet har Schaller gjort dybdeintervjuer med 32 eldre mellom 65 og 85 år; heterofile, skeive, enslige og par. Hun har også basert seg på flere tidligere studier om temaet.
De eldre blir sjelden spurt om eget seksualliv
– De fleste informantene syntes det var veldig fint å få snakke om hva seksualitet betyr, og hvilken plass det har i livet deres. Det var et tema de sjelden ble spurt om, verken av helsepersonell eller andre, forteller Schaller.
Hun understreker at både helsepersonell og også de som er yngre gjerne går ut fra at sex er noe den eldre generasjonen er ferdig med. De klarer ikke se for seg at så gamle folk faktisk «har seg».
– Mitt utgangspunkt er ikke at seksuallivet til verken eldre eller unge nødvendigvis skal brettes ut i detalj. Men det er viktig å anerkjenne at også 60-, 70- 80- og 90-åringer, for den saks skyld, har sex og at det betyr mye for både den psykiske og fysiske helsa, sier Schaller.
– En fungerende seksualitet kan forebygge både ensomhet og depresjon.
Seksualforskeren understreker at seksualitet for mange er viktig livet ut. At den eldste informanten hennes var 85 var tilfeldig. Det kunne like gjerne vært eldre personer med i utvalget.
Viktig å få vite om bivirkninger av medisiner på seksuallivet
Både som psykolog og som forsker er Schaller opptatt av at seksualundervisning trengs – både i unge og eldre år.
– Om legen ikke forteller eldre pasienter om bivirkninger av enkelte medikamenter for seksualiteten, så gjør de ikke jobben sin. Det er viktig å ha seksuell helse som tema i møte med pasienter i alle aldre. Mange synes fortsatt det er vanskelig å snakke om at de har sex uten at de blir spurt, sier seksualforskeren.
Det gjelder, ifølge henne, særlig hvis legen er mye yngre eller har et annet kjønn. Schaller understreker at de 32 informantene hennes til sammen er en variert gruppe.
– Noen av dem er vokst opp i en tid, der alt med seksualitet var tabu. De måtte finne ut av alt selv, mens de «yngre blant informantene» vokste opp med kvinnefrigjøring og den seksuelle revolusjon og er mer vant til å sette ord på egne ønsker og preferanser. Hvilken bakgrunn og oppvekst den enkelte hadde spilte også inn på kunnskapsnivået og viljen til å utforske egen seksualitet, forteller hun.
Aldri for sent å få et godt seksualliv
Vi treffer Sidsel Louise Schaller på et kontor i Oslo sentrum, der hun har sin psykologpraksis. Den nyslåtte doktoren lyser opp når hun forteller om en av informantene i avhandlingen; en kvinne i 70-årene, som knapt hadde hatt sex siden hun var i femti-årene, for så å gjenoppdage og utforske sin egen seksualitet, fant seg en elsker en kort periode, før hun fornøyd la seksualiteten på hylla igjen etter noen år.
En annen enke ble stormforelsket som 80-åring og opplevde sin første orgasme i høy alder.
– Hennes mannlige partner fortalte at han hadde aldri tidligere hadde opplevd en sånn seksuell nytelse som han fikk med henne, sier Schaller.
Både praksisen som psykolog og arbeidet med avhandlingen har overbevist henne om at det aldri er for sent å få et godt og variert seksualliv.
Sex – så mye mer enn samleie
Som forsker ble Schaller overrasket over hvor snevert mange av informantene og også utenforstående, som helsepersonell, definerte seksualitet.
– Mange mente det de holdt på med ikke kunne kalles sex, om det ikke endte i samleie. Men seksualitet er intimitet og nærhet, fantasier og minner, berøring, kos, gjensidig tilfredsstillelse og også egen tilfredsstillelse gjennom onani. Sex er mangfoldig og langt mer enn penetrering, understreker Schaller.
Hennes studie viser eksempler på at jo større seksuelt repertoar de eldre hadde utviklet tidligere i livet, jo mer tilfredse var de også med seksualiteten sin i eldre år.
– En del av mennene fikk ereksjonsproblemer med alderen, men flere av de som ikke lot seg stoppe av det, rapporterte om nytelse og stor glede av seksuallivet på tross av manglende ereksjon, i tillegg til gleden av intimitet med en partner, forteller seksualforskeren.
Hun understreker at potensmidler, sexleketøy og andre hjelpemidler også ble brukt av noen med god erfaring, men at dette av andre ikke opplevdes som nødvendig for å ha et godt seksualliv som gammel.
Litt forsiktige med å fortelle andre at de har sex
Flere av Schallers informanter fortalte at de gikk litt stille i dørene overfor både venner og egen familie, om at de fortsatt var seksuelt aktive. Flere var redd for reaksjoner; som misunnelse fra jevnaldrende eller avstandtaken fra voksne barn og andre av den yngre generasjon.
Særlig gjaldt dette de eldste informantene blant kvinnene.
– Noen av kvinnene var vokst opp med at man ikke snakket om seksualitet, i hvert fall ikke kvinner. Også som eldre kvinne var det å være opptatt av sex og være seksuelt tilgjengelig noe man ikke skulle vise, forteller Schaller.
Det gikk imidlertid et skille mellom de av informantene hennes som var unge før kvinnefrigjøringen og etter. De som vokste opp under den seksuelle revolusjonen gav inntrykk av å være mer åpne, selv om også de kunne irritere seg over samfunnets negative holdninger til eldres seksualitet
Man kan tenke seg at det å eldes, bli rynkete og få kropper som ikke lenger er stramme kan gå på selvtilliten løs for eldre. Ikke minst i en kultur som dyrker ungdom og det perfekte utseende. Men dette var i liten grad tilfellet med de eldre Schaller snakket med.
– De fleste, både menn og kvinner, var mest opptatt av å fungere fysisk så godt som mulig generelt; å kunne bevege seg og komme seg ut, selv om det for mange fortsatt var sentralt å fungere seksuelt. Det aller viktigste syntes likevel å være opplevelsen av å være ønsket og elsket av sin partner uavhengig av å kunne prestere seksuelt.
Må ikke bli et press
Sidsel Louise Schaller understreker at hennes funn ikke på noen måte betyr at alle eldre bør gå inn for å få et aktivt seksualliv.
– Noen velger av ulike grunner å være trekke seg tilbake fra seksuell aktivitet. Kanskje lever de i et parforhold der partner har seksuelle funksjonsvansker eller en kronisk sykdom og har forsont seg med at det ikke lar seg løse. Eller de lever alene og ønsker verken egensex eller nye partnere som de så må forplikte seg overfor, sier Schaller.
– En del har kanskje heller ikke opplevd tidligere seksualitet som særlig tilfredsstillende, eller til og med ubehagelig og er endelig glade for å slippe. Det er selvsagt avgjørende at eldre heller ikke skal føle et press om å være seksuelt aktiv for å bli sett på som vellykkede.
Schallers anliggende som psykolog og forsker er at vi som samfunn er klar over at mange eldre har sex og at seksuell helse er en viktig del av livet for folk i alle aldre. Og selv om man ikke er seksuelt aktiv i vanlig forstand, har man fortsatt en seksualitet som lever i en.
– Dette er særlig viktig i møte med helsepersonell, eller når man på andre måter blir hjelpetrengende. Det er opp til helsepersonell å bringe temaet på banen. I mitt arbeid som både terapeut og forsker har jeg opplevd at de eldre er svært glade for å bli spurt om og å få lov til å snakke om viktigheten av seksualitet.
